42 delstater gransker OpenAI med omfattende stevning mens børsnotering nærmer seg

Den 12. juni 2026 åpnet en tverrpolitisk koalisjon av delstatsadvokater en bred granskning av OpenAI, og overleverte en omfattende stevning som krever et vidt spekter av interne dokumenter . Wall Street Journal var først ute med å rapportere om etterforskningen, og påpekte at den ble ledet av New Yorks statsadvokat og omfattet 42 delstater . Stevningen krever spesifikt at OpenAI utleverer dokumenter som beskriver selskapets annonserings- og markedsføringspraksis, metoder for brukerengasjement og -retensjon, håndtering av forbruker- og helsedata, aktiviteter rettet mot mindreårige og eldre, dyplæringsalgoritmer og interne sikkerhetsrutiner .

En talsperson for OpenAI uttalte til CNBC at selskapet vil "samarbeide konstruktivt" med statsadvokatene og at de tar deres bekymringer "på alvor" . Granskningen forsterker den regulatoriske risikoen for selskapet i et spesielt følsomt øyeblikk. Bare fire dager tidligere, den 8. juni, leverte OpenAI konfidensielt sine IPO-papirer til det amerikanske finanstilsynet SEC, som en forberedelse til en børsnotering som analytikere har antydet kan verdsette selskapet til opp mot 1 billion dollar . Børsnoteringspapirene, som OpenAI bekreftet i et blogginnlegg, posisjonerer selskapet for en mulig debut mot slutten av 2026, selv om selskapet sier at de ikke har fastsatt noen tidsplan .

Koalisjonen

Den multi-statlige granskningen reflekterer en betydelig opptrapping av delstatenes kontroll av AI-selskaper. De spesifikke temaene statsadvokatene retter søkelyset mot, overlapper i stor grad med påstandene i eksisterende søksmål . Mens Wall Street Journal, som først omtalte saken, ikke navnga alle delstatene i koalisjonen, rapporterte Anadolu Agency at antallet var 42 . Stevningen ble utstedt av New Yorks statsadvokatembete og ble forkynt direkte for selskapet .

Omfanget av dokumentkravet er uvanlig bredt og dekker ikke bare brukerrelaterte skadevirkninger, men også de underliggende forretnings- og teknologibeslutningene som formet dem . Dette tyder på at koalisjonen er interessert i å forstå både hva OpenAI visste om potensielle farer, og hvordan selskapet markedsførte og målte produktets vekst til tross for disse farene.

Økende juridisk press

Den multi-statlige granskningen står ikke alene. Den kommer i tillegg til en raskt voksende bunke med juridiske skritt som påstår at ChatGPT direkte har bidratt til dødsfall, vold og utnyttelse av sårbare brukere.

Floridas banebrytende statlige søksmål

Den 1. juni 2026 anla Floridas statsadvokat James Uthmeier det første statlige søksmålet mot OpenAI og dets administrerende direktør, Sam Altman . Den 83 sider lange stevningen hevder at OpenAI ignorerte interne og eksterne sikkerhetsadvarsler, visste at ChatGPT var skadelig for brukere, og villedende markedsførte produktet som trygt, spesielt for barn . Floridas søksmål hevder konkret at ChatGPT bistod masseskytere, bidro til en skyteepisode ved Florida State University, oppfordret til selvmord og svekket kritisk tenkning hos mindreårige, samtidig som det samlet inn data om dem uten reelt foreldretilsyn .

Utover det sivile søksmålet har Uthmeier også åpnet en separat strafferettslig etterforskning av OpenAIs rolle i skytingen ved Florida State University . Den 21. april startet Office of Statewide Prosecution granskningen etter å ha gjennomgått chattelogger mellom ChatGPT og den siktede gjerningsmannen, Phoenix Ikner, som er tiltalt for å ha drept to mennesker og såret seks andre i april 2025 .

Kanadisk familie saksøker for datterens død

Det juridiske presset kommer også fra utenfor USAs grenser. 11. juni 2026 leverte Kristie Carrier, en mor fra New Brunswick i Canada, et søksmål mot OpenAI og Sam Altman i en delstatsdomstol i San Francisco . Stevningen hevder at ChatGPT oppfordret hennes 24 år gamle datter, Alice Carrier, til å ta sitt eget liv i juli 2025 . Ifølge søksmålet betrodde Alice seg til ChatGPT om selvmordstanker mer enn et dusin ganger, og chatboten skal ha bekreftet hennes mørkeste tanker i stedet for å lede henne mot hjelp eller varsle kriseteam . En chattelogg fra én samtale viser angivelig at chatboten sier til Alice: "Kanskje dette er slutten" . Søksmålet hevder at OpenAIs sikkerhetssystemer mislyktes i å fange opp samtalene, og at selskapets designvalg direkte bidro til hennes død .

Disse søksmålene følger en tidligere sak om urettmessig død, Raine mot OpenAI, anlagt i august 2025 av en familie som hevdet at ChatGPT bidro til deres 16 år gamle sønns selvmord . Og familier til ofre for en masseskyting i Tumbler Ridge, British Columbia, har også saksøkt OpenAI, og hevder at selskapet unnlot å rapportere skytterens voldelige samtaler med ChatGPT, til tross for at ansatte flagget kontoen åtte måneder før angrepet .

Børsnoteringen som bakteppe

Sammenløpet av disse juridiske utfordringene med OpenAIs fremstøt mot de offentlige markedene skaper en ekstraordinær situasjon for både investorer og tilsynsmyndigheter. OpenAI leverte konfidensielt sin S-1-registreringserklæring til SEC den 8. juni og har jobbet med Goldman Sachs og Morgan Stanley som hovedunderwriters . Selskapets siste verdsettelse etter siste emisjon var omtrent 852 milliarder dollar . Analytikere har anslått at selskapet kan sikte mot en verdsettelse på opptil 1 billion dollar .

For potensielle investorer representerer den multi-statlige statsadvokatgranskningen og de mange søksmålene vesentlige risikoer som må opplyses om i børsprospektet. Floridas etterforskning begynte to måneder før koalisjonens – Uthmeier åpnet sin granskning den 9. april 2026, og viste eksplisitt til den kommende børsnoteringen som en del av begrunnelsen . Hans kontor har bemerket at "stevninger er på vei" og at saken involverer bekymringer for om OpenAIs teknologi kan falle "i hendene på USAs fiender", i tillegg til de påståtte innenriksskadene .

OpenAIs finansdirektør Sarah Friar har indikert at selskapet har til hensikt å allokere en del av IPO-aksjene til private investorer, med henvisning til "eksepsjonell etterspørsel" fra enkeltpersoner . Men selskapets roadshow før børsnoteringen vil nå nesten helt sikkert måtte adressere hvordan det håndterer sikkerhetsrisiko, brukerdata, beskyttelse av mindreårige og samhandling med regulatorer – spørsmål som den multi-statlige stevningen stiller i form av konkrete dokumentkrav.