Hver gang en Copilot-agent ber om tilgang til et verktøy, en API, en datakilde eller en arbeidsflyt, vurderer Silverfort hele identitetskonteksten. Deretter returneres en beslutning om handlingen skal tillates eller blokkeres – før den faktisk blir utført .

Dette skiller seg fra tradisjonelle sikkerhetsmodeller som i stor grad bygger på statiske roller eller forsvar rundt nettverksperimeteren. Silverfort beskriver i stedet identitetssikkerhet som et kontrollplan i sanntid, der hver handling agenten forsøker å utføre blir styrt .

Slik fungerer kontrollen i praksis

Integrasjonen bygger særlig på tre mekanismer:

• Tilgangsvurdering i sanntid: Når en Copilot-agent forsøker å utføre en handling, analyserer plattformen forespørselen og håndhever tilgangspolicyen direkte. Uautorisert tilgang stanses før kjøring, i stedet for bare å bli logget i etterkant .
• Kjennskap til hele identitetskjeden: Policy-motoren følger identiteten bak handlingen – personen som startet økten, eventuelle maskinidentiteter og hvor følsom ressursen er. Målet er å skille legitime operasjoner fra handlinger som går lenger enn tilgangen tilsier .
• Håndheving av minste privilegium: Agenten får bare tilgang til dataene og tjenestene den faktisk trenger. For bredt privilegerte tilganger, som ofte gis under utviklingen for å få løsningen til å fungere raskt, kan dermed oppdages og blokkeres i sanntid .

Ron Rasin, sikkerhetssjef i Silverfort, oppsummerer tankegangen slik: «Uten dyp identitetskontekst er det umulig å ta en informert beslutning i sanntid om en agents handling er legitim eller går for langt. Derfor er agentsikkerhet i bunn og grunn et identitetsproblem.»

Agenter gjør mer enn å føre en samtale

Bedrifter tar i bruk agentbasert AI raskere enn mange systemer for identitets- og tilgangsstyring klarer å følge opp. Microsoft opplyser at over 80 prosent av Fortune 500-selskapene tar i bruk aktive agenter bygget med lavkodeverktøy, mens 29 prosent av de ansatte allerede bruker uautoriserte AI-agenter i arbeidssammenheng . Tallene peker mot en angrepsflate som vokser raskere enn virksomhetenes styring og kontroll.

Den sentrale risikoen har også endret seg. Tidlige bekymringer rundt AI handlet først og fremst om innholdssikkerhet – hallusinasjoner, skjevhet og skadelig innhold. Agentbasert AI introduserer et mer krevende spørsmål: Hvem får tilgang til hva?

Disse agentene autentiserer seg, henter virksomhetsdata, setter i gang arbeidsflyter og samhandler med systemer både i skyen og lokalt . En feilkonfigurert agent med omfattende tillatelser kan derfor bli en direkte vei til datalekkasje eller eskalering av privilegier.

«Utviklerens dilemma»

Silverfort beskriver også et problem selskapet kaller «utviklerens dilemma». Forretningsavdelinger som bygger agenter i Copilot Studio, gir dem ofte brede administratorrettigheter under utviklingen for å få løsningen til å fungere raskt. Disse overprivilegerte tilgangene kan bli med videre inn i produksjon.

Resultatet er varige og lite kontrollerte tilgangsveier som tradisjonelle IAM-verktøy – systemer for identitets- og tilgangsstyring – ikke nødvendigvis er utviklet for å håndtere .

Tradisjonelle identitetssystemer med passord, flerfaktorautentisering og statisk rollebasert tilgangskontroll ble i hovedsak laget for mennesker som logger inn og ut i forutsigbare økter. AI-agenter opererer annerledes: De kaller API-er, tar i bruk maskinidentiteter og handler på vegne av flere brukere i rask rekkefølge .

En del av en større utvikling

Integrasjonen med Copilot Studio inngår i en bredere bransjebevegelse der identitet skal fungere som kontrollpunkt for agentbasert AI. Silverfort arbeider også med en tilsvarende integrasjon mot Google Clouds Agent Gateway. Der er hovedvekten synlighet og håndheving når agenter kommuniserer med API-er og eksterne verktøy .

Microsoft har på sin side introdusert flere sikkerhetsfunksjoner i Copilot Studio, blant annet Federated Identity Credentials, som fjerner behovet for lagrede hemmeligheter, samt IT-kontroller som kan blokkere risikable egendefinerte agenter .

Silverforts løsning skiller seg likevel ut ved at beslutningen tas direkte i agentens arbeidsflyt, i stedet for at sikkerheten i hovedsak administreres utenfra.

For sikkerhetsteam blir det praktiske spørsmålet derfor enkelt å formulere: Kan plattformen kontrollere hver eneste handling en agent utfører, med et komplett bilde av hvem som egentlig står bak handlingen – før handlingen fullføres?

Silverforts svar er at kontrollen må skje direkte, i sanntid og før tilgangen gis. Ikke først etter at skaden har skjedd.

