På bordet ligger derfor mer enn produksjonskvoter. OPEC+ må vurdere hvor lenge lagrene kan holde, hvor mye faktisk produksjon som kan bringes tilbake, og om samarbeidet fortsatt fungerer når både forsyning, etterspørsel og medlemsmassen er i bevegelse.

Hormuzstredet: En flaskehals for verdens energi

Hormuzstredet har vært effektivt stengt siden slutten av februar. Ifølge tilgjengelige rapporter er sjøtrafikken blitt hindret av iranske revolusjonsgardestyrkers droner, miner og en erklært forbudssone til sjøs . Ved utgangen av mai passerte færre enn tolv handelsskip stredet daglig, mot rundt 138 under normale forhold .

Konsekvensene for oljemarkedet kom raskt. Den globale oljetilførselen falt med 10,1 millioner fat per dag i mars 2026 – det største månedlige fallet siden koronapandemien. Samtidig er mellom 11 og 14 millioner fat per dag i oljeproduksjon i Gulfen blitt redusert, avhengig av hvilket anslag som brukes .

Tallene kan likevel undervurdere mangelen i markedet. Russlands visestatsminister Aleksandr Novak sa 4. juni at rundt 12 millioner fat per dag i realiteten ikke når markedet. Han advarte om at en akutt fysisk mangel kan oppstå i løpet av få måneder dersom konflikten fortsetter og gulfstatene utsetter investeringer .

Det internasjonale energibyrået IEA har samtidig blitt sitert på at de samlede forsyningstapene hadde passert én milliard fat allerede i midten av mai .

Oljeprisen priser inn både mangel og håp

Brent-oljen steg til omtrent 126 dollar fatet i mars, den kraftigste månedlige oppgangen som noen gang er registrert . I begynnelsen av juni hadde prisen falt tilbake til rundt 95 dollar, blant annet fordi markedet håpet på forhandlinger mellom USA og Iran .

Prisfallet betyr ikke at markedet er rolig. Oljeprisen gjenspeiler nå både den fysiske mangelen på fat og sannsynligheten for et diplomatisk gjennombrudd som ennå ikke har kommet. Et tegn på hvor sårbar situasjonen er, er JPMorgans vurdering av at kommersielle oljelagre i OECD-landene kan nærme seg nivåer som skaper driftsproblemer tidlig i juni – og bli kritisk lave mot slutten av måneden dersom stredet fortsatt er stengt .

Etterspørselen: OPEC og EIA ser ulikt på 2026

Krisen har tvunget prognosemakere til å endre synet på oljeforbruket i 2026 og 2027.

OPECs månedsrapport fra mai reduserte anslaget for veksten i verdens oljeforbruk i 2026 til rundt 1,2 millioner fat per dag, fra tidligere 1,4 millioner. Organisasjonen viste uttrykkelig til forstyrrelsene etter krigen i Iran .

Samtidig ble prognosen for 2027 hevet til rundt 1,5 millioner fat per dag – omtrent 0,2 millioner mer enn i forrige vurdering. OPEC ser for seg et kraftig oppsving i land utenfor OECD når transporten gjennom Hormuzstredet gradvis kommer i gang igjen .

USAs energiinformasjonsbyrå EIA er mer pessimistisk på kort sikt. I sin juni-prognose reduserte byrået veksten i verdens oljeforbruk i 2026 til bare 0,2 millioner fat per dag. Etterspørselsfallet ventes særlig å ramme Asia, som er mer avhengig av råolje fra Midtøsten .

EIA venter også 1,5 millioner fat per dag i etterspørselsvekst i 2027, på linje med OPECs bilde av en gjeninnhenting. Men byrået understreker at det kan ta til slutten av 2026 eller begynnelsen av 2027 før de fleste produksjons- og handelsmønstrene fra før konflikten er tilbake .

Det foreliggende materialet inneholder ikke konkrete IEA-prognoser for etterspørsel og tilbud gjennom 2027. IEA-rapporten fra mai er imidlertid indirekte knyttet til anslagene for produksjonskutt i Gulfen, som overstiger 14 millioner fat per dag .

Russland og Saudi-Arabia setter tonen

Møtet mellom Saudi-Arabias energiminister prins Abdulaziz bin Salman og Russlands visestatsminister Aleksandr Novak 4. juni kan ses som en uformell opptakt til OPEC+-møtet. Samtalene fant sted under St. Petersburg International Economic Forum, der Saudi-Arabia var årets gjesteland .

Prins Abdulaziz tok offentlig til orde for «stabilisering i energisektoren» mens krigene i Iran og Ukraina reduserer produksjonen hos to sentrale oljeprodusenter . Russland og Saudi-Arabia står til sammen for mer enn 20 prosent av verdens oljeproduksjon, og deres samordning vil derfor være avgjørende for hva OPEC+ beslutter .

