USA vurderer eierandeler i OpenAI og Anthropic: Altmans dristige forslag

Tenk deg at din del av KI-revolusjonen ikke bare handler om nye verktøy, men også om en potensiell pengestrøm direkte inn på konto. Det er essensen av et dristig, og foreløpig svært tidlig, forslag som nå sirkulerer i maktens korridorer i Washington D.C.

Ifølge en fersk rapport fra nyhetsbyrået NOTUS, har ledende amerikanske tjenestemenn innledet uformelle samtaler med noen av de største KI-selskapene – inkludert OpenAI og Anthropic – om at myndighetene kan overta eierandeler i dem . Hjernen bak ideen skal være OpenAIs administrerende direktør, Sam Altman, som allerede i 2025 begynte å lansere forslaget overfor sentrale personer i Trump-administrasjonen, inkludert presidenten selv .

Hva går forslaget ut på?

Kjernen i ideen er at avkastningen fra disse eierandelene ikke skal gå inn i et svart hull i statsbudsjettet, men øremerkes offentlige formål. En av mulighetene som diskuteres er et direkte utbytte – nærmest en slags borgerlønn – til alle amerikanske husholdninger . Dette er altså ikke snakk om en fiendtlig nasjonalisering, men en frivillig overføring av aksjer fra selskapene til myndighetene.

Bakteppet er at både OpenAI og Anthropic forbereder seg på børsnotering (IPO). Altmans forslag kan derfor sees på som en invitasjon til staten om å sikre seg en plass ved bordet før selskapene går på børs .

Splid i KI-bransjen

Det er imidlertid langt fra samstemmighet i bransjen. Mens OpenAI skal ha stilt seg positive til å utforske ideen, har Anthropic gitt et kontant nei. Selskapet, som er kjent for sin sterke vektlegging av sikkerhet, skal ha uttrykt bekymring for at statlig eierskap kan kompromittere deres misjon om å utvikle ansvarlig kunstig intelligens .

For å forstå konteksten er det nyttig å se på følgende tidslinje:

Dato	Hendelse
21. mai 2026	USA annonserer intensjonsavtaler om 2 milliarder dollar i eierandeler i ni kvantedatabedrifter .
2. juni 2026	President Trump signerer en presidentordre om å fremme innovasjon og sikkerhet innen kunstig intelligens .
4. juni 2026	NOTUS-rapporten om KI-eierandeler publiseres .

En kontroversiell ny industripolitikk

Denne typen statlig involvering er ikke helt ny. Bare uker før NOTUS-saken slo ned, kunngjorde handelsdepartementet at de ville investere over 2 milliarder dollar i ni kvantedatabedrifter – og i den anledning tok myndighetene minoritetsandeler i hvert enkelt selskap . Denne kvanteavtalen, gjort mulig gjennom den såkalte CHIPS and Science Act, fungerer nå som en presedens og et springbrett for diskusjonen om å gjøre noe lignende innen kunstig intelligens. Blant mottakerne av kvantemidlene finner vi tungvektere som IBM (rundt 1 milliard dollar) og GlobalFoundries (ca. 375 millioner dollar) .

Politisk sprengkraft og veien videre

Forslaget kommer i et politisk betent landskap. Noen uker før NOTUS-rapporten lanserte senator Bernie Sanders en langt mer radikal plan om at staten burde overta en eierandel på 50 prosent i selskaper som OpenAI og Anthropic . Samtidig har Trump-administrasjonen med sin nye presidentordre forsøkt å balansere ønsket om økt KI-sikkerhet med behovet for å holde innovasjonstakten oppe i konkurransen mot Kina .

Det er viktig å understreke at samtalene om KI-eierandeler på ingen måte er formelle forhandlinger. De beskrives som konseptuelle og på et svært tidlig stadium . Men saken viser med all tydelighet hvordan grensene mellom offentlig politikk og privat kapital viskes ut når det gjelder teknologi som anses som kritisk for nasjonal sikkerhet og fremtidig velstand. Det neste spørsmålet blir om den norske stat, med sitt oljefond i ryggen, på sikt vil måtte tenke i lignende baner for å sikre seg en plass ved den teknologiske maktens bord.