Kontroversen skyldes først og fremst tidspunktet for endringen. Tre uker før forbudet ble kjent, inneholdt FIFAs offisielle «Stadium Code of Conduct» følgende formulering:
«For å unngå enhver tvil kan tomme, gjennomsiktige, gjenbrukbare plastflasker med kapasitet på opptil én liter tas med inn på stadion.»
Den 2. juni fikk billettinnehavere imidlertid en e-post om at gjenbrukbare vannflasker ikke lenger var tillatt . FIFA har forklart omslaget med sikkerhetshensyn og sier at målet er å «forhindre risiko og skader på spillere og tilskuere» .
Supportergrupper mener forklaringen kommer for sent. De hevder at FIFA først ga publikum klare forsikringer, for så å trekke dem tilbake omtrent én uke før mesterskapet .
Den tydeligste politiske kritikken har kommet fra Storbritannias statsminister Sir Keir Starmer. Han kalte forbudet «helt feil» og sa rett ut at det «handler om å tjene penger» .
Starmer ba FIFA om å «tenke på supporterne» og understreket at mange allerede bruker store summer på reise og dyre billetter . Kritikken hans gjenspeiler en utbredt oppfatning blant fansen: At regelen ikke først og fremst er et sikkerhetstiltak, men en måte å øke salget av drikke på stadion.
Når publikum ikke kan ta med egne flasker, blir de i praksis henvist til å kjøpe drikke inne på arenaen. FIFA har et langvarig samarbeid med Coca-Cola, og kritikerne mener forbudet skaper et marked der tilskuerne må betale stadionpriser for vann og annen drikke de ellers kunne hatt med hjemmefra .
Den engelske supportergruppen Free Lions kalte vedtaket «den siste pengeinnkrevingen» . Miljøforkjempere har også pekt på at flere engangsflasker kan bety mer plastavfall, noe som står i direkte kontrast til argumentet om at gjenbrukbare flasker burde oppmuntres .
For mange handler saken om mer enn irritasjon og høyere utgifter. VM arrangeres i den nordamerikanske sommeren, og flere av de 16 stadionene har begrenset eller ingen skygge . Kamper i direkte sol, kombinert med høye temperaturer, kan øke risikoen for dehydrering og hetesykdommer blant både tilskuere og spillere.
FIFA har lovet såkalte kjøletåke-stasjoner og vannfontener på arenaene . Kritikere mener likevel at dette ikke nødvendigvis er en fullgod erstatning for at publikum kan ha vann tilgjengelig gjennom hele kampen.
Det har også vært omtale av advarsler om ekstrem varme under enkelte kamper. De tilgjengelige kildene bekrefter imidlertid en generell bekymring for varme og væsketilførsel, men dokumenterer ikke på en etterprøvbar måte påstanden om at nøyaktig ni av 104 kamper skal innebære særlig høy risiko .
Også ledere i vertsbyene har reagert. Torontos ordfører Olivia Chow har vært blant de skarpeste kritikerne og kalte forbudet «ren pengeinnkreving» .
Hun stilte spørsmål ved hvorfor fans skal tvinges til å kjøpe vann når de kunne tatt med sitt eget, og ba FIFA sørge for gratis vannflasker inne på stadionene som et alternativ . Lokale miljøorganisasjoner og politikere i Toronto har sluttet seg til kritikken og oppfordret byen til å undersøke hvordan den kan presse FIFA til å endre praksis .
New York-ordfører Zohran Mamdani har vært tett involvert i forberedelsene til VM i New York-området. Sammen med delstatsguvernør Kathy Hochul har han orientert om sikkerhet, kollektivtransport og beredskap før en turnering som ventes å trekke over én million besøkende til byen .
Kildene inneholder ingen direkte uttalelse fra Mamdani om vannflaskeforbudet. Han har likevel møtt FIFAs president Gianni Infantino i forbindelse med VM-forberedelsene og er, i likhet med andre vertsbyledere, involvert i de praktiske og politiske utfordringene rundt mesterskapet .
Forbudet har samlet en uvanlig bred koalisjon av kritikere: statsledere, ordførere, miljøforkjempere og supportergrupper. Felles for dem er at de mener FIFA har brutt tilliten til publikum ved å endre reglene i siste liten.
FIFA viser til sikkerhet. Motstanderne ser en kommersiell beslutning som gir publikum færre valgmuligheter, høyere kostnader og potensielt dårligere tilgang på vann i en turnering der hete kan bli en betydelig utfordring. Dermed har en tilsynelatende liten stadionregel blitt et større spørsmål om hvem VM egentlig er til for – fansen eller forretningspartnerne.
