Nå kan forskere avsløre falske Van Gogh-malerier med fraktalanalyse av 3D-penselstrøk

Kunstautentisering har lenge vært en blanding av ekspertvurderinger, herkomstforskning og vitenskapelige analyser. Nå har et team fra Université Polytechnique Hauts-de-France introdusert et kraftig nytt verktøy inspirert av matematikken bak naturlige former: fraktalgeometri. Deres banebrytende, ikke-invasive metode analyserer den mikroskopiske, tredimensjonale overflateteksturen av et maleri for å skille en ekte Van Gogh fra en dyktig imitasjon. I tester på åtte malerier identifiserte teknikken korrekt en kjent forfalskning – Pløyen – og ga sterk støtte til ektheten av Solnedgang ved Montmajour, et verk som lenge hadde vært omdiskutert .

Slik autentiserer fraktalanalyse penselstrøk

Metoden ser ikke på farge eller komposisjon, men på det fysiske landskapet selve malingen utgjør. Høyoppløselige bilder av maleriets overflate konverteres til detaljerte, tredimensjonale topografiske kart som fanger opp høyden og dybden på hvert enkelt penselstrøk . Deretter kvantifiserer fraktalanalysen overflatens kompleksitet og ruhet på tvers av ulike skalaer. Denne prosessen avslører subtile, konsistente mønstre i kunstnerens penselføring – mønstre så individuelle at de fungerer som en «morfologisk signatur» unik for akkurat den kunstneren . Tenk på det som et fingeravtrykk, bare for hvordan en kunstner beveger hånden.

Teknikken er fullstendig ikke-invasiv og krever hverken fysisk kontakt, prøvetaking av maling eller spesialfotografering utover tilgang til gode høyoppløsningsbilder, noe som gjør den trygg for uvurderlige kunstverk .

Testresultatene: avslørte en forfalskning, bekreftet et mesterverk

Metodens effektivitet ble demonstrert gjennom to nøkkeleksempler :

• Forfalskning identifisert: Pløyen: Denne veldokumenterte forfalskningen ble presentert sammen med autentiske verk. Fraktalanalysen identifiserte det umiddelbart som en klar avviker, der teksturen i penselstrøkene overhodet ikke lignet Van Goghs verifiserte malerier.
• Omdiskutert verk støttet: Solnedgang ved Montmajour: Dette maleriet, som var blitt avvist og diskutert i årevis før det nylig ble autentisert av tradisjonelle eksperter, passet perfekt med Van Goghs kjente arbeider i fraktalanalysen. Testen ga uavhengige, kvantitative bevis som støtter den offisielle attribusjonen.

Den bredere studien analyserte overflatene til åtte Van Gogh-malerier fra hans nederlandske og franske perioder, og bekreftet samstemmig ektheten til det lenge omstridte verket, samtidig som den korrekt utpekte den kjente forfalskningen .

Hvorfor 3D-tekstur er viktigere enn bare et 2D-bilde

Dette arbeidet representerer et stort steg videre fra tidligere matematiske autentiseringsmetoder. Man har tidligere analysert Van Goghs verk digitalt ved hjelp av «geometric tight frame»-stylometri, statistikk over retningsbestemt tekstur fra 2D-bilder, analyse av penselstrøkenes tekstur (texton-analyse), og maskinlæringsklassifisering av kjennetegn ved strøkene .

Det som gjør den nye metoden unik, er fokuset på overflatetopografi – selve det fysiske relieffet i malingen – i stedet for et todimensjonalt bilde av det . Et penselstrøk er ikke bare en form av farge; det er et fysisk spor av kunstnerens håndbevegelse, med en unik profil av høyde, dybde og ruhet som en 2D-analyse ikke fanger opp. Denne topografiske informasjonen gir en fundamentalt annerledes og komplementær datakilde, og fanger den fysiske kinetikken i kunstnerens teknikk .

Et supplement, ikke en erstatning, for menneskelig ekspertise

Forskerne er tydelige på at teknikken er designet for å være et kraftfullt supplement til, og ikke en erstatning for, den nyanserte verdenen av tradisjonell kunstautentisering . Gullstandarden for å fastslå et maleris legitimitet involverer fortsatt en kjede av bevis: undersøkelse av historisk herkomst, arkivdokumenter, lerretet, pigmentene, grunnlaget, signaturen, tilstanden og restaureringshistorikken .

Hovedforsker Francois Berkmans uttalte: «Fraktalanalyse gir oss et målbart fingeravtrykk av en kunstners penselføring uten at vi trenger å ta prøver av eller forstyrre maleriet. Denne tilnærmingen vil ikke erstatte tradisjonell ekspertise, men den forsterker den betydelig» . Ved å legge til et objektivt, målbart lag av overflatetopografianalyse i verktøykassen til kunsthistorikere, kan museer, samlere og auksjonshus komme frem til mer pålitelige konklusjoner, spesielt når dette kombineres med komplementære analyser som kjemisk undersøkelse av pigmenter .