Med gassforsyninger truet, kappes nå land verden over om å bygge ny, egen gasskraftproduksjon for å sikre energisikkerheten. Dette gir direkte utslag i ordrereservene hos de tre store: Siemens Energy, GE Vernova og Mitsubishi Heavy Industries .

Siemens Energy har selv identifisert gjenoppbyggingsbehov i Irak, Ukraina og Syria (opptil 60 GW) som en viktig driver, ved siden av KI-utbygging og utfasing av kullkraft. Iran-konflikten har forsterket dette behovet betraktelig .

KI-boomen alene ville vært nok til rekorder

For å forstå alvoret, er det viktig å se på situasjonen før krigen. Allerede tidlig i 2026 bokførte Siemens Energy rekordmange gassturbinordrer. Planlagt og pågående gasskraftkapasitet i USA har skutt i været, ifølge Global Energy Monitor . I regnskapsåret 2025 nådde selskapets ordreinngang 58,9 milliarder euro, og ordrereserven steg til en rekord på 138 milliarder euro – et tall som senere vokste til 146 milliarder euro i andre kvartal 2026 .

Produksjonskø til 2030-tallet

Denne etterspørselsorkanen har avdekket en enorm flaskehals: produksjonskapasitet. De tre største produsentene har massive leveringsetterslep og råder nå nye prosjektutviklere til å planlegge syv til åtte år frem i tid for å sikre seg turbiner . Ny kapasitet er på vei, men vil neppe løse mangelen raskt. Bransjen står overfor et strukturelt gap mellom tilbud og etterspørsel .

I USA har utviklere allerede endret strategi. Mange sikrer seg turbinreservasjoner år i forveien for å ha en sjanse i det ekstremt trange markedet .

Krigen forandrer de globale energimarkedene

Konsekvensene av Iran-krigen strekker seg langt utover turbinprodusentene. IEA har karakterisert forstyrrelsene som den «største forsyningsforstyrrelsen i det globale oljemarkedets historie», med over 500 millioner fat forstyrret og et underskudd på rundt 20 millioner fat per dag .

De økonomiske ringvirkningene er allerede tydelige. Europeiske gasspriser har steget kraftig, bensinpriser i USA har passert 4 dollar per gallon, og asiatiske skipsfartsrater har skutt i været . Krigen har også utsatt den lenge ventede overfloden av LNG betydelig, ifølge IEA . Samtidig forventes amerikansk industriell gassetterspørsel å holde seg på rekordnivåer minst ut 2027 .

Konklusjon: Siemens Energy mottar et etterspørselsjokk fra to fronter. KI-boomen hadde allerede sprengt produksjonskapasiteten frem mot 2030, og Iran-krigen har tilført geopolitisk drevet hasteetterspørsel når land verden over søker energisikkerhet. Resultatet er en ordrereserve på rekordhøye 146 milliarder euro, leveringstider på mange år, og en strukturell flaskehals ingen produsent kan løse raskt.

Med gassforsyninger truet, kappes nå land verden over om å bygge ny, egen gasskraftproduksjon for å sikre energisikkerheten. Dette gir direkte utslag i ordrereservene hos de tre store: Siemens Energy, GE Vernova og Mitsubishi Heavy Industries .

Siemens Energy har selv identifisert gjenoppbyggingsbehov i Irak, Ukraina og Syria (opptil 60 GW) som en viktig driver, ved siden av KI-utbygging og utfasing av kullkraft. Iran-konflikten har forsterket dette behovet betraktelig .

KI-boomen alene ville vært nok til rekorder

For å forstå alvoret, er det viktig å se på situasjonen før krigen. Allerede tidlig i 2026 bokførte Siemens Energy rekordmange gassturbinordrer. Planlagt og pågående gasskraftkapasitet i USA har skutt i været, ifølge Global Energy Monitor . I regnskapsåret 2025 nådde selskapets ordreinngang 58,9 milliarder euro, og ordrereserven steg til en rekord på 138 milliarder euro – et tall som senere vokste til 146 milliarder euro i andre kvartal 2026 .

Produksjonskø til 2030-tallet

Denne etterspørselsorkanen har avdekket en enorm flaskehals: produksjonskapasitet. De tre største produsentene har massive leveringsetterslep og råder nå nye prosjektutviklere til å planlegge syv til åtte år frem i tid for å sikre seg turbiner . Ny kapasitet er på vei, men vil neppe løse mangelen raskt. Bransjen står overfor et strukturelt gap mellom tilbud og etterspørsel .

I USA har utviklere allerede endret strategi. Mange sikrer seg turbinreservasjoner år i forveien for å ha en sjanse i det ekstremt trange markedet .

Krigen forandrer de globale energimarkedene

Konsekvensene av Iran-krigen strekker seg langt utover turbinprodusentene. IEA har karakterisert forstyrrelsene som den «største forsyningsforstyrrelsen i det globale oljemarkedets historie», med over 500 millioner fat forstyrret og et underskudd på rundt 20 millioner fat per dag .

De økonomiske ringvirkningene er allerede tydelige. Europeiske gasspriser har steget kraftig, bensinpriser i USA har passert 4 dollar per gallon, og asiatiske skipsfartsrater har skutt i været . Krigen har også utsatt den lenge ventede overfloden av LNG betydelig, ifølge IEA . Samtidig forventes amerikansk industriell gassetterspørsel å holde seg på rekordnivåer minst ut 2027 .

Konklusjon: Siemens Energy mottar et etterspørselsjokk fra to fronter. KI-boomen hadde allerede sprengt produksjonskapasiteten frem mot 2030, og Iran-krigen har tilført geopolitisk drevet hasteetterspørsel når land verden over søker energisikkerhet. Resultatet er en ordrereserve på rekordhøye 146 milliarder euro, leveringstider på mange år, og en strukturell flaskehals ingen produsent kan løse raskt.