USA varsler store kutt i NATO-bidrag: Norge og Europa må fylle gapet

Hva ble formelt varslet, og hvilke kapasiteter kuttes?

3. juni 2026 varslet USAs krigsdepartement offisielt NATO-allierte om at Washington vil «rightsize» – eller rettferdiggjøre – sine bidrag til NATOs styrkemodell (NATO Force Model). Dette er i tråd med USAs nasjonale forsvarsstrategi for 2026 og landets nye forsvarspolitikk . Styrkemodellen er i praksis oversikten over styrker hvert enkelt medlemsland stiller til rådighet ved en krise.

De spesifikke kuttene, rapportert av Der Spiegel og bekreftet av flere medier, er omfattende:

• Strategiske bombefly: Tilgjengeligheten beskjæres med omtrent 50 % .
• Jagerfly: Bidraget reduseres med rundt en tredel (33 %) .
• Destroyere: Færre skip gjøres tilgjengelige .
• Ubåter: USA vil ikke lenger stille ubåter til rådighet for alliansens kriseplaner .
• Tankfly og væpnede droner: Betydelige nedskjæringer i antall .

Samlet sett betyr dette at USA krymper den militære kapasiteten som kan aktiveres i en krise med omtrent én tidel .

Hvordan begrunner EUCOM og general Grynkewich reduksjonene?

USEUCOM (U.S. European Command) uttalte at endringene er nødvendige for å tilpasse seg Washingtons nye forsvarsstrategi. Denne strategien prioriterer den «potensielle realiteten» av å utkjempe flere store konflikter samtidig – med et særlig strategisk fokus rettet mot Kina . For å klare dette, må ressurser omfordeles.

General Alexus Grynkewich, sjef for USEUCOM og NATOs øverstkommanderende (SACEUR), har vært tydelig på at det har utviklet seg en «usunn medavhengighet» av amerikanske styrker i alliansen. Han understreker at europeiske allierte og Canada må ta hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa . For Norge, som et NATO-land i randsonen mot Russland i nord, vil dette ansvaret bli enda mer fremtredende.

Hva krever Pentagon av europeiske allierte og Canada?

Den 3. juni uttalte general Grynkewich offentlig at USA forventer at europeiske NATO-allierte og Canada hurtig øker antallet bemannede og ubemannede fly samt skip i sine forsvarsplaner. Målet er å fylle hullene Washington nå etterlater seg . Dette er ikke en anbefaling, men et krav som adresseres før NATO-toppmøtet i Ankara, som finner sted 7.–8. juli .

Tidslinje for kommunikasjon

• 19. mai 2026: Defense News og andre medier meldte først at Trump-administrasjonen planla å informere allierte om nedskjæringen av USAs styrkebidrag .
• Slutten av mai 2026: En utsending fra Pentagon, Alexander Velez-Green, orienterte ledende allierte tjenestemenn under et fortrolig møte i NATOs hovedkvarter i Brussel. Her ble de planlagte kuttene presentert i detalj .
• 3. juni 2026: USA sendte den formelle varselet via tjenestemenn fra krigsdepartementet i Brussel, og USEUCOM publiserte en offentlig bekreftelse .

Reaksjoner fra allierte og presse

Omfang og radikalitet

• Der Spiegel beskrev kuttene som «mer radikale enn europeerne hadde ventet» . Omfanget – å halvere bombefly, avslutte ubåtbidrag, kutte jagerfly med en tredel – kom som en overraskelse for mange og ble beskrevet som en «betydelig reduksjon» .

Konsekvenser for beredskap

• Tidligere og nåværende tjenestemenn har omtalt kuttene overfor Stars and Stripes som en «dramatisk nedskalering» av USAs kriseresponsstyrker for Europa . NATOs generalsekretær Mark Rutte sa at beskjeden var ventet og «bare rett», men avslo å kommentere detaljer før den formelle kunngjøringen .
• Det uttrykkes bekymring for at NATOs skjold kan svekkes i en periode hvor Europa fortsatt er i ferd med å ruste opp . Uten en samtidig massiv europeisk opprustning oppstår det et kritisk sårbarhetsvindu.

Mangel på tidsplan

• Pentagon la frem kuttene uten å tilby allierte noen meningsfull overgangsperiode eller en definert tidsplan for implementering, ifølge Welt am Sonntag . Allierte har etterspurt detaljer om tidspunkt, styrkenivå og tempoet i tilbaketrekningen, men USA har ikke gitt noen konkrete tidsfrister . Denne usikkerheten – når og hvordan kuttene slår inn – er en betydelig kilde til uro i NATO-hovedstedene.

---

Les også: Hva skjedde da USA tidligere justerte sitt militære nærvær i Europa?