I kjernen er dette et forsøk på å binde opp europeisk-ledet støtte i en situasjon der amerikansk militærhjelp nesten har fordampet. Det har også som mål å løse et vedvarende problem: hvor vanskelig det er å spore om allierte faktisk leverer på det de lover.

Hva milliardbeløpet faktisk skal dekke

Ifølge rapportene er ikke 70 milliarder euro bare «nye penger». Omtrent 30 milliarder av totalen skal komme fra EUs tidligere godkjente låneprogram på 90 milliarder euro for Ukraina i perioden 2026–2027 . Dette lånet, som EU-lederne ble enige om i desember 2025, er utformet slik at Ukraina først skal betale det tilbake når landet mottar krigserstatninger fra Russland .

Den resterende delen vil trolig måtte komme gjennom nye, bilaterale forpliktelser fra NATO-landene, men det er foreløpig ingen endelig fordeling . Det som er sikkert, er at dette kommer på toppen av Tysklands allerede massive bilaterale bistand. Per februar 2026 hadde Berlin forpliktet eller øremerket rundt 55,5 milliarder euro i militær støtte og omtrent 41 milliarder i sivil støtte. Det gjør landet til Ukrainas klart største bidragsyter .

Denne lagdelingen av finansieringsstrømmer – EU-lån, nasjonale budsjetter og en felles NATO-forpliktelse – har skapt noe forvirring. NATOs generalsekretær Mark Rutte lovet tidligere i 2026 at allierte skulle gi 60 milliarder dollar i militær støtte i år, i tillegg til EU-lånet . Hvordan det løftet forholder seg til det nye forslaget på 70 milliarder euro, er fortsatt uklart.

En ny «strengere hånd» med pengene

Et av forslagets mer konkrete elementer er en plan for å styrke det eksisterende Prioritised Ukraine Requirements List (PURL) med en ny åpenhetsmekanisme .

PURL er allerede et operativt NATO-system. Kort fortalt fungerer det slik: NATOs øverste allierte sjef i Europa (SACEUR) identifiserer nøyaktig hvilket amerikansk-produsert utstyr og ammunisjon Ukraina trenger mest akutt. Deretter kan europeiske allierte finansiere innkjøpet av dette fra USA . Tyskland bidro alene med 500 millioner dollar til en PURL-pakke i august 2025, og la på ytterligere 150 millioner euro i november samme år .

Det nye forslaget skal etter planen utvide PURLs virkeområde og formalisere hvordan bidrag beregnes, spores og rapporteres internt i NATO. Målet er en «mer rettferdig byrdefordeling» og å gjøre det vanskeligere for land å love mer enn de holder, ifølge diplomatene .

Forhandlinger i tidlig fase

Forslaget er fortsatt på et forberedende stadium. Det ble sendt rundt i NATO i mai 2026, og medlemslandene diskuterer det nå i forkant av toppmøtet i juli. Ingen endelig tekst er vedtatt, og NATO-uttalelser har så langt vært nøkterne og diplomatiske: «Det pågår diskusjoner om hvordan vi kan videreføre NATOs sterke støtte til Ukraina» .

Dette betyr at tallet på 70 milliarder euro kan endre seg betydelig før et eventuelt vedtak. Tidligere er tall fra lignende forhandlinger blitt nedjustert, eller ompakket til å inkludere allerede inngåtte forpliktelser. Det skjedde blant annet med minimumsrammen på 40 milliarder euro som ble avtalt på toppmøtet i Washington i 2024 .

Hvorfor akkurat nå? Et skifte i maktbalansen

Det tyske forslaget kommer i en tid med store endringer i hvordan krigen i Ukraina finansieres.

USA har trukket seg ut. Under Trump-administrasjonen har nye, amerikanske bevilgninger til militærhjelp nesten opphørt. De amerikanske bidragene falt med omtrent 99 prosent i 2025 sammenlignet med tidligere år . Selv om tidligere godkjente midler fra Biden-tiden fortsatt flyter, er det ikke vedtatt nye, store pakker, og strømmene ventes å avta kraftig i løpet av slutten av 2027 .

Europa har måttet kompensere. Ifølge Kiel-instituttets «Ukraine Support Tracker» økte den europeiske militærstøtten med hele 67 prosent i 2025, med Tyskland, Storbritannia, Norge, Sverige, Danmark og Nederland som den mest aktive kjernen . Tyskland alene bevilget 9 milliarder euro i militærhjelp i 2025 – en økning på rundt 130 prosent over snittet de tre foregående årene – og forpliktet seg til ytterligere 4,2 milliarder bare i mars og april 2026, hovedsakelig til luftvern og droner .

