De viktigste indirekte klimagassene

Slik varmer de opp planeten – uten å være en drivhusgass i seg selv

Nøkkelen til å forstå disse gassenes klimaeffekt ligger i troposfærisk ozon. I motsetning til det beskyttende ozonlaget i stratosfæren, dannes bakkenært ozon nært jordoverflaten når CO, NOₓ og NMVOC-er reagerer i nærvær av sollys. Dette ozonet fungerer som en kortlevd, men effektiv klimagass.

En NASA-tilknyttet modellstudie beregnet strålingspådrivet (endringen i Jordens energibalanse) fra troposfærisk ozon fra førindustriell tid (1750) til i dag (2010) til 410 mW/m² . Studien fordelte dette pådrivet på følgende måte:

• Metan (CH₄): 44 ± 12 %
• Nitrogenoksider (NOₓ): 31 ± 9 %
• Karbonmonoksid (CO): 15 ± 3 %
• NMVOC: 9 ± 2 %

Dette viser at nær halvparten av ozonets strålingspådriv stammer fra gasser som ikke regnes som direkte klimagasser. Det er denne mekanismen som gjør dem til en betydelig, men oversett klimatrussel.

Til sammenligning har metan alene bidratt med omtrent 0,5 °C til historisk oppvarming, mens CO₂ står for rundt 0,8 °C . Indirekte gasser bidrar altså med omtrent like mye som metan gjorde for bare noen tiår siden – men uten å være en del av de internasjonale klimaforpliktelsene.

Hvorfor er de ikke med i Kyoto-protokollen eller Parisavtalen?

Tilgjengelige kilder gir oss ikke en full juridisk forklaring på hvorfor nettopp disse gassene ble utelatt fra Kyoto-protokollens gasskurv eller Parisavtalens rapporteringssystem. Men funnene peker på et strukturelt problem: Klimaavtaler har tradisjonelt fokusert på direkte, langlivede drivhusgasser som kan måles, rapporteres og verifiseres enkelt .

Kyoto-protokollen omfatter syv direkte drivhusgasser: CO₂, CH₄, N₂O, og F-gasser (HFC, PFC, SF₆, NF₃). Flere land, som Storbritannia, rapporterer likevel frivillig om utslipp av indirekte gasser som NOₓ, CO, NMVOC og svoveldioksid (SO₂) i sine nasjonale utslippsregnskap . Dette viser at kunnskapen om disse gassenes betydning finnes – men den globale reguleringen mangler.

Parisavtalen fastsetter at verden skal begrense oppvarmingen til godt under 2 °C, og helst til 1,5 °C . Dersom opp mot 15 prosent av dagens oppvarming skyldes gasser som står utenfor regulering, kan dette undergrave selve målet.

Reduserer vi disse gassene, får vi rask effekt – både på klima og helse

Fordelen med indirekte klimagasser er at oppvarmingseffekten deres er kortvarig. Mens CO₂ blir værende i atmosfæren i århundrer, brytes bakkenært ozon ned i løpet av uker eller måneder . Kutter vi utslippene i dag, vil ozonnivåene og den tilhørende klimaeffekten avta raskt – en egenskap de deler med metan og svart karbon.

Dette gir tre fordeler:

1. Rask klimagevinst: Fordi ozonpådrivet er kortlevd, kan utslippskutt gi merkbar effekt allerede i løpet av tiåret de gjennomføres . Dette er spesielt verdifullt for å bremse temperaturstigningen på kort sikt, mens omstillingen bort fra fossil energi tar tid.
2. Bedre luftkvalitet: Bakkenært ozon er også en helsefarlig luftforurensning. Å redusere utslipp av NOₓ, CO og NMVOC gir derfor dobbel gevinst – renere luft og mindre oppvarming samtidig.
3. Politisk troverdighet: Dersom verden mener alvor med 1,5-gradersmålet, må alle betydelige klimadrivere tas med i regnskapet. Å ignorere 15 prosent av problemet er dårlig klimapolitikk .

Veien videre: Fra blindsone til handlingsplan

Forskningen bak den nye Science-artikkelen representerer et paradigmeskifte. Den viser at det vitenskapelige grunnlaget for å inkludere indirekte gasser i klimarammeverket nå er solid nok. Neste skritt er at politikere og forhandlere tar dette inn i revisjonene av nasjonale klimabidrag under Parisavtalen, og i rapporteringssystemene til FNs klimapanel (IPCC).

For norske lesere er dette relevant fordi flere av kildene til disse gassene – veitrafikk, skipsfart, olje- og gassinstallasjoner og bruk av løsemidler – er sentrale sektorer i norsk økonomi og klimapolitikk. Tiltak mot NOₓ er allerede på plass gjennom NOₓ-avgiften, men den er først og fremst begrunnet i lokal forurensning. Et sterkere klimagrunnlag kan styrke argumentene for å fase ut disse utslippene raskere.

