Gruvedrift i Afrika ødelegger 34 ganger mer skog enn selve gruvene

En ny og oppsiktsvekkende studie publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature 3. juni 2026, kaster et skremmende lys over de skjulte miljøkonsekvensene av industriell gruvedrift i Afrika. Studien, ledet av University of Sheffield, dokumenterer at avskogingen som følger i kjølvannet av gruvedrift, er langt mer omfattende enn tidligere antatt.

Hovedfunnet er slående: For hver eneste hektar som beslaglegges av en aktiv gruve, forsvinner ytterligere 34 hektar skog til nødvendig støtteinfrastruktur som veier, boliger for arbeidere og jordbruksområder for å brødfø nye bosettinger . Dette betyr at det sanne skogavtrykket til gruveindustrien er katastrofalt undervurdert når man kun ser på arealet av selve dagbruddet eller gruvesjakten .

Forskerne undersøkte perioden 2001 til 2020. I løpet av disse to tiårene ble 187 000 hektar afrikansk skog – et område på størrelse med Mauritius – direkte omgjort til gruveområder. Men den medfølgende infrastrukturen utløste avskoging i et tempo som var 34 ganger høyere enn dette .

Et globalt problem med store mørketall

En ledsagerstudie publisert i Nature Communications i desember 2025, bekrefter at dette er et globalt fenomen, ikke bare afrikansk. Forskningen viser at gruveindustriens bidrag til global avskoging er to til tre ganger høyere enn tidligere estimater. Totalt sto gruvedrift for 19 765 kvadratkilometer tapt skog og utslipp av 0,75 petagram CO2 i studieperioden. Mest alarmerende: Over halvparten (50,29 prosent) av denne avskogingen kan knyttes til uregistrert gruveaktivitet – ofte uformell eller ulovlig drift som i stor grad unnslipper myndighetenes kontroll og rapportering .

Gull er verst, men det grønne skiftets mineraler tar igjen

Hvilke mineraler forårsaker så den største skaden? Dataene er klare: Gullgruvedrift er den største driveren av avskoging globalt, tett fulgt av kull. Men her avdekker studien en dypt problematisk utvikling: Mineraler som er avgjørende for det grønne skiftet – spesielt kobber og kobolt, som trengs i enorme mengder til elbiler, batterier, solcellepaneler og vindturbiner – har de siste årene forårsaket avskoging i en takt som har passert kull .

Et geografisk brennpunkt er Den demokratiske republikken Kongo (DRC), der utvinning av kobber og kobolt spiser seg inn i de livsviktige regnskogene i Kongo-bassenget . En tidligere studie fra 2024, publisert i Nature Sustainability, anslo at håndverksmessig og småskala gruvedrift sto for minst 6,6 prosent av avskogingen i det østlige DRC, og at ringvirkningene fra gruvene kan spores minst fem kilometer ut fra gruveområdet .

Det grønne paradokset

Her oppstår et fundamentalt dilemma for energiomstillingen verden har satset på. Overgangen fra fossil energi til fornybar kraft er helt avhengig av en massiv økning i tilgangen på mineraler. Det internasjonale energibyrået har beregnet at etterspørselen etter disse mineralene kan bli førti ganger større innen 2040 .

Paradokset er at teknologiene som skal redde klimaet, risikerer å rasere noen av klodens viktigste karbonlagre i utvinningsprosessen. Regnskogen i Kongo-bassenget, den nest største i verden etter Amazonas, binder enorme mengder CO2. Når gruvevirksomhet og medfølgende infrastruktur hogger ned og brenner opp denne skogen, slippes det lagrede karbonet ut i atmosfæren. Slik undergraver gruveindustrien deler av den klimagevinsten de grønne teknologiene er ment å gi .

World Economic Forum har også omtalt dette som et av energiomstillingens «bærekraftsparadokser», der de sosiale og miljømessige kostnadene – avskoging, vannmangel, forurensning og forflytting av lokalsamfunn – ofte overses i hastverket mot ren energi .

Veien videre

Studien er en kraftig oppfordring til politikere, selskaper og forbrukere om at den grønne omstillingen må ha et langt bredere fokus enn bare CO2-regnskap for sluttproduktet. Forskerne understreker behovet for dramatisk forbedret overvåking og regulering av gruveindustriens miljøpåvirkning, spesielt i tropiske utviklingsland der institusjonene ofte er svake og store deler av virksomheten forblir uregistrert .

Uten strenge krav til sporbarhet, arealplanlegging og restaurering av natur, risikerer man at overgangen til en fornybar fremtid etterlater seg et spor av ødelagte økosystemer i Afrika.

Kilder

Overlooked deforestation from global mining activities in the ... PMC. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12824376
Infrastructure for African mines destroying forests at 34 times the rate of the mines themselves. University of Sheffield. https://sheffield.ac.uk/news/infrastructure-african-mines-destroying-forests-34-times-rate-mines-themselves
How much deforestation in sub-Saharan Africa has been ... White Rose Research Online. https://eprints.whiterose.ac.uk/id/eprint/223627/9/Ahmed%20et%20al%202025_final_accept.pdf
Overlooked deforestation from global mining activities in the 21st century. Nature Communications. https://www.nature.com/articles/s41467-025-67501-1
African Mine Infrastructure Destroys Forests 34x Faster. Mirage News. https://www.miragenews.com/african-mine-infrastructure-destroys-forests-1685783
DRC hit by record deforestation in 2024, satellite data show. Mongabay. https://news.mongabay.com/2025/11/drc-hit-by-record-deforestation-in-2024-satellite-data-show
How Africa's energy transition can break the resource curse. World Economic Forum. https://www.weforum.org/stories/2025/11/africa-energy-transition-resource-curse