USA vurderer eierandeler i OpenAI og Anthropic: Altmans dristige forslag

Bakteppet er at både OpenAI og Anthropic forbereder seg på børsnotering (IPO). Altmans forslag kan derfor sees på som en invitasjon til staten om å sikre seg en plass ved bordet før selskapene går på børs .

Splid i KI-bransjen

Det er imidlertid langt fra samstemmighet i bransjen. Mens OpenAI skal ha stilt seg positive til å utforske ideen, har Anthropic gitt et kontant nei. Selskapet, som er kjent for sin sterke vektlegging av sikkerhet, skal ha uttrykt bekymring for at statlig eierskap kan kompromittere deres misjon om å utvikle ansvarlig kunstig intelligens .

For å forstå konteksten er det nyttig å se på følgende tidslinje:

En kontroversiell ny industripolitikk

Denne typen statlig involvering er ikke helt ny. Bare uker før NOTUS-saken slo ned, kunngjorde handelsdepartementet at de ville investere over 2 milliarder dollar i ni kvantedatabedrifter – og i den anledning tok myndighetene minoritetsandeler i hvert enkelt selskap . Denne kvanteavtalen, gjort mulig gjennom den såkalte CHIPS and Science Act, fungerer nå som en presedens og et springbrett for diskusjonen om å gjøre noe lignende innen kunstig intelligens. Blant mottakerne av kvantemidlene finner vi tungvektere som IBM (rundt 1 milliard dollar) og GlobalFoundries (ca. 375 millioner dollar) .

Politisk sprengkraft og veien videre

Forslaget kommer i et politisk betent landskap. Noen uker før NOTUS-rapporten lanserte senator Bernie Sanders en langt mer radikal plan om at staten burde overta en eierandel på 50 prosent i selskaper som OpenAI og Anthropic . Samtidig har Trump-administrasjonen med sin nye presidentordre forsøkt å balansere ønsket om økt KI-sikkerhet med behovet for å holde innovasjonstakten oppe i konkurransen mot Kina .

Det er viktig å understreke at samtalene om KI-eierandeler på ingen måte er formelle forhandlinger. De beskrives som konseptuelle og på et svært tidlig stadium . Men saken viser med all tydelighet hvordan grensene mellom offentlig politikk og privat kapital viskes ut når det gjelder teknologi som anses som kritisk for nasjonal sikkerhet og fremtidig velstand. Det neste spørsmålet blir om den norske stat, med sitt oljefond i ryggen, på sikt vil måtte tenke i lignende baner for å sikre seg en plass ved den teknologiske maktens bord.