Sjefen for Frankrikes sentralbank vil ha Europa løsrevet fra amerikanske betalingsnettverk – ser en gylden mulighet for euroen

Avhengigheten av Visa, Mastercard og Big Tech

Et sentralt poeng for Moulin, og for flere andre toneangivende europeiske økonomer, er den strukturelle sårbarheten i det europeiske betalingssystemet. I 2025 advarte ESB-styremedlem Piero Cipollone om at over 66 prosent av alle korttransaksjoner i eurosonen ble prosessert gjennom internasjonale – hovedsakelig amerikanske – kortnettverk som Visa og Mastercard. For 15 av de 20 eurolandene finnes det i dag ingen nasjonal kredittkortløsning som et alternativ .

En analyse fra Europaparlamentet i juni 2026 beskriver den vedvarende avhengigheten av ikke-europeiske betalingsplattformer som en kritisk svakhet i Unionens finansielle infrastruktur . ESB-president Christine Lagarde har tidligere uttalt at Europa «umiddelbart» må redusere sin avhengighet av de amerikanske kortgigantene .

Moulins argument er tydelig: I en tid preget av økt geopolitisk spenning kan man ikke basere seg på «velviljen fra fremmede» for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner som betalinger. Dette handler om alt fra dagligvarehandel til sikkerhet for at lønninger og pensjoner kan utbetales uavhengig av politiske vinder utenfor Europa .

Den digitale euroen: En motvekt som skal være klar i 2029

Løsningen på denne avhengigheten er ifølge ESB en digital euro – en offentlig, digital versjon av kontanter som alle borgere i eurosonen skal kunne bruke. Prosjektet beveget seg inn i en ny teknisk fase i oktober 2025, og målet er å være teknisk klare for en potensiell utstedelse i løpet av 2029 .

Før pengene kan bli en realitet, må Europaparlamentet og Ministerrådet bli enige om et juridisk rammeverk. Tidsplanen står og faller derfor på politikerne i Brussel. Klarer de å vedta lovverket i løpet av 2026, planlegger ESB en pilotfase med de første transaksjonene allerede i midten av 2027 . De totale utviklingskostnadene frem mot en potensiell lansering anslås til rundt 1,3 milliarder euro .

Politikk og renteheving kaster skygger

Moulins inntreden i ESBs pengepolitiske komité skjer i en spent økonomisk situasjon. Inflasjonen i eurosonen steg til 3,2 prosent i mai 2026, opp fra 3,0 prosent i april og godt over ESBs mål på 2 prosent. Økningen drives i stor grad av høye energipriser som følge av konflikten i Midtøsten .

Dette har skapt en klar forventning i markedet om at ESB vil heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng under rentemøtet i Frankfurt 11. til 12. juni. I veddemålsmarkedet var sannsynligheten for en slik heving på over 97 prosent rett før møtet . Dette vil i så fall være den første rentehevingen siden renten ble satt til 2,00 prosent, og Moulin får dermed en svært aktiv start i sin nye dobbeltrolle .

Veien videre: Politisk handling kreves

Til tross for tekniske fremskritt og retorisk enighet, er veien til reell monetær suverenitet lang. Euroens andel av globale reserver har knapt beveget seg fra nivået den lå på for over 20 år siden, og dollaren opprettholder sin dominerende posisjon .

Moulin er da også klar på at sentralbankene ikke kan gjøre jobben alene. «Politikerne må spille sin rolle,» sa han i talen, og understreket behovet for en felleseuropeisk innsats på tvers av institusjoner og medlemsland . For europeiske forbrukere kan den digitale euroen om noen år bli et helt konkret bevis på et kontinent som forsøker å ta grep om egen skjebne – skjermet fra stormaktenes politiske luner.

Kilder: Den europeiske sentralbanken (ESB), Europaparlamentet, Bloomberg, Reuters, Banque de France