Novaks advarsel om et skjult underskudd på rundt 12 millioner fat per dag viser samtidig at Moskva mener markedet er langt strammere enn de offisielle kvotene antyder. Et for tidlig produksjonsløft kan ifølge denne vurderingen bli svært risikabelt dersom Hormuzstredet fortsatt er stengt .

Tre avgjørende spørsmål før 7. juni

1. Skal produksjonskuttene bygges ned?

Delegater som kjenner agendaen, venter at ministrene vil godkjenne en ny økning på 188 000 fat per dag for juli. Det vil videreføre den gradvise reverseringen av frivillige kutt som startet med avtalen fra april 2023 .

Det sentrale spørsmålet er likevel om OPEC+ skal fortsette som planlagt, øke tempoet eller sette nedbyggingen på pause. Med Brent rundt 95–101 dollar fatet – under gulvet på om lag 90–100 dollar som mange gulfstater legger til grunn i budsjettene – trekker hensynene i hver sin retning .

Et raskere produksjonsløft kan gi mer olje dersom markedet trenger det, men også utløse et kraftig prisfall hvis diplomatiet plutselig åpner stredet. Holder OPEC+ igjen, risikerer produsentene på sin side å miste markedsandeler til land utenfor alliansen.

2. Hvordan skal alliansen fungere uten Emiratene?

Møtet 7. juni er det første fulle ministermøtet siden De forente arabiske emirater forlot OPEC 1. mai. Det er mer enn en symbolsk endring: Emiratene satt på betydelig ledig produksjonskapasitet.

EIA venter nå at OPECs ledige kapasitet i gjennomsnitt vil være 2,5 millioner fat per dag i 2027, mot tidligere anslag på 3,8 millioner fat per dag . OPEC+ må dermed fordele kvoter mellom færre medlemmer samtidig som markedet opplever sin største forsyningsforstyrrelse i moderne historie.

3. Hvor lenge kan markedet vente?

Den største faren kan være tiden. Hver dag uten normal skipstrafikk tømmer lagrene ytterligere. Dersom OECD-lagrene faller til kritiske nivåer, kan prisbevegelsene bli langt mer uforutsigbare enn dagens gradvise oppgang og nedgang .

Derfor blir møtet 7. juni i praksis en kriseøvelse. OPEC+ skal ikke bare bestemme hvor mange fat som skal produseres på papiret. Alliansen må forsøke å fordele en stadig knappere tilgang på fysiske fat i et marked som nærmer seg grensen for hvor mye lagret olje det har å gå på.

På bordet ligger derfor mer enn produksjonskvoter. OPEC+ må vurdere hvor lenge lagrene kan holde, hvor mye faktisk produksjon som kan bringes tilbake, og om samarbeidet fortsatt fungerer når både forsyning, etterspørsel og medlemsmassen er i bevegelse.

Hormuzstredet: En flaskehals for verdens energi

Hormuzstredet har vært effektivt stengt siden slutten av februar. Ifølge tilgjengelige rapporter er sjøtrafikken blitt hindret av iranske revolusjonsgardestyrkers droner, miner og en erklært forbudssone til sjøs . Ved utgangen av mai passerte færre enn tolv handelsskip stredet daglig, mot rundt 138 under normale forhold .

Konsekvensene for oljemarkedet kom raskt. Den globale oljetilførselen falt med 10,1 millioner fat per dag i mars 2026 – det største månedlige fallet siden koronapandemien. Samtidig er mellom 11 og 14 millioner fat per dag i oljeproduksjon i Gulfen blitt redusert, avhengig av hvilket anslag som brukes .

Tallene kan likevel undervurdere mangelen i markedet. Russlands visestatsminister Aleksandr Novak sa 4. juni at rundt 12 millioner fat per dag i realiteten ikke når markedet. Han advarte om at en akutt fysisk mangel kan oppstå i løpet av få måneder dersom konflikten fortsetter og gulfstatene utsetter investeringer .

Det internasjonale energibyrået IEA har samtidig blitt sitert på at de samlede forsyningstapene hadde passert én milliard fat allerede i midten av mai .

Oljeprisen priser inn både mangel og håp

Brent-oljen steg til omtrent 126 dollar fatet i mars, den kraftigste månedlige oppgangen som noen gang er registrert . I begynnelsen av juni hadde prisen falt tilbake til rundt 95 dollar, blant annet fordi markedet håpet på forhandlinger mellom USA og Iran .

Prisfallet betyr ikke at markedet er rolig. Oljeprisen gjenspeiler nå både den fysiske mangelen på fat og sannsynligheten for et diplomatisk gjennombrudd som ennå ikke har kommet. Et tegn på hvor sårbar situasjonen er, er JPMorgans vurdering av at kommersielle oljelagre i OECD-landene kan nærme seg nivåer som skaper driftsproblemer tidlig i juni – og bli kritisk lave mot slutten av måneden dersom stredet fortsatt er stengt .