Men gapet er fremdeles enormt. Den amerikanske tenketanken CSIS anslår at for å matche USAs tidligere støttenivå, må Europa nesten doble sin årlige bistand til om lag 82 milliarder euro . Dessuten er bistanden uforutsigbar. Etter en rekordsterk første halvdel av 2025, falt nye tildelinger av europeisk militærhjelp til bare 4,2 milliarder euro i andre halvår – altfor lite til å veie opp for USAs fravær .

Ukrainas ønskeliste: Ambassadørens fire hovedkrav

Ukrainas ambassadør til NATO, Alyona Getmanchuk, har vært krystallklar på hva Kyiv trenger fra enhver ny finansieringsplan. I samtaler med medier har hun dratt frem fire ikke-forhandlingsbare prioriteringer :

1. Luftvern. Dette er det mest akutte behovet. Getmanchuk vil ha midler gjennom PURL-mekanismen spesifikt til Patriot-missilsystemer og annen luftvernammunisjon. Ukraina trenger ifølge egne anslag amerikanske våpen for 15 milliarder dollar bare gjennom PURL i 2026, i all hovedsak til luftvern .
2. Innenlandsk forsvarsproduksjon. Ambassadøren ber om investeringer i Ukrainas egen industri for å bygge en bærekraftig, langsiktig forsyningslinje, fremfor fullstendig avhengighet av import.
3. Storskala droneproduksjon. Ukraina hevder det har kapasitet til å produsere opp mot 20 millioner droner årlig – alt fra interceptorer til FPV-angrepsdroner og systemer for dype angrep – men mangler akutt finansiering for å realisere dette .
4. Langtrekkende ammunisjon. Hun ber om finansiering til tusenvis av langtrekkende missiler fra ukrainsk produksjon, samt fortsatt tilførsel av 155mm artillerigranater og annen konvensjonell ammunisjon .

Getmanchuk har også advart de allierte mot å bruke fredsforhandlinger som påskudd for å senke tempoet. «Tvert imot, vi forventer kunngjøringer om å akselerere og øke støtten,» uttalte hun i desember 2025 .

Foreløpig er det tyske forslaget på 70 milliarder euro et åpningstrekk i en raskt utviklende forhandlingsprosess. Hva den endelige prislappen blir, og hvor mye som faktisk representerer nye penger, vil først bli klart når NATOs ledere møtes i Ankara.

I kjernen er dette et forsøk på å binde opp europeisk-ledet støtte i en situasjon der amerikansk militærhjelp nesten har fordampet. Det har også som mål å løse et vedvarende problem: hvor vanskelig det er å spore om allierte faktisk leverer på det de lover.

Hva milliardbeløpet faktisk skal dekke

Ifølge rapportene er ikke 70 milliarder euro bare «nye penger». Omtrent 30 milliarder av totalen skal komme fra EUs tidligere godkjente låneprogram på 90 milliarder euro for Ukraina i perioden 2026–2027 . Dette lånet, som EU-lederne ble enige om i desember 2025, er utformet slik at Ukraina først skal betale det tilbake når landet mottar krigserstatninger fra Russland .

Den resterende delen vil trolig måtte komme gjennom nye, bilaterale forpliktelser fra NATO-landene, men det er foreløpig ingen endelig fordeling . Det som er sikkert, er at dette kommer på toppen av Tysklands allerede massive bilaterale bistand. Per februar 2026 hadde Berlin forpliktet eller øremerket rundt 55,5 milliarder euro i militær støtte og omtrent 41 milliarder i sivil støtte. Det gjør landet til Ukrainas klart største bidragsyter .

Denne lagdelingen av finansieringsstrømmer – EU-lån, nasjonale budsjetter og en felles NATO-forpliktelse – har skapt noe forvirring. NATOs generalsekretær Mark Rutte lovet tidligere i 2026 at allierte skulle gi 60 milliarder dollar i militær støtte i år, i tillegg til EU-lånet . Hvordan det løftet forholder seg til det nye forslaget på 70 milliarder euro, er fortsatt uklart.

En ny «strengere hånd» med pengene

Et av forslagets mer konkrete elementer er en plan for å styrke det eksisterende Prioritised Ukraine Requirements List (PURL) med en ny åpenhetsmekanisme .

PURL er allerede et operativt NATO-system. Kort fortalt fungerer det slik: NATOs øverste allierte sjef i Europa (SACEUR) identifiserer nøyaktig hvilket amerikansk-produsert utstyr og ammunisjon Ukraina trenger mest akutt. Deretter kan europeiske allierte finansiere innkjøpet av dette fra USA . Tyskland bidro alene med 500 millioner dollar til en PURL-pakke i august 2025, og la på ytterligere 150 millioner euro i november samme år .

