Presset har bare økt. Statsminister Keir Starmer var krystallklar allerede i mai:
«Jeg er helt tydelig på at vi trenger en gjennomgripende endring på dette feltet, og vi kommer til å handle.»
Kort tid etter kunne The Times melde at Starmer ville forby «skadelige» plattformer, samtidig som meldingstjenester som WhatsApp ville få fortsette uforstyrret .
Den 5. juni 2026 leverte den amerikanske ambassaden i London et uvanlig skarpt formelt svar til den britiske høringen. Noen hovedpunker fra innvendingen:
Bakteppet er allerede anstrengt. USAs visepresident J.D. Vance har tidligere uttalt at ytringsfriheten i Storbritannia er «på retrett», og en republikansk kongressrepresentant har omtalt Online Safety Act som «Storbritannias nettsensurlov» .
Svaret fra den britiske teknologiministeren Liz Kendall lot ikke vente på seg:
«Vi lar oss ikke presse. Jeg lytter til britiske foreldre, og vi gjør det vi mener er riktig for barn i dette landet.»
Det hadde likevel ikke vært helt smertefritt i regjeringen internt. Flere av Starmers egne statsråder var først motvillige. Ifølge The i Paper fryktet de å «irritere» Trump og skade forholdet til en administrasjon som har et usedvanlig nært forhold til store teknologikonsern .
Likevel har vinden snudd. Med tverrpolitisk drahjelp fra opposisjonen – deriblant de konservatives leder Kemi Badenoch – står regjeringen nå samlet bak en strengere linje.
Mens et australsk forbud allerede er en realitet, har britene brukt tid på å finjustere sin modell. Slik ser planen ut så langt:
Det store spørsmålet nå er ikke om det kommer et forbud, men hvordan det skal utformes. Vil Det hvite hus trappe opp presset når kunngjøringen er offisiell? Og hvilke tekniske og juridiske utfordringer venter i gjennomføringen? Svarene vil forme ikke bare britiske familiers skjermvaner, men også forholdet mellom to av verdens nærmeste allierte.
Comments
0 comments