De viktigste indirekte klimagassene

Slik varmer de opp planeten – uten å være en drivhusgass i seg selv

Nøkkelen til å forstå disse gassenes klimaeffekt ligger i troposfærisk ozon. I motsetning til det beskyttende ozonlaget i stratosfæren, dannes bakkenært ozon nært jordoverflaten når CO, NOₓ og NMVOC-er reagerer i nærvær av sollys. Dette ozonet fungerer som en kortlevd, men effektiv klimagass.

En NASA-tilknyttet modellstudie beregnet strålingspådrivet (endringen i Jordens energibalanse) fra troposfærisk ozon fra førindustriell tid (1750) til i dag (2010) til 410 mW/m² . Studien fordelte dette pådrivet på følgende måte:

• Metan (CH₄): 44 ± 12 %
• Nitrogenoksider (NOₓ): 31 ± 9 %
• Karbonmonoksid (CO): 15 ± 3 %
• NMVOC: 9 ± 2 %

Dette viser at nær halvparten av ozonets strålingspådriv stammer fra gasser som ikke regnes som direkte klimagasser. Det er denne mekanismen som gjør dem til en betydelig, men oversett klimatrussel.

Til sammenligning har metan alene bidratt med omtrent 0,5 °C til historisk oppvarming, mens CO₂ står for rundt 0,8 °C . Indirekte gasser bidrar altså med omtrent like mye som metan gjorde for bare noen tiår siden – men uten å være en del av de internasjonale klimaforpliktelsene.

Hvorfor er de ikke med i Kyoto-protokollen eller Parisavtalen?

Tilgjengelige kilder gir oss ikke en full juridisk forklaring på hvorfor nettopp disse gassene ble utelatt fra Kyoto-protokollens gasskurv eller Parisavtalens rapporteringssystem. Men funnene peker på et strukturelt problem: Klimaavtaler har tradisjonelt fokusert på direkte, langlivede drivhusgasser som kan måles, rapporteres og verifiseres enkelt .

Kyoto-protokollen omfatter syv direkte drivhusgasser: CO₂, CH₄, N₂O, og F-gasser (HFC, PFC, SF₆, NF₃). Flere land, som Storbritannia, rapporterer likevel frivillig om utslipp av indirekte gasser som NOₓ, CO, NMVOC og svoveldioksid (SO₂) i sine nasjonale utslippsregnskap . Dette viser at kunnskapen om disse gassenes betydning finnes – men den globale reguleringen mangler.

Parisavtalen fastsetter at verden skal begrense oppvarmingen til godt under 2 °C, og helst til 1,5 °C . Dersom opp mot 15 prosent av dagens oppvarming skyldes gasser som står utenfor regulering, kan dette undergrave selve målet.

Reduserer vi disse gassene, får vi rask effekt – både på klima og helse

Fordelen med indirekte klimagasser er at oppvarmingseffekten deres er kortvarig. Mens CO₂ blir værende i atmosfæren i århundrer, brytes bakkenært ozon ned i løpet av uker eller måneder . Kutter vi utslippene i dag, vil ozonnivåene og den tilhørende klimaeffekten avta raskt – en egenskap de deler med metan og svart karbon.

Dette gir tre fordeler:

1. Rask klimagevinst: Fordi ozonpådrivet er kortlevd, kan utslippskutt gi merkbar effekt allerede i løpet av tiåret de gjennomføres . Dette er spesielt verdifullt for å bremse temperaturstigningen på kort sikt, mens omstillingen bort fra fossil energi tar tid.
2. Bedre luftkvalitet: Bakkenært ozon er også en helsefarlig luftforurensning. Å redusere utslipp av NOₓ, CO og NMVOC gir derfor dobbel gevinst – renere luft og mindre oppvarming samtidig.
3. Politisk troverdighet: Dersom verden mener alvor med 1,5-gradersmålet, må alle betydelige klimadrivere tas med i regnskapet. Å ignorere 15 prosent av problemet er dårlig klimapolitikk .

Veien videre: Fra blindsone til handlingsplan

Forskningen bak den nye Science-artikkelen representerer et paradigmeskifte. Den viser at det vitenskapelige grunnlaget for å inkludere indirekte gasser i klimarammeverket nå er solid nok. Neste skritt er at politikere og forhandlere tar dette inn i revisjonene av nasjonale klimabidrag under Parisavtalen, og i rapporteringssystemene til FNs klimapanel (IPCC).

For norske lesere er dette relevant fordi flere av kildene til disse gassene – veitrafikk, skipsfart, olje- og gassinstallasjoner og bruk av løsemidler – er sentrale sektorer i norsk økonomi og klimapolitikk. Tiltak mot NOₓ er allerede på plass gjennom NOₓ-avgiften, men den er først og fremst begrunnet i lokal forurensning. Et sterkere klimagrunnlag kan styrke argumentene for å fase ut disse utslippene raskere.