Brent-olje steg over 100 dollar fatet 8. mars og nådde en topp på 126 dollar . USAs energiinformasjonskontor (EIA) anslår at Gulf-landene stengte ned rundt 7,5 millioner fat råoljeproduksjon per dag i mars .

Konsekvensene merkes ikke bare på bensinstasjonen. Dyrere olje øker kostnadene for strøm, transport, flytrafikk, produksjon, sjøfrakt og matvarer – og kan samtidig svekke valutaer og statsbudsjetter.

Dette sier institusjonene

ADB: Begrenset effekt ved kortvarig stenging

Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) vurderte i mars at en konflikt og stenging som varte omtrent én måned, bare ville gi et moderat tilbakeslag for utviklingslandene i Asia – nærmest et midlertidig «dykk» i den årlige BNP-veksten .

ADB advarte samtidig om at en langvarig stenging ville gi betydelig høyere energipriser og forstyrrelser i handelen . Banken hadde, basert på det tilgjengelige materialet, ikke publisert et nytt tallfestet anslag for et langvarig scenario.

IMF: 3,1 prosent global vekst i referansescenarioet

Det internasjonale pengefondet (IMF) legger i sitt referansescenario til grunn en kortvarig konflikt og en økning på 19 prosent i energiprisene i 2026. Selv da anslås global vekst til 3,1 prosent og global konsumprisvekst til 4,4 prosent – et tydelig brudd med den fallende inflasjonen de siste årene .

En lengre stenging av Hormuzstredet, kombinert med mer skade på bore- og raffinerianlegg, kan ifølge IMF utvikle seg til en «stor energikrise» med langt sterkere press på vekst og priser . Stengingen har avskåret tilgangen til rundt 20 prosent av verdens olje- og LNG-forsyning som fraktes sjøveien .

Selv i IMFs referansescenario ventes veksten i regionen Midtøsten, Nord-Afrika og Pakistan (MENAP) å bremse til bare 1,4 prosent i 2026 .

Fitch: Lavere vekstanslag og høyere oljepris

Fitch Ratings kuttet i juni sitt anslag for global vekst i 2026 til 2,4 prosent, 0,2 prosentpoeng lavere enn tidligere. Byrået viste direkte til oljesjokket etter konflikten mellom USA og Iran og den langvarige stengingen av Hormuzstredet .

Fitch har også løftet sine kortsiktige forutsetninger for Brent-prisen. Byrået har signalisert at nye nedjusteringer kan komme dersom tilbudssjokket varer lenger enn en kort periode .

IEA: Forsyningen falt med 10,1 millioner fat per dag

IEA beskriver blokkeringen som den «største forstyrrelsen i historien» for oljeforsyningen . Den globale oljetilførselen falt med 10,1 millioner fat per dag i mars alene . Byrået har også kalt lammelsen i stredet den største trusselen mot global energisikkerhet noensinne .

IEA venter at den globale oljeproduksjonen i gjennomsnitt blir rundt 1,5 millioner fat per dag lavere i 2026 enn i 2025. Det innebærer et utslag på om lag 2,6 millioner fat per dag sammenlignet med prognosen før krigen .

OECD, Wood Mackenzie og Allianz

OECD anslo i sitt økonomiske utsyn fra juni at global vekst vil avta til 2,8 prosent i 2026, fra 3,4 prosent. Dette bygger på en forutsetning om at energiprisene begynner å falle igjen rundt midten av året . Vedvarende skader på skipsfart og energiinfrastruktur vil gi et langt svakere utfall.

I Wood Mackenzies verste scenario kan global BNP-vekst falle under 2 prosent i 2026, med varige økonomiske skader sammenlignet med nivået før krigen. Brent-olje kan i dette scenarioet nærme seg 200 dollar fatet mot slutten av året, selv om den globale oljeetterspørselen faller med 6 millioner fat per dag .

Allianz Research anslår at en stenging på under to måneder kan løfte den gjennomsnittlige inflasjonen i fremvoksende markeder med 0,8–1,0 prosentpoeng. For fremvoksende markeder utenom Kina kan veksten bli minst 0,5 prosentpoeng lavere .

Landene som er mest utsatt

Filippinene: Høyest avhengighet av Gulf-olje

Filippinene henter 96 prosent av oljen sin fra Persiabukta – den høyeste andelen blant de fire landene som omtales her . Det gjør landet svært sårbart for både fysiske leveranseproblemer og prissjokk.

