USA foreslår nye tollmurer mot 60 land: Kina og EU raser over anklager om tvangsarbeid

Den 2. juni 2026 blusset det opp en ny transatlantisk og transpacifisk handelskonflikt etter at USA foreslo nye tollmurer mot varer fra 60 handelspartnere. Bakgrunnen er det USA hevder er manglende innsats mot tvangsarbeid. Forslaget, som vil legge en ekstra toll på 10 eller 12,5 prosent på all import fra de rammede økonomiene, møtte umiddelbar og sterk fordømmelse fra både Kina og EU, som begge avviste påstandene og signaliserte at de er klare til å svare.

Bakgrunnen for USAs tollgrep

De foreslåtte tollsatsene stammer fra en rekke omfattende undersøkelser som ble igangsatt i mars 2026 av USAs handelsrepresentants kontor (USTR) under paragraf 301 i den amerikanske handelsloven av 1974 . USTR vurderte om 60 økonomier i tilstrekkelig grad hadde forbudt import av varer produsert med tvangsarbeid – en svikt USA mener er «urimelig» og en belastning for amerikansk handel .

I juni konkluderte USTR med at alle de 60 granskede økonomiene hadde svakheter, men etablerte et to-nivå system med foreslåtte straffetollavhengig av alvorlighetsgraden .

• 10 % toll for 16 økonomier: Denne gruppen inkluderer blant andre EU, Canada, Mexico, Taiwan og Storbritannia. Disse ble vurdert til å ha en form for delvis forbud, eller ha forpliktet seg gjennom handelsavtaler, men har ikke håndhevet reglene effektivt .
• 12,5 % toll for 44 økonomier: Dette nivået retter seg mot nasjoner USA mener har utilstrekkelige eller ingen forbud. Listen omfatter store økonomier som Kina, India, Japan, Sør-Korea, Brasil, Sveits og Norge .

I en uttalelse fremstilte USAs handelsrepresentant Jamieson Greer tiltaket som en beskyttelse av amerikanske arbeidere. «Det er uakseptabelt at våre viktigste handelspartnere ikke tar tak i importen av varer laget med tvangsarbeid. Dette skaper en dynamikk der amerikanske arbeidere tvinges til å konkurrere globalt på en ujevn bane,» sa han . Analytikere ser på trekket som en del av en bredere strategi fra Trump-administrasjonen for å forsterke tollmurene og skaffe seg nye forhandlingskort i handelspolitikken .

Kina: En bastant avvisning

Kinas svar var raskt og entydig. Landet avviser både det juridiske grunnlaget og de faktiske påstandene i det amerikanske forslaget. Talskvinne i utenriksdepartementet, Mao Ning, avfeide funnene som et «påskudd» for proteksjonisme og benektet at det eksisterer tvangsarbeid i kinesiske produksjonssektorer .

«Det finnes ikke noe såkalt tvangsarbeid i Kina, og vi motsetter oss at dette blir brukt som en unnskyldning for politisk manipulasjon,» uttalte Mao, og karakteriserte tollsatsene som en unilateral handling Kina sterkt motsetter seg .

Utover dette kom Beijing med en tydelig advarsel om konsekvensene av eskalerende handelskonflikter. «Tollkriger og handelskriger tjener ingen,» sa Mao, og la til at Kina vil «treffe nødvendige tiltak» for å beskytte egne rettigheter og interesser . En slik språkbruk åpner for muligheten for kinesiske mottiltak i form av tollbarrierer eller andre handelsrestriksjoner.

EU: Ber USA respektere inngåtte avtaler

Også EU reagerte skarpt, og uttrykte en blanding av vantro og frustrasjon. Lederen for Europaparlamentets handelskomité, Bernd Lange, beskrev de amerikanske funnene som «fullstendig absurde» og argumenterte med at EU allerede har vedtatt noen av verdens strengeste regler mot produkter laget med tvangsarbeid .

EU-kommisjonens talsperson for handel, Olof Gill, kalte de foreslåtte tollsatsene «uberettiget» . Avgjørende er det at EU knyttet protesten direkte til en nylig inngått handelsavtale med USA, og uttalte at unionen forventer at Washington «fullt ut respekterer vilkårene i handelsavtalen».

Gill advarte om at enhver form for tilleggstoll utover de avtalte satsene vil være «uakseptabel» . EU gjentok sin tidligere fasthet og signaliserte at de er forberedt på å svare, i tråd med en uttalelse fra mars om å ville «respondere bestemt og forholdsmessig på ethvert brudd på EU-USA-erklæringen» .

Hva skjer videre?

Det er viktig å merke seg at disse tollsatsene fortsatt er et forslag og ikke er trådt i kraft. USTR har åpnet en offentlig høringsperiode med frist for skriftlige innspill innen 6. juli 2026, og med påfølgende høringer som starter dagen etter, 7. juli . Dette vinduet gir berørte land, bedrifter og andre interessenter muligheten til å argumentere mot funnene og de potensielle mottiltakene før en endelig avgjørelse blir tatt. De endelige tollsatsene, omfanget og tidspunktet for innføring kan altså endres som følge av denne prosessen.