OpenAIs 500 milliarder dollars gigaveddemål i Ohio og den globale AI-infrastrukturboomen

Kappløpet om å bygge den fysiske ryggraden for kunstig intelligens produserer nå tall som er vanskelige å fatte. I juni 2026 kom det rapporter om at OpenAI forhandler om å leie et foreslått datasenterområde på hele 10 gigawatt på føderal grunn i delstaten Ohio . Den estimerte kostnaden? Minst 500 milliarder dollar, basert på dagens priser på databrikker, arbeidskraft og strøm – et beløp tilsvarende rundt 5500 milliarder norske kroner . Dette ene prosjektet alene matcher den totale investeringsrammen for Stargate-prosjektet, samarbeidet mellom OpenAI, SoftBank, Oracle og MGX som har som mål å dekke USA med AI-infrastruktur innen 2029 .

Mens forhandlingene i Ohio ennå ikke er sluttført, illustrerer de rapporterte vilkårene hvordan bransjens ambisjoner nå kolliderer med den fysiske virkeligheten. Den foreslåtte avtalen vil gi OpenAI kontroll over utstyret gjennom en 20-årig leieavtale, der husleien først begynner å løpe når anlegget settes i drift . Den første fasen på 800 megawatt forventes ferdigstilt i 2028, en tidsplan som allerede virker stram, gitt utfordringene i strømnettet som beskrives nedenfor .

Stargate-prosjektet brer om seg

Forhandlingene i Ohio skjer på bakgrunn av Stargates bredere utbygging. Prosjektet, som ble lansert i Det hvite hus i januar 2025, har som mål å bygge ut omtrent 10 gigawatt AI-datakapasitet over hele USA i løpet av fire år . Det første anlegget i Abilene, Texas, er allerede operativt på Oracle Cloud Infrastructure og er fylt opp med Nvidias siste GB200-brikker . I september 2025 kunngjorde konsortiet ytterligere fem steder i Texas, New Mexico, Ohio og et ennå ikke avslørt sted i Midtvesten, noe som bringer den totale kapasiteten under utvikling til rundt 7 gigawatt .

Nvidias rolle strekker seg langt utover det å være brikkeleverandør. Brikkeprodusenten er en sentral teknologipartner i Stargate og har en separat avtale med OpenAI verdt 100 milliarder dollar, bestående av både egenkapital og brikker . For anlegget i Ohio spesifikt, viser rapporter at Nvidia er i diskusjoner om å bruke sin egen balanse for å gi finansiell støtte – en ordning som forsterker den økonomiske avhengigheten mellom de som bygger AI-modeller og selskapene som leverer maskinvaren .

Meta satser på India gjennom Reliance

Langt fra USA har Meta gjort sitt første store AI-infrastrukturfremstøt i India. Den 10. juni 2026 kunngjorde selskapet et partnerskap med det indiske industrikonglomeratet Reliance Industries for å bygge sitt første AI-datasenter i landet . Reliance skal bygge et anlegg på 168 megawatt i Jamnagar i delstaten Gujarat – et område som også huser verdens største oljeraffineri på ett enkelt sted – og Meta vil leie kapasiteten for å drive sine produkter og AI-oppgaver .

Denne datasenteravtalen er en del av et bredere samarbeid mellom Reliance og Meta. De to selskapene driver allerede et fellesforetak, Reliance Enterprise Intelligence Ltd., som fokuserer på å bygge Llama-baserte AI-løsninger for indiske bedrifter . Jamnagar-prosjektet gir Meta dedikert kapasitet i et av sine raskest voksende markeder, samtidig som det forankrer Reliance sin omstilling fra energi og detaljhandel til digital infrastruktur .

I et separat prosjekt har Reliance Industries, Brookfield Corporation og Digital Realty forpliktet 11 milliarder dollar til å utvikle 1 gigawatt AI-datakapasitet i delstaten Andhra Pradesh, noe som understreker Indias fremvekst som en ny front i den globale AI-infrastrukturutbyggingen .

Strømnettet er den virkelige flaskehalsen

Til tross for alle investeringskunngjøringene er den største begrensningen for utvidelse av AI-datasentre i økende grad ikke kapital, brikketilgang eller arbeidskraft – men tilgangen på nok strøm fra nettet. Akademiske analyser og bransjeanalyser peker nå på strømforsyning som den primære risikoen for utbyggingstidslinjene .