Drivstoffmangel og kraftige prisøkninger har allerede slått inn i transport, skipsfart og matpriser . Det er ikke funnet et separat, tallfestet vekst- eller inflasjonsanslag fra ADB, IMF eller Fitch for Filippinene i materialet. Landets store avhengighet av Gulf-leveranser tilsier likevel en særlig høy risiko for svakere vekst og høyere inflasjon.

Japan: Større importregning og press på yen-kursen

Japan er en stor råoljeimportør fra Gulf-regionen. En langvarig stenging øker landets energiregning, kan forverre handelsunderskuddet og legge press på yen-kursen.

Det foreligger ikke et nytt, separat vekst- eller inflasjonsanslag for Japan fra institusjonene som er omtalt. Sårbarheten er likevel høy fordi landet er nær fullstendig avhengig av importert råolje fra Midtøsten. Oljesjokket kan dermed slå direkte inn i kostnadene for elektrisitet, industri og transport.

Thailand: Dyrere drivstoff gjennom hele økonomien

Thailand får rundt 74 prosent av oljen sin fra Persiabukta . Det er meldt om drivstoffmangel og rasjonering, mens høyere energikostnader har spredd seg til flyreiser, skipsfart, transporttjenester og matvarer .

ICIS rapporterte i april at fallende asiatiske valutaer mot amerikanske dollar, kombinert med oljepris over 100 dollar fatet, rammer ellers motstandsdyktige sørøstasiatiske økonomier hardt – Thailand inkludert .

Det foreligger ikke et separat, tallfestet vekstanslag for Thailand fra ADB, IMF eller Fitch i kildematerialet. Landet er likevel blant de mest eksponerte økonomiene i Sørøst-Asia.

India: Vekstanslaget er allerede kuttet

Fitch reduserte 9. juni anslaget for Indias BNP-vekst i regnskapsåret 2026–27 til 6,4 prosent, fra 6,7 prosent, og viste til at krigen mellom USA og Iran vil bremse aktiviteten i september- og desemberkvartalene .

Allerede i mars anslo Fitch veksten i regnskapsåret 2025–26 til 7,5 prosent, men advarte om at dyrere olje ville bremse veksten i første halvår av 2026–27. Inflasjonen kunne samtidig stige gradvis til 4,5 prosent innen desember 2026 .

India får omtrent 60 prosent av råoljeimporten fra Gulf-regionen. Høyere oljepris kan derfor øke underskuddet på driftsbalansen og forsterke importert inflasjon. Det kan også presse statsfinansene dersom myndighetene må bruke subsidier eller redusere drivstoffavgifter for å dempe belastningen på husholdninger og bedrifter.

De viktigste risikoene for Asia

Inflasjon og dyrere mat

En stenging på to måneder kan løfte inflasjonen i fremvoksende markeder med 0,8–1,0 prosentpoeng . IMF anslår allerede 4,4 prosent global inflasjon i 2026 i et relativt optimistisk referansescenario .

Dyrere drivstoff, gjødsel og frakt gjør det dyrere å produsere og transportere mat. Lavinntektshusholdninger rammes hardest fordi energi og mat utgjør en større del av forbruket deres. IMF har advart om at utviklingsland vil bli rammet uforholdsmessig hardt .

Svakere statsbudsjetter

Myndigheter i oljeimporterende asiatiske land kan bli nødt til å skjerme husholdninger og næringsliv gjennom drivstoffsubsidier eller lavere avgifter. Det kan øke budsjettunderskuddene akkurat når økonomisk vekst og skatteinntekter svekkes.

Valutafall og importert inflasjon

Når asiatiske valutaer faller mot amerikanske dollar, blir olje og andre råvarer dyrere målt i lokal valuta . Dermed forsterkes inflasjonspresset i land som allerede er nettoimportører av energi.

Faren for resesjon

Allianz vurderer at en stenging på mer enn tre måneder vil sette flere fremvoksende økonomier med «trippelunderskudd» – i statsbudsjettet, driftsbalansen og energibalansen – i høy resesjonsrisiko . Wood Mackenzie anslår i sitt verste scenario at global vekst kan falle under 2 prosent .

Prognosene avhenger av én avgjørende faktor

De fleste anslagene som er omtalt, forutsetter at konflikten trappes ned og at trafikken gjennom Hormuzstredet normaliseres rundt midten av 2026. Dersom stengingen fortsetter inn i andre halvår, vil prognosene trolig bli betydelig svakere.

Det gjør varigheten viktigere enn dagens oljepris alene. En kortvarig forstyrrelse kan gi et kraftig, men håndterbart prissjokk. En langvarig stenging kan derimot føre til vedvarende inflasjon, lavere kjøpekraft, større fattigdomsrisiko og langt mindre finanspolitisk handlingsrom i Asia.

