Derfor suser Larry Ellison forbi Larry Page på rikinglisten

Allerede i september 2025 inngikk Oracle en femårig dataavtale med OpenAI, anslått til den svimlende summen av 3 billioner dollar – den største enkeltkontrakten i skyens historie . Avtalen utløste en eksplosiv børsreaksjon: Oracle-aksjen steg 36 % på én dag og la til 244 milliarder dollar i markedsverdi, noe som midlertidig gjorde Ellison til verdens rikeste .

Oracle anslår nå at deres AI-skydrevne segment vil generere 144 milliarder dollar i årsinntekter innen regnskapsåret 2030 . Den massive etterspørselen bekrefter det mange investorer nå priser inn: Oracle er ikke lenger en legacy-spiller, men en kritisk leverandør i det nye AI-oljeeventyret.

Ellisons berg-og-dal-bane

Det har ikke bare vært en dans på roser for Oracle-gründeren. Høsten 2025 falt aksjen 39 % på grunn av frykt for AI-gjeld og avhengighet, og Ellisons formue sank dramatisk . Men i mai og juni 2026 kom den voldsomme snuoperasjonen, der aksjen nådde høyder over $226–233 og løftet Ellison forbi konkurrentene .

Hovedforklaringen er enkel: Eierskap. Ellison eier omtrent 40 % av Oracle, noe som betyr at verdiendringer slår brutalt og direkte ut i milliardærindeksen . Da aksjen steg, vokste formuen med 71 milliarder dollar på én måned .

Pages dyre AI-regning

Mens Oracle håver inn milliarder på å selge skykapasitet, er situasjonen en annen i Mountain View. Alphabet annonserte 1. juni 2026 planer om å hente inn 80 milliarder dollar i egenkapital for å finansiere utbyggingen av selskapets AI-infrastruktur .

Dette inkluderer blant annet:

• 30 milliarder dollar i garanterte offentlige emisjoner
• 40 milliarder dollar gjennom et såkalt «at-the-market»-program
• 10 milliarder dollar i en privat plassering til Warren Buffetts Berkshire Hathaway

Dette er den største enkeltstående egenkapitalhevingen i USAs bedriftshistorie, og kom på tross av at Alphabet allerede har enorme kontantstrømmer. Forklaringen er at etterspørselen etter selskapets AI-løsninger er kolossal – Googles Cloud-backlog har nesten doblet seg kvartal-til-kvartal til 460 milliarder dollar .

For Larry Page, som eier rundt 6 % av Alphabet, var nyheten brutal. Utvanningseffekten sendte aksjen ned i etterhandelen, og 11,2 milliarder dollar forsvant fra hans personlige formue nærmest over natten . Det illustrerer en historisk kontrast: Alphabet må selge aksjer for å bygge AI-fabrikker, mens Oracle allerede er selve fabrikken.

Hva kan vi lære av dette?

1. Konsentrert eierskap ekstremiserer alt. Ellison eier ~40 % av Oracle; Page ~6 % av Alphabet. Små prosentvise utslag i aksjekursene får dermed disproposjonalt store konsekvenser.
2. Selgerne vinner. AI-infrastrukturselskapene – Oracle, Nvidia, datasenteroperatører – stikker av med de største kontraktene og dermed også marginene.
3. Finansieringsmodellen betyr alt. Å måtte utstede nye aksjer (som vannet ut Alphabet) skaper et helt annet avkastningsbilde enn å motta kontraktsinntektene (som Oracle gjør).
4. Narrativets voldsomme kraft. Ellison har på 12 måneder vært verdens rikeste, deretter krasjet 39 %, før han atter seilte til topps. Samme underliggende teknologiskifte – men ekstremt vekslende sentiment.

Mens denne artikkelen skrives, pågår kappløpet videre. Den strukturelle forskjellen mellom de som leverer infrastrukturen og de som betaler for den, vil trolig forbli den definerende kraften i AI-økonomien fremover. For nå er det Ellison som ler sist – og best.