Hver gang en Copilot-agent ber om tilgang til et verktøy, en API, en datakilde eller en arbeidsflyt, vurderer Silverfort hele identitetskonteksten. Deretter returneres en beslutning om handlingen skal tillates eller blokkeres – før den faktisk blir utført .

Dette skiller seg fra tradisjonelle sikkerhetsmodeller som i stor grad bygger på statiske roller eller forsvar rundt nettverksperimeteren. Silverfort beskriver i stedet identitetssikkerhet som et kontrollplan i sanntid, der hver handling agenten forsøker å utføre blir styrt .

Slik fungerer kontrollen i praksis

Integrasjonen bygger særlig på tre mekanismer:

• Tilgangsvurdering i sanntid: Når en Copilot-agent forsøker å utføre en handling, analyserer plattformen forespørselen og håndhever tilgangspolicyen direkte. Uautorisert tilgang stanses før kjøring, i stedet for bare å bli logget i etterkant .
• Kjennskap til hele identitetskjeden: Policy-motoren følger identiteten bak handlingen – personen som startet økten, eventuelle maskinidentiteter og hvor følsom ressursen er. Målet er å skille legitime operasjoner fra handlinger som går lenger enn tilgangen tilsier .
• Håndheving av minste privilegium: Agenten får bare tilgang til dataene og tjenestene den faktisk trenger. For bredt privilegerte tilganger, som ofte gis under utviklingen for å få løsningen til å fungere raskt, kan dermed oppdages og blokkeres i sanntid .

Ron Rasin, sikkerhetssjef i Silverfort, oppsummerer tankegangen slik: «Uten dyp identitetskontekst er det umulig å ta en informert beslutning i sanntid om en agents handling er legitim eller går for langt. Derfor er agentsikkerhet i bunn og grunn et identitetsproblem.»

Agenter gjør mer enn å føre en samtale

Bedrifter tar i bruk agentbasert AI raskere enn mange systemer for identitets- og tilgangsstyring klarer å følge opp. Microsoft opplyser at over 80 prosent av Fortune 500-selskapene tar i bruk aktive agenter bygget med lavkodeverktøy, mens 29 prosent av de ansatte allerede bruker uautoriserte AI-agenter i arbeidssammenheng . Tallene peker mot en angrepsflate som vokser raskere enn virksomhetenes styring og kontroll.

Den sentrale risikoen har også endret seg. Tidlige bekymringer rundt AI handlet først og fremst om innholdssikkerhet – hallusinasjoner, skjevhet og skadelig innhold. Agentbasert AI introduserer et mer krevende spørsmål: Hvem får tilgang til hva?

Disse agentene autentiserer seg, henter virksomhetsdata, setter i gang arbeidsflyter og samhandler med systemer både i skyen og lokalt . En feilkonfigurert agent med omfattende tillatelser kan derfor bli en direkte vei til datalekkasje eller eskalering av privilegier.

«Utviklerens dilemma»

Silverfort beskriver også et problem selskapet kaller «utviklerens dilemma». Forretningsavdelinger som bygger agenter i Copilot Studio, gir dem ofte brede administratorrettigheter under utviklingen for å få løsningen til å fungere raskt. Disse overprivilegerte tilgangene kan bli med videre inn i produksjon.

Resultatet er varige og lite kontrollerte tilgangsveier som tradisjonelle IAM-verktøy – systemer for identitets- og tilgangsstyring – ikke nødvendigvis er utviklet for å håndtere .

Tradisjonelle identitetssystemer med passord, flerfaktorautentisering og statisk rollebasert tilgangskontroll ble i hovedsak laget for mennesker som logger inn og ut i forutsigbare økter. AI-agenter opererer annerledes: De kaller API-er, tar i bruk maskinidentiteter og handler på vegne av flere brukere i rask rekkefølge .

En del av en større utvikling

Integrasjonen med Copilot Studio inngår i en bredere bransjebevegelse der identitet skal fungere som kontrollpunkt for agentbasert AI. Silverfort arbeider også med en tilsvarende integrasjon mot Google Clouds Agent Gateway. Der er hovedvekten synlighet og håndheving når agenter kommuniserer med API-er og eksterne verktøy .

Microsoft har på sin side introdusert flere sikkerhetsfunksjoner i Copilot Studio, blant annet Federated Identity Credentials, som fjerner behovet for lagrede hemmeligheter, samt IT-kontroller som kan blokkere risikable egendefinerte agenter .

Silverforts løsning skiller seg likevel ut ved at beslutningen tas direkte i agentens arbeidsflyt, i stedet for at sikkerheten i hovedsak administreres utenfra.

For sikkerhetsteam blir det praktiske spørsmålet derfor enkelt å formulere: Kan plattformen kontrollere hver eneste handling en agent utfører, med et komplett bilde av hvem som egentlig står bak handlingen – før handlingen fullføres?

Silverforts svar er at kontrollen må skje direkte, i sanntid og før tilgangen gis. Ikke først etter at skaden har skjedd.