Brent-olje steg over 100 dollar fatet 8. mars og nådde en topp på 126 dollar . USAs energiinformasjonskontor (EIA) anslår at Gulf-landene stengte ned rundt 7,5 millioner fat råoljeproduksjon per dag i mars .

Konsekvensene merkes ikke bare på bensinstasjonen. Dyrere olje øker kostnadene for strøm, transport, flytrafikk, produksjon, sjøfrakt og matvarer – og kan samtidig svekke valutaer og statsbudsjetter.

Dette sier institusjonene

ADB: Begrenset effekt ved kortvarig stenging

Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) vurderte i mars at en konflikt og stenging som varte omtrent én måned, bare ville gi et moderat tilbakeslag for utviklingslandene i Asia – nærmest et midlertidig «dykk» i den årlige BNP-veksten .

ADB advarte samtidig om at en langvarig stenging ville gi betydelig høyere energipriser og forstyrrelser i handelen . Banken hadde, basert på det tilgjengelige materialet, ikke publisert et nytt tallfestet anslag for et langvarig scenario.

IMF: 3,1 prosent global vekst i referansescenarioet

Det internasjonale pengefondet (IMF) legger i sitt referansescenario til grunn en kortvarig konflikt og en økning på 19 prosent i energiprisene i 2026. Selv da anslås global vekst til 3,1 prosent og global konsumprisvekst til 4,4 prosent – et tydelig brudd med den fallende inflasjonen de siste årene .

En lengre stenging av Hormuzstredet, kombinert med mer skade på bore- og raffinerianlegg, kan ifølge IMF utvikle seg til en «stor energikrise» med langt sterkere press på vekst og priser . Stengingen har avskåret tilgangen til rundt 20 prosent av verdens olje- og LNG-forsyning som fraktes sjøveien .

Selv i IMFs referansescenario ventes veksten i regionen Midtøsten, Nord-Afrika og Pakistan (MENAP) å bremse til bare 1,4 prosent i 2026 .

Fitch: Lavere vekstanslag og høyere oljepris

Fitch Ratings kuttet i juni sitt anslag for global vekst i 2026 til 2,4 prosent, 0,2 prosentpoeng lavere enn tidligere. Byrået viste direkte til oljesjokket etter konflikten mellom USA og Iran og den langvarige stengingen av Hormuzstredet .

Fitch har også løftet sine kortsiktige forutsetninger for Brent-prisen. Byrået har signalisert at nye nedjusteringer kan komme dersom tilbudssjokket varer lenger enn en kort periode .

IEA: Forsyningen falt med 10,1 millioner fat per dag

IEA beskriver blokkeringen som den «største forstyrrelsen i historien» for oljeforsyningen . Den globale oljetilførselen falt med 10,1 millioner fat per dag i mars alene . Byrået har også kalt lammelsen i stredet den største trusselen mot global energisikkerhet noensinne .

IEA venter at den globale oljeproduksjonen i gjennomsnitt blir rundt 1,5 millioner fat per dag lavere i 2026 enn i 2025. Det innebærer et utslag på om lag 2,6 millioner fat per dag sammenlignet med prognosen før krigen .

OECD, Wood Mackenzie og Allianz

OECD anslo i sitt økonomiske utsyn fra juni at global vekst vil avta til 2,8 prosent i 2026, fra 3,4 prosent. Dette bygger på en forutsetning om at energiprisene begynner å falle igjen rundt midten av året . Vedvarende skader på skipsfart og energiinfrastruktur vil gi et langt svakere utfall.

I Wood Mackenzies verste scenario kan global BNP-vekst falle under 2 prosent i 2026, med varige økonomiske skader sammenlignet med nivået før krigen. Brent-olje kan i dette scenarioet nærme seg 200 dollar fatet mot slutten av året, selv om den globale oljeetterspørselen faller med 6 millioner fat per dag .

Allianz Research anslår at en stenging på under to måneder kan løfte den gjennomsnittlige inflasjonen i fremvoksende markeder med 0,8–1,0 prosentpoeng. For fremvoksende markeder utenom Kina kan veksten bli minst 0,5 prosentpoeng lavere .

Landene som er mest utsatt

Filippinene: Høyest avhengighet av Gulf-olje

Filippinene henter 96 prosent av oljen sin fra Persiabukta – den høyeste andelen blant de fire landene som omtales her . Det gjør landet svært sårbart for både fysiske leveranseproblemer og prissjokk.