Etterspørselen: OPEC og EIA ser ulikt på 2026

Krisen har tvunget prognosemakere til å endre synet på oljeforbruket i 2026 og 2027.

OPECs månedsrapport fra mai reduserte anslaget for veksten i verdens oljeforbruk i 2026 til rundt 1,2 millioner fat per dag, fra tidligere 1,4 millioner. Organisasjonen viste uttrykkelig til forstyrrelsene etter krigen i Iran .

Samtidig ble prognosen for 2027 hevet til rundt 1,5 millioner fat per dag – omtrent 0,2 millioner mer enn i forrige vurdering. OPEC ser for seg et kraftig oppsving i land utenfor OECD når transporten gjennom Hormuzstredet gradvis kommer i gang igjen .

USAs energiinformasjonsbyrå EIA er mer pessimistisk på kort sikt. I sin juni-prognose reduserte byrået veksten i verdens oljeforbruk i 2026 til bare 0,2 millioner fat per dag. Etterspørselsfallet ventes særlig å ramme Asia, som er mer avhengig av råolje fra Midtøsten .

EIA venter også 1,5 millioner fat per dag i etterspørselsvekst i 2027, på linje med OPECs bilde av en gjeninnhenting. Men byrået understreker at det kan ta til slutten av 2026 eller begynnelsen av 2027 før de fleste produksjons- og handelsmønstrene fra før konflikten er tilbake .

Det foreliggende materialet inneholder ikke konkrete IEA-prognoser for etterspørsel og tilbud gjennom 2027. IEA-rapporten fra mai er imidlertid indirekte knyttet til anslagene for produksjonskutt i Gulfen, som overstiger 14 millioner fat per dag .

Russland og Saudi-Arabia setter tonen

Møtet mellom Saudi-Arabias energiminister prins Abdulaziz bin Salman og Russlands visestatsminister Aleksandr Novak 4. juni kan ses som en uformell opptakt til OPEC+-møtet. Samtalene fant sted under St. Petersburg International Economic Forum, der Saudi-Arabia var årets gjesteland .

Prins Abdulaziz tok offentlig til orde for «stabilisering i energisektoren» mens krigene i Iran og Ukraina reduserer produksjonen hos to sentrale oljeprodusenter . Russland og Saudi-Arabia står til sammen for mer enn 20 prosent av verdens oljeproduksjon, og deres samordning vil derfor være avgjørende for hva OPEC+ beslutter .

Novaks advarsel om et skjult underskudd på rundt 12 millioner fat per dag viser samtidig at Moskva mener markedet er langt strammere enn de offisielle kvotene antyder. Et for tidlig produksjonsløft kan ifølge denne vurderingen bli svært risikabelt dersom Hormuzstredet fortsatt er stengt .

Tre avgjørende spørsmål før 7. juni

1. Skal produksjonskuttene bygges ned?

Delegater som kjenner agendaen, venter at ministrene vil godkjenne en ny økning på 188 000 fat per dag for juli. Det vil videreføre den gradvise reverseringen av frivillige kutt som startet med avtalen fra april 2023 .

Det sentrale spørsmålet er likevel om OPEC+ skal fortsette som planlagt, øke tempoet eller sette nedbyggingen på pause. Med Brent rundt 95–101 dollar fatet – under gulvet på om lag 90–100 dollar som mange gulfstater legger til grunn i budsjettene – trekker hensynene i hver sin retning .

Et raskere produksjonsløft kan gi mer olje dersom markedet trenger det, men også utløse et kraftig prisfall hvis diplomatiet plutselig åpner stredet. Holder OPEC+ igjen, risikerer produsentene på sin side å miste markedsandeler til land utenfor alliansen.

2. Hvordan skal alliansen fungere uten Emiratene?

Møtet 7. juni er det første fulle ministermøtet siden De forente arabiske emirater forlot OPEC 1. mai. Det er mer enn en symbolsk endring: Emiratene satt på betydelig ledig produksjonskapasitet.

EIA venter nå at OPECs ledige kapasitet i gjennomsnitt vil være 2,5 millioner fat per dag i 2027, mot tidligere anslag på 3,8 millioner fat per dag . OPEC+ må dermed fordele kvoter mellom færre medlemmer samtidig som markedet opplever sin største forsyningsforstyrrelse i moderne historie.

3. Hvor lenge kan markedet vente?

Den største faren kan være tiden. Hver dag uten normal skipstrafikk tømmer lagrene ytterligere. Dersom OECD-lagrene faller til kritiske nivåer, kan prisbevegelsene bli langt mer uforutsigbare enn dagens gradvise oppgang og nedgang .

Derfor blir møtet 7. juni i praksis en kriseøvelse. OPEC+ skal ikke bare bestemme hvor mange fat som skal produseres på papiret. Alliansen må forsøke å fordele en stadig knappere tilgang på fysiske fat i et marked som nærmer seg grensen for hvor mye lagret olje det har å gå på.