Omfanget av problemet er dramatisk:

• Det amerikanske strømforbruket nådde et rekordhøyt nivå på 4195 terawattimer i 2025, og etterspørselen fortsetter å stige .
• Datasentre kan stå for 9 % til 12 % av USAs totale strømbehov innen 2030, opp fra rundt 4 % i 2024 .
• Nord-Amerika forventes å konsumere halvparten av det globale strømforbruket fra AI og datasentre innen 2030, ifølge DNVs energiomstillingsrapport .

De største enkeltstående datasenterområdene krever nå mer enn én gigawatt kontinuerlig kraft – nok til å forsyne omtrent 850 000 husstander . Tradisjonelle strømnett er ikke designet for denne typen konsentrert, døgnkontinuerlig industriell belastning. I regioner der AI-klyngene er tettest, opplever nettselskapene allerede harmonisk forvrengning, advarsler om lastreduksjon og nesten-hendelser i nettet .

Konkrete økonomiske konsekvenser begynner å materialisere seg. I fjerde kvartal 2025 la amerikanske datasenterutviklere bare til 25 gigawatt ny kapasitet i prosjektpipelinen – halvparten av tallet fra kvartalet før – fordi nettselskapene ikke kan bygge ut produksjon og overføringskapasitet raskt nok . I PJM Interconnection, som dekker 65 millioner innbyggere fra Midt-Atlanteren til Sørstatene, anslår analytikere en produksjonsmangel på 49 GW innen 2028 – et gap tilsvarende 49 store gasskraftverk . Verdens økonomiske forum har beskrevet nettilkobling som den «strategiske flaskehalsen» for AI-transformasjonen .

Hva dette betyr for AI-investeringer og aksjemarkedet

Kombinasjonen av enorme pengebruk og økende friksjon i strømnettet skaper et tosidig narrativ for investorer.

Bull-case for infrastrukturinvesteringer er fortsatt synlig i de rå tallene. Stargate-prosjektet alene sikter mot 500 milliarder dollar i totale investeringer. SoftBank har forpliktet ytterligere 3 milliarder dollar bare for å bygge om en fabrikk i Ohio som skal produsere utstyr til OpenAIs datasentre . I India strømmer milliarder av dollar inn i AI-datakapasitet gjennom både Meta-Reliance-partnerskapet og konsortiet i Andhra Pradesh.

Risikoen knytter seg til gjennomføringsevnen. Hvis nettselskapene ikke kan koble til nye anlegg i henhold til de lovede tidsplanene, vil det bli vanskeligere å realisere de annonserte investeringsbeløpene . Spørsmålet er ikke om AI trenger mer datakraft – etterspørselen er helt klar – men om den fysiske infrastrukturen kan leveres i det tempoet aksjemarkedene allerede har priset inn.

Denne spenningen endrer hvordan man bør tenke på sektoreksponering:

• Brikkeprodusenter drar nytte av den langsiktige etterspørselen som hyperskala-utbyggingene innebærer. Inntektseffekten på selskapsnivå avhenger imidlertid av at prosjektene faktisk blir operative, ikke bare kunngjort .
• Kraftselskaper og kraftprodusenter blir mer sentrale i AI-investeringstesen, fordi nettilgang – ikke brikketilgjengelighet – er den nye flaskehalsen . Selskaper med eksisterende overføringsinfrastruktur, produksjonskapasitet eller kompetanse på nettilkobling i regioner med høy etterspørsel, kan oppnå en relativ fordel.
• Aktører innen nettilkoblet infrastruktur – de som driver med overføringsutstyr, elektroinstallasjon og nettilknytning – vil trolig få økt oppmerksomhet etter hvert som flaskehalsen flytter seg fra datamaskinvare til kraftleveranse .
• Det indiske markedet får økt synlighet som et sekundært datasenter-knutepunkt. Reliance sin rolle spenner over både Meta-avtalen og konsortiet i Andhra Pradesh, noe som gjør konglomeratet til en direkte eksponering mot indisk AI-infrastruktur .

Nøkkelrisiko å overvåke: Hvis forsinkelser i nettilknytning sprer seg og tidslinjer sklir ut for flere Stargate-lokasjoner eller andre store prosjekter, kan markedet begynne å neddiskontere neste runde med AI-investeringskunngjøringer helt til kraftleveransen viser seg i stand til å absorbere belastningen .