Drivstoffmangel og kraftige prisøkninger har allerede slått inn i transport, skipsfart og matpriser . Det er ikke funnet et separat, tallfestet vekst- eller inflasjonsanslag fra ADB, IMF eller Fitch for Filippinene i materialet. Landets store avhengighet av Gulf-leveranser tilsier likevel en særlig høy risiko for svakere vekst og høyere inflasjon.

Japan: Større importregning og press på yen-kursen

Japan er en stor råoljeimportør fra Gulf-regionen. En langvarig stenging øker landets energiregning, kan forverre handelsunderskuddet og legge press på yen-kursen.

Det foreligger ikke et nytt, separat vekst- eller inflasjonsanslag for Japan fra institusjonene som er omtalt. Sårbarheten er likevel høy fordi landet er nær fullstendig avhengig av importert råolje fra Midtøsten. Oljesjokket kan dermed slå direkte inn i kostnadene for elektrisitet, industri og transport.

Thailand: Dyrere drivstoff gjennom hele økonomien

Thailand får rundt 74 prosent av oljen sin fra Persiabukta . Det er meldt om drivstoffmangel og rasjonering, mens høyere energikostnader har spredd seg til flyreiser, skipsfart, transporttjenester og matvarer .

ICIS rapporterte i april at fallende asiatiske valutaer mot amerikanske dollar, kombinert med oljepris over 100 dollar fatet, rammer ellers motstandsdyktige sørøstasiatiske økonomier hardt – Thailand inkludert .

Det foreligger ikke et separat, tallfestet vekstanslag for Thailand fra ADB, IMF eller Fitch i kildematerialet. Landet er likevel blant de mest eksponerte økonomiene i Sørøst-Asia.

India: Vekstanslaget er allerede kuttet

Fitch reduserte 9. juni anslaget for Indias BNP-vekst i regnskapsåret 2026–27 til 6,4 prosent, fra 6,7 prosent, og viste til at krigen mellom USA og Iran vil bremse aktiviteten i september- og desemberkvartalene .

Allerede i mars anslo Fitch veksten i regnskapsåret 2025–26 til 7,5 prosent, men advarte om at dyrere olje ville bremse veksten i første halvår av 2026–27. Inflasjonen kunne samtidig stige gradvis til 4,5 prosent innen desember 2026 .

India får omtrent 60 prosent av råoljeimporten fra Gulf-regionen. Høyere oljepris kan derfor øke underskuddet på driftsbalansen og forsterke importert inflasjon. Det kan også presse statsfinansene dersom myndighetene må bruke subsidier eller redusere drivstoffavgifter for å dempe belastningen på husholdninger og bedrifter.

De viktigste risikoene for Asia

Inflasjon og dyrere mat

En stenging på to måneder kan løfte inflasjonen i fremvoksende markeder med 0,8–1,0 prosentpoeng . IMF anslår allerede 4,4 prosent global inflasjon i 2026 i et relativt optimistisk referansescenario .

Dyrere drivstoff, gjødsel og frakt gjør det dyrere å produsere og transportere mat. Lavinntektshusholdninger rammes hardest fordi energi og mat utgjør en større del av forbruket deres. IMF har advart om at utviklingsland vil bli rammet uforholdsmessig hardt .

Svakere statsbudsjetter

Myndigheter i oljeimporterende asiatiske land kan bli nødt til å skjerme husholdninger og næringsliv gjennom drivstoffsubsidier eller lavere avgifter. Det kan øke budsjettunderskuddene akkurat når økonomisk vekst og skatteinntekter svekkes.

Valutafall og importert inflasjon

Når asiatiske valutaer faller mot amerikanske dollar, blir olje og andre råvarer dyrere målt i lokal valuta . Dermed forsterkes inflasjonspresset i land som allerede er nettoimportører av energi.

Faren for resesjon

Allianz vurderer at en stenging på mer enn tre måneder vil sette flere fremvoksende økonomier med «trippelunderskudd» – i statsbudsjettet, driftsbalansen og energibalansen – i høy resesjonsrisiko . Wood Mackenzie anslår i sitt verste scenario at global vekst kan falle under 2 prosent .

Prognosene avhenger av én avgjørende faktor

De fleste anslagene som er omtalt, forutsetter at konflikten trappes ned og at trafikken gjennom Hormuzstredet normaliseres rundt midten av 2026. Dersom stengingen fortsetter inn i andre halvår, vil prognosene trolig bli betydelig svakere.

Det gjør varigheten viktigere enn dagens oljepris alene. En kortvarig forstyrrelse kan gi et kraftig, men håndterbart prissjokk. En langvarig stenging kan derimot føre til vedvarende inflasjon, lavere kjøpekraft, større fattigdomsrisiko og langt mindre finanspolitisk handlingsrom i Asia.