• Være montert innenfor EU (obligatorisk monteringskrav) .
• Oppfylle et 70 % lokalt innholdskrav for deler og komponenter, eksklusiv batteriet .

Loven har som mål å øke industriens andel av EUs BNP fra ca. 15 % til 20 % innen 2035 .

Toyota: – Reglene er for proteksjonistiske

Den japanske giganten Toyota har offentlig tatt til motmæle mot forslaget. Selskapet advarer om at de nye kravene vil skade investeringer, sysselsetting og regionens konkurransekant . Toyota har spesielt pekt på to sentrale problemer:

• For snevert internasjonalt partnerskap: Toyota mener reglene er for proteksjonistiske og ber om at «utvalgte kritiske partnere – som Storbritannia, Japan og Tyrkia – anerkjennes på samme måte som ‘Made in EU’» . Selskapet frykter at utestenging av disse vil påvirke investeringer og samarbeid negativt.
• Teknologinøytralitet: Toyota, som har satset tungt på hybridteknologi, etterlyser en politikk som ikke utelukkende favoriserer batterielektriske biler, men som holder døren åpen for hybrider, hydrogen og andre teknologier . Også andre japanske produsenter som Honda og Nissan har uttrykt lignende bekymringer om markedsadgang .

Storbritannia og Jaguar Land Rover: En brexit-hodepine

For Jaguar Land Rover (JLR), som produserer kjøretøy i Storbritannia for det europeiske markedet, er IAA-forslaget en særlig bitter pille å svelge. Selskapet frykter at EUs krav om montering og lokalt innhold i praksis diskriminerer britiskproduserte kjøretøy og komponenter etter brexit .

Den britiske bilbransjens interesseorganisasjon, Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT), har kalt forslaget «dypt bekymringsfullt» og advart om at det kan undergrave den årlige handelen mellom Storbritannia og EU på 80 milliarder euro (omtrent 940 milliarder kroner) . Verst tenkelig scenario: Noen analytikere har antydet at Storbritannias største bilfabrikk, tilhørende Nissan i Sunderland, kan bli nødt til å stenge dersom Storbritannia utelukkes fra rammeverket .

Splittelse i industrien

Reaksjonene på IAA spenner vidt. Den europeiske bilindustriens hovedorganisasjon (ACEA) har faktisk avvist å støtte initiativet, blant annet fordi det hersker stor usikkerhet rundt hva som defineres som «europeisk» og hvordan reglene skal håndheves .

Samtidig har de europeiske underleverandørene, representert ved CLEPA, inntatt en helt motsatt posisjon. De presser på for enda høyere lokale innholdskrav – opp mot 75 % – for å beskytte arbeidsplasser og verdiskaping i Europa .

Også innad i EU er det splittelse: Mens Frankrike støtter en proteksjonistisk linje, frykter Tyskland mottiltak fra handelspartnere. Produsenter som Ford, som er avhengige av forsyningskjeder utenfor EU, er også sårbare under lovforslaget .

Fare for handelskrig

Den bredere bekymringen er at EUs nye regler kan utløse gjengjeldelsestiltak fra allierte som Storbritannia, Japan og Sør-Korea, og skape alvorlige forstyrrelser i dypt integrerte globale forsyningskjeder . Det er et scenario som kan undergrave selve målsettingen om å styrke europeisk industri og true de 150 000 arbeidsplassene Kommisjonen selv håper å skape .

• Være montert innenfor EU (obligatorisk monteringskrav) .
• Oppfylle et 70 % lokalt innholdskrav for deler og komponenter, eksklusiv batteriet .

Loven har som mål å øke industriens andel av EUs BNP fra ca. 15 % til 20 % innen 2035 .

Toyota: – Reglene er for proteksjonistiske

Den japanske giganten Toyota har offentlig tatt til motmæle mot forslaget. Selskapet advarer om at de nye kravene vil skade investeringer, sysselsetting og regionens konkurransekant . Toyota har spesielt pekt på to sentrale problemer:

• For snevert internasjonalt partnerskap: Toyota mener reglene er for proteksjonistiske og ber om at «utvalgte kritiske partnere – som Storbritannia, Japan og Tyrkia – anerkjennes på samme måte som ‘Made in EU’» . Selskapet frykter at utestenging av disse vil påvirke investeringer og samarbeid negativt.
• Teknologinøytralitet: Toyota, som har satset tungt på hybridteknologi, etterlyser en politikk som ikke utelukkende favoriserer batterielektriske biler, men som holder døren åpen for hybrider, hydrogen og andre teknologier . Også andre japanske produsenter som Honda og Nissan har uttrykt lignende bekymringer om markedsadgang .

Storbritannia og Jaguar Land Rover: En brexit-hodepine

For Jaguar Land Rover (JLR), som produserer kjøretøy i Storbritannia for det europeiske markedet, er IAA-forslaget en særlig bitter pille å svelge. Selskapet frykter at EUs krav om montering og lokalt innhold i praksis diskriminerer britiskproduserte kjøretøy og komponenter etter brexit .

Den britiske bilbransjens interesseorganisasjon, Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT), har kalt forslaget «dypt bekymringsfullt» og advart om at det kan undergrave den årlige handelen mellom Storbritannia og EU på 80 milliarder euro (omtrent 940 milliarder kroner) . Verst tenkelig scenario: Noen analytikere har antydet at Storbritannias største bilfabrikk, tilhørende Nissan i Sunderland, kan bli nødt til å stenge dersom Storbritannia utelukkes fra rammeverket .

Splittelse i industrien

Reaksjonene på IAA spenner vidt. Den europeiske bilindustriens hovedorganisasjon (ACEA) har faktisk avvist å støtte initiativet, blant annet fordi det hersker stor usikkerhet rundt hva som defineres som «europeisk» og hvordan reglene skal håndheves .

Samtidig har de europeiske underleverandørene, representert ved CLEPA, inntatt en helt motsatt posisjon. De presser på for enda høyere lokale innholdskrav – opp mot 75 % – for å beskytte arbeidsplasser og verdiskaping i Europa .

Også innad i EU er det splittelse: Mens Frankrike støtter en proteksjonistisk linje, frykter Tyskland mottiltak fra handelspartnere. Produsenter som Ford, som er avhengige av forsyningskjeder utenfor EU, er også sårbare under lovforslaget .

Fare for handelskrig

Den bredere bekymringen er at EUs nye regler kan utløse gjengjeldelsestiltak fra allierte som Storbritannia, Japan og Sør-Korea, og skape alvorlige forstyrrelser i dypt integrerte globale forsyningskjeder . Det er et scenario som kan undergrave selve målsettingen om å styrke europeisk industri og true de 150 000 arbeidsplassene Kommisjonen selv håper å skape .