Amazon tar opp svimlende lån på 189 milliarder kroner for å vinne AI-kappløpet

Amazon har signert en låneavtale på totalt 17,5 milliarder dollar – rundt 189 milliarder norske kroner – med en gruppe banker ledet av Citigroup. Dette er selskapets siste og kanskje mest fleksible grep for å sikre finansiering til den eksplosive veksten innen kunstig intelligens og nettsky-infrastruktur. Lånet ble offentliggjort 10. juni 2026 og er bare den nyeste i en lang rekke av mangemilliardbeløp som teknologigiganten har hentet inn i år .

Detaljene bak lånet på 17,5 milliarder dollar

Låneavtalen er datert 8. juni 2026 og ble kjent gjennom en børsmelding . Det er Citibank N.A. som er administrativ agent for hele fasiliteten .

Slik er lånet bygget opp:

• Struktur: Dette er et såkalt "senior usikret utsatt trekkfasilitet-lån" (delayed-draw term loan). Det betyr at Amazon ikke tar opp hele beløpet på én gang, men kan trekke penger ved behov, på samme måte som en fleksibel kassekreditt .
• Trekkperiode: Amazon har frist til 30. september 2026 med å benytte seg av fasiliteten. Etter dette utløper bankenes lånetilsagn .
• Løpetid: Beløpene som trekkes må betales tilbake innen tre år fra uttaksdato .
• Rente: Renten beregnes basert på en basisrente eller Term SOFR, pluss en margin på opptil 0,875 prosentpoeng .
• Klausuler: Låneavtalen har ingen finansielle klausuler, noe som gir Amazon stor frihet .

Konsortiet av långivere består av fem av verdens største banker:

• Citigroup (hovedtilrettelegger og administrativ agent)
• Bank of America Securities
• JPMorgan Chase
• HSBC
• Wells Fargo

Amazon oppgir at pengene skal brukes til "generelle selskapsformål", et begrep som analytikere og medier kobler direkte til selskapets massive investeringer i AI .

Samtidig finansiering: Et rekordstort obligasjonssalg i Canada

Det nye lånet kom ikke alene. Bare to dager før – 8. juni 2026 – fullførte Amazon et obligasjonssalg i kanadiske dollar, det største i landets historie. Salget innbrakte C$14 milliarder, tilsvarende omtrent US$10 milliarder (nær 110 milliarder kroner) .

Rekorden var fersk. Bare én måned tidligere hadde Alphabet, Googles morselskap, satt den forrige rekorden med en C$8,5 milliarder obligasjonsemisjon . Amazons tilbud ble nærmest dobbelt overtegnet og tiltrakk seg ordre for rundt C$28 milliarder .

Totalt hentet Amazon inn rundt 27,5 milliarder dollar – nesten 300 milliarder kroner – bare i juni 2026 alene.

Amazons finansieringsbonanza i 2026

Amazon henter nå inn penger på en måte og i et omfang som ingen andre i Big Tech. Selskapet bruker et bredt spekter av gjeldsinstrumenter for å realisere en investeringsplan på svimlende 200 milliarder dollar i 2026 alene . Dette er tidslinjen for de største trekkene:

• November 2025: Et obligasjonssalg på 15 milliarder dollar i USA, det første på tre år .
• Mars 2026: Et rekordstort salg på 37 milliarder dollar i USA, med planer om en euro-trinn som kunne ha presset totalen mot 50 milliarder dollar – det største bedriftsobligasjonssalget i historien som ikke er knyttet til et oppkjøp .
• Juni 2026: To giganter på én gang: C$14 milliarder i Canada og lånet på 17,5 milliarder dollar .

Bare i 2026 har Amazon hentet over 60 milliarder dollar i rene obligasjonsmarkedet. Den massive opplåningen er nødvendig for å dekke gapet mellom kontantstrømmen fra driften og den enorme investeringsplanen, et gap så stort at selskapets frie kontantstrøm ventes å bli negativ i år .

Slik sammenlignes Amazon med Alphabet og Meta

Kapittelet om AI har utløst et historisk gjeldsopptak blant verdens største teknologiselskaper. Mens Amazon, Alphabet og Meta alle henter inn milliarder av dollar, er strategiene deres ganske forskjellige .

Alphabet (Google)

Alphabet har satt i gang det største gjeldsfinansieringsprogrammet i selskapets historie :

• November 2025: Sendte inn planer om å hente 17,5 milliarder dollar i USA og 6,5 milliarder euro i Europa .
• Februar 2026: Fullførte et globalt obligasjonssalg som med god margin passerte 30 milliarder dollar, opprinnelig mål var 20 milliarder. Kapitalutgiftene for 2026 ble estimert til mellom 175 og 185 milliarder dollar, nesten en dobling fra året før .
• Mai 2026: Annonserte planer om å hente ytterligere 80 milliarder dollar, fordelt på aksjer og gjeld .

Meta

Meta har også kastet seg ut i den dype enden av gjeldspoolen mot slutten av 2025, da teknologiselskaper samlet utstedte rekordhøye 108,7 milliarder dollar i obligasjoner på bare tre måneder .

• Sent 2025: Gjennomførte et obligasjonssalg på 30 milliarder dollar, det største noensinne, og tiltrakk seg ordre for 120 milliarder dollar .

Amazon skiller seg ut

Det er flere grunner til at Amazon er i en klasse for seg:

• Mangfold av instrumenter: Amazon er det eneste av de tre som har hentet inn penger gjennom både tradisjonelle banklån og globale obligasjonsmarkeder i USA og Canada .
• Investeringsskala: Den årlige investeringsplanen på 200 milliarder dollar er den største enkeltstående AI-satsingen blant hyperskaleringsselskapene .
• Finansieringsvolum: Obligasjonssalget på 37 milliarder dollar i USA er det fjerde største i historien og det største som ikke er knyttet til en fusjon .

Det store bildet: En gjeldsbombe på billioner av dollar

Dette er ingen forbigående trend. Teknologigigantene skifter fra å finansiere vekst gjennom operasjonell kontantstrøm til å basere seg massivt på eksterne gjeldmarkeder . De fem største hyperskaleringsselskapene – Amazon, Alphabet, Meta, Microsoft og Oracle – utstedte i 2025 ny gjeld for 121 milliarder dollar, og deres samlede infrastrukturtilsagn nådde 969 milliarder dollar .

For 2026 ser bildet slik ut:

• De fire store – Amazon, Alphabet, Meta og Microsoft – forventes å bruke rundt 660–700 milliarder dollar på AI-infrastruktur. Det er en økning på 165 % fra 2024 og utgjør en større andel av USAs BNP enn romprogrammet Apollo eller byggingen av det amerikanske motorveisystemet gjorde .
• Barclays-analytikere anslår at obligasjonsutstedelser fra disse selskapene alene vil passere 200 milliarder dollar i år .
• Morgan Stanley anslår at den globale AI-relaterte gjeldsopptaket vil passere 500 milliarder dollar i 2026, og kan nå 570 milliarder dollar .

Veien videre ser enda mer intens ut. Innen 2027 kan de årlige investeringene nærme seg 1000 milliarder dollar, og den totale gjelden i sektoren kan nå svimlende 1 500 milliarder dollar i løpet av de neste årene . Dette er en gigantisk innsats på at de fremtidige inntektene fra AI-tjenester vil forsvare de enorme infrastrukturkostnadene som nå påløper .