Kontroversen skyldes først og fremst tidspunktet for endringen. Tre uker før forbudet ble kjent, inneholdt FIFAs offisielle «Stadium Code of Conduct» følgende formulering:
«For å unngå enhver tvil kan tomme, gjennomsiktige, gjenbrukbare plastflasker med kapasitet på opptil én liter tas med inn på stadion.»
Den 2. juni fikk billettinnehavere imidlertid en e-post om at gjenbrukbare vannflasker ikke lenger var tillatt . FIFA har forklart omslaget med sikkerhetshensyn og sier at målet er å «forhindre risiko og skader på spillere og tilskuere» .
Supportergrupper mener forklaringen kommer for sent. De hevder at FIFA først ga publikum klare forsikringer, for så å trekke dem tilbake omtrent én uke før mesterskapet .
Den tydeligste politiske kritikken har kommet fra Storbritannias statsminister Sir Keir Starmer. Han kalte forbudet «helt feil» og sa rett ut at det «handler om å tjene penger» .
Starmer ba FIFA om å «tenke på supporterne» og understreket at mange allerede bruker store summer på reise og dyre billetter . Kritikken hans gjenspeiler en utbredt oppfatning blant fansen: At regelen ikke først og fremst er et sikkerhetstiltak, men en måte å øke salget av drikke på stadion.
Når publikum ikke kan ta med egne flasker, blir de i praksis henvist til å kjøpe drikke inne på arenaen. FIFA har et langvarig samarbeid med Coca-Cola, og kritikerne mener forbudet skaper et marked der tilskuerne må betale stadionpriser for vann og annen drikke de ellers kunne hatt med hjemmefra .
Den engelske supportergruppen Free Lions kalte vedtaket «den siste pengeinnkrevingen» . Miljøforkjempere har også pekt på at flere engangsflasker kan bety mer plastavfall, noe som står i direkte kontrast til argumentet om at gjenbrukbare flasker burde oppmuntres .
For mange handler saken om mer enn irritasjon og høyere utgifter. VM arrangeres i den nordamerikanske sommeren, og flere av de 16 stadionene har begrenset eller ingen skygge . Kamper i direkte sol, kombinert med høye temperaturer, kan øke risikoen for dehydrering og hetesykdommer blant både tilskuere og spillere.
FIFA har lovet såkalte kjøletåke-stasjoner og vannfontener på arenaene . Kritikere mener likevel at dette ikke nødvendigvis er en fullgod erstatning for at publikum kan ha vann tilgjengelig gjennom hele kampen.
Det har også vært omtale av advarsler om ekstrem varme under enkelte kamper. De tilgjengelige kildene bekrefter imidlertid en generell bekymring for varme og væsketilførsel, men dokumenterer ikke på en etterprøvbar måte påstanden om at nøyaktig ni av 104 kamper skal innebære særlig høy risiko .
Også ledere i vertsbyene har reagert. Torontos ordfører Olivia Chow har vært blant de skarpeste kritikerne og kalte forbudet «ren pengeinnkreving» .
Hun stilte spørsmål ved hvorfor fans skal tvinges til å kjøpe vann når de kunne tatt med sitt eget, og ba FIFA sørge for gratis vannflasker inne på stadionene som et alternativ . Lokale miljøorganisasjoner og politikere i Toronto har sluttet seg til kritikken og oppfordret byen til å undersøke hvordan den kan presse FIFA til å endre praksis .
New York-ordfører Zohran Mamdani har vært tett involvert i forberedelsene til VM i New York-området. Sammen med delstatsguvernør Kathy Hochul har han orientert om sikkerhet, kollektivtransport og beredskap før en turnering som ventes å trekke over én million besøkende til byen .
Kildene inneholder ingen direkte uttalelse fra Mamdani om vannflaskeforbudet. Han har likevel møtt FIFAs president Gianni Infantino i forbindelse med VM-forberedelsene og er, i likhet med andre vertsbyledere, involvert i de praktiske og politiske utfordringene rundt mesterskapet .
Forbudet har samlet en uvanlig bred koalisjon av kritikere: statsledere, ordførere, miljøforkjempere og supportergrupper. Felles for dem er at de mener FIFA har brutt tilliten til publikum ved å endre reglene i siste liten.
FIFA viser til sikkerhet. Motstanderne ser en kommersiell beslutning som gir publikum færre valgmuligheter, høyere kostnader og potensielt dårligere tilgang på vann i en turnering der hete kan bli en betydelig utfordring. Dermed har en tilsynelatende liten stadionregel blitt et større spørsmål om hvem VM egentlig er til for – fansen eller forretningspartnerne.