Slik er lånet bygget opp:
Konsortiet av långivere består av fem av verdens største banker:
Amazon oppgir at pengene skal brukes til "generelle selskapsformål", et begrep som analytikere og medier kobler direkte til selskapets massive investeringer i AI .
Det nye lånet kom ikke alene. Bare to dager før – 8. juni 2026 – fullførte Amazon et obligasjonssalg i kanadiske dollar, det største i landets historie. Salget innbrakte C$14 milliarder, tilsvarende omtrent US$10 milliarder (nær 110 milliarder kroner) .
Rekorden var fersk. Bare én måned tidligere hadde Alphabet, Googles morselskap, satt den forrige rekorden med en C$8,5 milliarder obligasjonsemisjon . Amazons tilbud ble nærmest dobbelt overtegnet og tiltrakk seg ordre for rundt C$28 milliarder
.
Totalt hentet Amazon inn rundt 27,5 milliarder dollar – nesten 300 milliarder kroner – bare i juni 2026 alene.
Amazon henter nå inn penger på en måte og i et omfang som ingen andre i Big Tech. Selskapet bruker et bredt spekter av gjeldsinstrumenter for å realisere en investeringsplan på svimlende 200 milliarder dollar i 2026 alene . Dette er tidslinjen for de største trekkene:
Bare i 2026 har Amazon hentet over 60 milliarder dollar i rene obligasjonsmarkedet. Den massive opplåningen er nødvendig for å dekke gapet mellom kontantstrømmen fra driften og den enorme investeringsplanen, et gap så stort at selskapets frie kontantstrøm ventes å bli negativ i år .
Kapittelet om AI har utløst et historisk gjeldsopptak blant verdens største teknologiselskaper. Mens Amazon, Alphabet og Meta alle henter inn milliarder av dollar, er strategiene deres ganske forskjellige .
Meta har også kastet seg ut i den dype enden av gjeldspoolen mot slutten av 2025, da teknologiselskaper samlet utstedte rekordhøye 108,7 milliarder dollar i obligasjoner på bare tre måneder .
Det er flere grunner til at Amazon er i en klasse for seg:
Dette er ingen forbigående trend. Teknologigigantene skifter fra å finansiere vekst gjennom operasjonell kontantstrøm til å basere seg massivt på eksterne gjeldmarkeder . De fem største hyperskaleringsselskapene – Amazon, Alphabet, Meta, Microsoft og Oracle – utstedte i 2025 ny gjeld for 121 milliarder dollar, og deres samlede infrastrukturtilsagn nådde 969 milliarder dollar
.
For 2026 ser bildet slik ut:
Veien videre ser enda mer intens ut. Innen 2027 kan de årlige investeringene nærme seg 1000 milliarder dollar, og den totale gjelden i sektoren kan nå svimlende 1 500 milliarder dollar i løpet av de neste årene . Dette er en gigantisk innsats på at de fremtidige inntektene fra AI-tjenester vil forsvare de enorme infrastrukturkostnadene som nå påløper
.
Comments
0 comments