Hvorfor JPMorgan og Pictet går mot strømmen før ECBs skjebnemøte

Foran Den europeiske sentralbankens (ESB) rentemøte 11. juni har to kapitalforvaltningsgiganter inntatt en tydelig kontrær posisjon. JPMorgan Asset Management mener en eventuell renteheving blir "one and done" – altså en enkeltstående heving uten oppfølging – mens Pictet Asset Management og deres meningsfelle Carmignac argumenterer for at ESB burde la renten stå i ro. Dette strider mot markedets forventning om opptil tre hevinger innen utgangen av året .

De kontrarære synspunktene

• JPMorgan Asset Management (én og ferdig): Kapitalforvalteren mener den svake økonomiske veksten i eurosonen tvinger ESB til å handle varsomt. En renteheving i juni blir et symbolsk grep for å vise handlekraft i møte med inflasjonen, men den skjøre veksten gjør at sentralbanken ikke kan stramme inn ytterligere. Zara Nokes, global markedsanalytiker i JPMorgan AM, påpeker at sentralbanken trolig vil handle for å signalisere årvåkenhet, men at den svake veksten legger en effektiv demper på videre hevinger .

• Pictet Asset Management (full pause): Sjefstrateg Luca Paolini er enda mer bastant: "Markedet forventer tre hevinger – de kommer sannsynligvis til å gjøre én, bare for å vise at 'vi følger med på inflasjonstallene'. Den europeiske økonomien tar seg ikke opp" . Både Pictet og Carmignac mener det er fullt forsvarlig for ESB å holde renten i ro fremfor å heve den i det hele tatt .

Hvorfor bare én heving? De økonomiske argumentene

Den røde tråden i den kontrarære tankegangen er at vekstbildet i eurosonen er for svakt til å tåle en serie rentehevinger. Dagens inflasjonsbilde er ikke drevet av overopphetet etterspørsel, men av et energisjokk på tilbudssiden. En renteheving kan dempe etterspørselen, men den kan ikke fylle opp oljelagre eller løse geopolitiske floker.

• Svak vekst: ESBs egne anslag viser en BNP-vekst på bare 0,9 % i 2026 . Når veksten allerede er svak, risikerer aggressive rentehevinger å kvele økonomien fullstendig.
• Tilbudssidedrevet inflasjon: Inflasjonen, som steg til 3 % i april for første gang siden 2023, skyldes i overveldende grad høyere energipriser etter Iran-konflikten . Når oljeprisen presses opp av krig og forsyningslinjer brytes, er dette en klassisk stagflasjonsimpuls – høyere priser og samtidig lavere vekst. Slike prissjokk har historisk vist seg å være midlertidige.
• Historiske tabber som skremsel: ESB hevet renten i 2008, rett før finanskrisen slo inn for fullt, og igjen i 2011, midt i den europeiske gjeldskrisen. Begge gangene måtte hevingene raskt reverseres. Disse "for tidlige innstrammingene" fungerer som et skremmebilde for dem som nå argumenterer for én og ferdig .

Geopolitikk: Krigen som forstyrret alt

Konflikten i Midtøsten, spesielt knyttet til Iran, har sendt oljeprisen til flerårige høyder og skapt industrielle flaskehalser . Resultatet er en tilbudssidesjokk-drevet inflasjon, kombinert med usikkerhet som rammer bedrifters investeringsvilje og forbrukernes tillit. Den kontrarære leiren tror dette prispresset vil avta når den geopolitiske situasjonen normaliserer seg, og at ESB derfor bør se gjennom den midlertidige prisoppgangen – ikke stramme inn med full kraft.

Hva markedet tror – og hvorfor kontrære ser en mulighet

Per tidlig juni priset markedet inn rundt 90 % sannsynlighet for en renteheving på 0,25 prosentpoeng i juni, og totalt 75 basispunkter (tre hevinger) innen årsslutt . En undersøkelse fra Bloomberg i mai viste at et flertall av økonomene ventet to hevinger i år .

Det er her det kontrarære spillet blir interessant. Hvis JPMorgan AM og Pictet får rett, vil markedet måtte prise ut de forventede ekstrahevingene. Det betyr fallende renter og oppgang i europeiske obligasjonskurser. For investorer som tør å satse mot konsensus, ligger det en potensiell gevinst i obligasjonsmarkedet. Parallelt har JPMorgan-strateger på aksjesiden påpekt at aksjemarkedene har overpriset risikoen for rentehevinger, noe som kan gi et comeback for defensive sektorer som dagligvarer og kraftforsyning .

ESB står overfor et klassisk dilemma: handle for å vise styrke i kampen mot inflasjon, eller erkjenne at redskapene deres er sløve mot et energidrevet prissjokk. De kontrarære stemmene minner om at i krisetider kan den modigste beslutningen være å sitte stille i båten – eller i det minste bare ro én gang.