Israel trapper opp offensiven i Libanon – rykker mot Nabatieh

Konflikten mellom Israel og Hizbollah har gått inn i en ny, svært spent fase idet omfattende bakkeoperasjoner, diplomatiske sammenbrudd og en voksende humanitær katastrofe sammenfaller i Sør-Libanon. Midt i juni 2026 startet det israelske forsvaret (IDF) en frisk offensiv mot byen Nabatieh, noe som markerer en ny betydelig opptrapping forbi den strategisk viktige Litani-elven. Fremrykningen kommer kun dager etter at Hizbollah formelt avviste en USA-meklet våpenhvile, og understreker den dype avgrunnen mellom militær handling og politisk løsning. Hjelpeorganisasjoner melder nå om over 3 700 drepte og mer enn én million mennesker på flukt siden fiendtlighetene blusset opp igjen i begynnelsen av mars 2026 .

IDF starter ny bakkeoffensiv mot Nabatieh

Israels forsvar startet en ny bakkeoffensiv natt til 11. juni, med framrykning mot Ali Taher-høyden, Kfar Tibnit og Nabatieh Fawqa i utkanten av byen Nabatieh . Denne operasjonen følger uker med intensivert militær aktivitet, der israelske styrker allerede har tatt kontroll over den strategisk viktige Beaufort-borgen nær Nabatieh og presset seg godt forbi Litani-elven .

Statsminister Benjamin Netanyahu ga ordre om å utdype invasjonen, og den israelske militærkampanjen mot Hizbollah fortsetter med det myndighetene selv beskriver som «full styrke» . Tidlig i juni erklærte IDF området bortenfor Litani-elven som en aktiv kampsone, ødela broer for å forstyrre Hizbollahs bevegelser og sendte ut evakueringsordre for områdene sør for Zahrani-elven . Den utvidede evakueringssonen inkluderer nå byen Nabatieh, som har minst 35 000 innbyggere .

Rapportene fra bakken tegner et dystert bilde. The New York Times beskrev Nabatieh som en forlatt by med tomme gater, butikker som er planket igjen eller skadet av luftangrep, og israelske droner som konstant sirkler over. Den nye frontlinjen er tydelig markert bare noen få kilometer sør for byen .

Økende tapstall mens luftangrepene fortsetter

Til tross for flere våpenhvilekunngjøringer, fortsetter luftangrep og vold å kreve sivile liv i jevnt tempo. Den 11. juni ble minst 11 mennesker drept og over 25 såret i israelske luftangrep over østlige og sørlige Libanon, ifølge libanesiske medier . Separate tellinger oppga dagens dødstall til 12, med angrep mot Nabatieh-distriktet, Tyr-distriktet og Beka-regionen .

I løpet av de 72 timene fram til 12. juni ble minst 14 mennesker drept og nærmere to dusin såret i Sør-Libanon. Blant angrepene traff israelske styrker et sykehus i Tyr for sjette gang på tre måneder, og Røde Kors-ambulansepersonell var blant de sårede . Libanesiske myndigheter melder at det totale dødstallet siden 2. mars har nådd 3 666, med over 11 300 sårede .

FN-soldater i kryssilden

Den ekspanderende konflikten har i økende grad satt personell fra FNs fredsbevarende styrke i Libanon (UNIFIL) i fare. Om morgenen 11. juni slo et angrep ned nær en UNIFIL-logistikkonvoi i landsbyen Harris i sektor vest. To malaysiske fredsbevarende soldater fra Malbatt 850-13 ble lettere skadet, og to FN-kjøretøy ble påført materielle skader .

Forsvarsminister Datuk Seri Mohamed Khaled Nordin bekreftet at skadene var mindre, og FN opplyste at de fredsbevarende soldatenes tilstand var stabil . Hendelsen fant sted omtrent én kilometer vest for FNs posisjon 6-43 i Tibnin, da konvoien var på et rutinemessig etterfyllingsoppdrag til Tyr . UNIFIL har varslet at de vil etterforske hendelsen .

Dette var den andre alvorlige hendelsen som involverte UNIFIL-soldater på under én uke. Den 4. juni døde en serbisk fredsbevarende soldat av kritiske skader han fikk da bombekastergranater traff hans posisjon nær Marjayoun sørøst i Libanon. To andre fredsbevarende soldater ble også såret og fikk behandling ved et UNIFIL-saniteter . Malaysia fordømte de fortsatte angrepene på FN-soldater og kondolerte Serbia .

Diplomatisk sammenbrudd: Hizbollah avviser USA-meklet våpenhvile

Den 3. juni kunngjorde USA at Israel og Libanon var blitt enige om å forlenge den skjøre våpenhvilen og etablere flere «pilot»-sikkerhetssoner inne i Libanon, der Hizbollah-militsen skulle forbys. Avtalen var «betinget av en fullstendig stans» i Hizbollahs ildgivning og evakuering av alle Hizbollahs operatører fra sektoren sør for Litani-elven .

To dager senere avviste Hizbollahs nestleder Naim Qassem formelt avtalen. Han kalte forhandlingene «fåfengte» og «ydmykende» for Libanon og insisterte på en omfattende våpenhvile som inkluderer en full israelsk tilbaketrekning fra libanesisk territorium . Qassems posisjon ble gjentatt av mangeårig parlamentspresident Nabih Berri, en Hizbollah-alliert, som også krevde en full våpenhvile og israelsk tilbaketrekning før Hizbollah trekker seg nord for Litani-elven .

På sin side har Israel sagt at de ikke vil trekke seg ut fra Sør-Libanon . Luftangrepene fortsatte også i timene umiddelbart etter våpenhvilekunngjøringen, og IDF har gjort det klart at militærkampanjen vil fortsette for fullt .

Israel nekter tilbaketrekning – og okkupasjonen vokser

Israel okkuperer nå om lag 2 000 kvadratkilometer av libanesisk territorium, nesten 20 prosent av landet . Inntoget er Israels mest omfattende invasjon i Libanon på over 25 år, og operasjonene strekker seg nå fra Litani-elven til Zahrani-elven . IDF uttaler at operasjonen har som mål å demontere Hizbollahs infrastruktur og forhindre rakettangrep mot nordisraelske lokalsamfunn .

Erobringen av den 900 år gamle Beaufort-borgen nær Nabatieh har blitt et symbolsk midtpunkt i den utvidede operasjonen. Forsvarsminister Israel Katz erklærte at israelske soldater ville forbli i området som en del av en ny «sikkerhetssone» .

En stadig dypere humanitær krise

Den humanitære belastningen av den fornyede konflikten er alvorlig og forverres. Ifølge en ACAPS-rapport publisert 12. juni er over 3 700 mennesker drept siden fiendtlighetene eskalerte tidlig i mars 2026 . Mer enn én million mennesker er drevet på flukt, og landets tilfluktsrom har nådd kapasitetsgrensen. Det overveldende flertallet av de fordrevne sliter med å dekke grunnleggende behov som mat, vann og medisinsk hjelp .

Evakueringsordrene har gradvis flyttet seg nordover, først forbi Litani-elven og nå til Zahrani-elven, og omfatter byen Nabatieh og andre befolkningssentre . Den humanitære tilgangen begrenses av de aktive krigshandlingene og israelsk kontroll over store deler av det sørlige territoriet, noe som vanskeliggjør arbeidet med å nå de mest sårbare gruppene .