Det nye forslaget skal etter planen utvide PURLs virkeområde og formalisere hvordan bidrag beregnes, spores og rapporteres internt i NATO. Målet er en «mer rettferdig byrdefordeling» og å gjøre det vanskeligere for land å love mer enn de holder, ifølge diplomatene .

Forhandlinger i tidlig fase

Forslaget er fortsatt på et forberedende stadium. Det ble sendt rundt i NATO i mai 2026, og medlemslandene diskuterer det nå i forkant av toppmøtet i juli. Ingen endelig tekst er vedtatt, og NATO-uttalelser har så langt vært nøkterne og diplomatiske: «Det pågår diskusjoner om hvordan vi kan videreføre NATOs sterke støtte til Ukraina» .

Dette betyr at tallet på 70 milliarder euro kan endre seg betydelig før et eventuelt vedtak. Tidligere er tall fra lignende forhandlinger blitt nedjustert, eller ompakket til å inkludere allerede inngåtte forpliktelser. Det skjedde blant annet med minimumsrammen på 40 milliarder euro som ble avtalt på toppmøtet i Washington i 2024 .

Hvorfor akkurat nå? Et skifte i maktbalansen

Det tyske forslaget kommer i en tid med store endringer i hvordan krigen i Ukraina finansieres.

USA har trukket seg ut. Under Trump-administrasjonen har nye, amerikanske bevilgninger til militærhjelp nesten opphørt. De amerikanske bidragene falt med omtrent 99 prosent i 2025 sammenlignet med tidligere år . Selv om tidligere godkjente midler fra Biden-tiden fortsatt flyter, er det ikke vedtatt nye, store pakker, og strømmene ventes å avta kraftig i løpet av slutten av 2027 .

Europa har måttet kompensere. Ifølge Kiel-instituttets «Ukraine Support Tracker» økte den europeiske militærstøtten med hele 67 prosent i 2025, med Tyskland, Storbritannia, Norge, Sverige, Danmark og Nederland som den mest aktive kjernen . Tyskland alene bevilget 9 milliarder euro i militærhjelp i 2025 – en økning på rundt 130 prosent over snittet de tre foregående årene – og forpliktet seg til ytterligere 4,2 milliarder bare i mars og april 2026, hovedsakelig til luftvern og droner .

Men gapet er fremdeles enormt. Den amerikanske tenketanken CSIS anslår at for å matche USAs tidligere støttenivå, må Europa nesten doble sin årlige bistand til om lag 82 milliarder euro . Dessuten er bistanden uforutsigbar. Etter en rekordsterk første halvdel av 2025, falt nye tildelinger av europeisk militærhjelp til bare 4,2 milliarder euro i andre halvår – altfor lite til å veie opp for USAs fravær .

Ukrainas ønskeliste: Ambassadørens fire hovedkrav

Ukrainas ambassadør til NATO, Alyona Getmanchuk, har vært krystallklar på hva Kyiv trenger fra enhver ny finansieringsplan. I samtaler med medier har hun dratt frem fire ikke-forhandlingsbare prioriteringer :

1. Luftvern. Dette er det mest akutte behovet. Getmanchuk vil ha midler gjennom PURL-mekanismen spesifikt til Patriot-missilsystemer og annen luftvernammunisjon. Ukraina trenger ifølge egne anslag amerikanske våpen for 15 milliarder dollar bare gjennom PURL i 2026, i all hovedsak til luftvern .
2. Innenlandsk forsvarsproduksjon. Ambassadøren ber om investeringer i Ukrainas egen industri for å bygge en bærekraftig, langsiktig forsyningslinje, fremfor fullstendig avhengighet av import.
3. Storskala droneproduksjon. Ukraina hevder det har kapasitet til å produsere opp mot 20 millioner droner årlig – alt fra interceptorer til FPV-angrepsdroner og systemer for dype angrep – men mangler akutt finansiering for å realisere dette .
4. Langtrekkende ammunisjon. Hun ber om finansiering til tusenvis av langtrekkende missiler fra ukrainsk produksjon, samt fortsatt tilførsel av 155mm artillerigranater og annen konvensjonell ammunisjon .

Getmanchuk har også advart de allierte mot å bruke fredsforhandlinger som påskudd for å senke tempoet. «Tvert imot, vi forventer kunngjøringer om å akselerere og øke støtten,» uttalte hun i desember 2025 .

Foreløpig er det tyske forslaget på 70 milliarder euro et åpningstrekk i en raskt utviklende forhandlingsprosess. Hva den endelige prislappen blir, og hvor mye som faktisk representerer nye penger, vil først bli klart når NATOs ledere møtes i Ankara.