Begge indeksene ligger likevel under 50-grensen, som vanligvis skiller vekst fra fall i aktiviteten. S&P Global beskriver dermed en ny måned med nedgang i privat sektor, men de offisielle makroprognosene gir et mer robust grunnlag for å beskrive den bredere svekkelsen i økonomien.

EU-kommisjonen venter at EUs BNP-vekst avtar til 1,1 prosent i 2026, 0,3 prosentpoeng lavere enn i høstprognosen fra 2025. For euroområdet anslår ECB 0,9 prosent vekst.

Energiprisene driver inflasjonen opp

Eurostats foreløpige tall viser at den årlige inflasjonen i euroområdet steg fra 3,0 prosent i april til 3,2 prosent i mai 2026. Energi hadde den høyeste prisveksten blant hovedkomponentene, med 10,9 prosent på årsbasis.

Utviklingen har gått raskt. Inflasjonen var 2,5 prosent i mars, før den steg til 3,0 prosent i april og videre til 3,2 prosent i mai. I april bidro tjenestene med 1,38 prosentpoeng til den årlige inflasjonen, mens energi bidro med 0,99 prosentpoeng.

Dette er den tydeligste dokumenterte overføringsmekanismen fra konflikten til økonomien: dyrere energi kan gjøre transport, produksjon og oppvarming dyrere. Når kostnadene sprer seg videre i økonomien, kan også tjenesteprisene øke.

Ingen bekreftet prognose for BNP-fall i andre kvartal

Kildene som foreligger, bekrefter ikke en konkret nedgang i BNP på 0,2 prosent i andre kvartal. De viser derimot et klart svakere samlet vekstbilde gjennom nedjusterte årsprognoser fra både EU-kommisjonen og ECB.

ECB har også understreket at risikoen for svakere vekst har økt. Ved rentemøtet i april holdt sentralbanken de tre viktigste styringsrentene uendret, samtidig som den sa at både oppsiderisikoen for inflasjonen og nedsiderisikoen for veksten var blitt sterkere.

ECB står overfor et stagflasjonslignende dilemma

Sentralbankens problem er at de to viktigste signalene trekker i motsatt retning:

• Inflasjonen stiger, særlig som følge av energiprisene.
• Veksten svekkes, ifølge de nedjusterte prognosene.
• Rentehevinger kan dempe prispresset, men samtidig gjøre lån dyrere og legge ytterligere press på økonomisk aktivitet.
• Å holde renten uendret kan støtte veksten, men gir mindre hjelp dersom energisjokket sprer seg til andre priser.

EU-kommisjonen har samtidig revidert inflasjonsprognosen for EU opp med ett helt prosentpoeng sammenlignet med høstprognosen, mens vekstprognosen er redusert med 0,3 prosentpoeng. Det illustrerer hvor kraftig energisjokket har endret utsiktene.

Hva kildene ikke bekrefter

De tilgjengelige kildene dokumenterer ikke en konkret blokade av Hormuzstredet, PMI-tallene 47,5 og 46,4, et BNP-fall på 0,2 prosent i andre kvartal eller markedsprising som tilsier 76 prosent sannsynlighet for renteheving i juni. De bekrefter heller ikke at bestemte banker venter to rentehevinger på 25 basispunkter.

Det som kan slås fast, er at konflikten har bidratt til et mer krevende europeisk økonomisk bilde: energiprisene presser inflasjonen opp, mens usikkerheten og høyere kostnader svekker vekstutsiktene. For ECB betyr det en vanskelig balansegang mellom å holde prisveksten i sjakk og å unngå å forsterke tilbakeslaget.

Begge indeksene ligger likevel under 50-grensen, som vanligvis skiller vekst fra fall i aktiviteten. S&P Global beskriver dermed en ny måned med nedgang i privat sektor, men de offisielle makroprognosene gir et mer robust grunnlag for å beskrive den bredere svekkelsen i økonomien.

EU-kommisjonen venter at EUs BNP-vekst avtar til 1,1 prosent i 2026, 0,3 prosentpoeng lavere enn i høstprognosen fra 2025. For euroområdet anslår ECB 0,9 prosent vekst.

Energiprisene driver inflasjonen opp

Eurostats foreløpige tall viser at den årlige inflasjonen i euroområdet steg fra 3,0 prosent i april til 3,2 prosent i mai 2026. Energi hadde den høyeste prisveksten blant hovedkomponentene, med 10,9 prosent på årsbasis.

Utviklingen har gått raskt. Inflasjonen var 2,5 prosent i mars, før den steg til 3,0 prosent i april og videre til 3,2 prosent i mai. I april bidro tjenestene med 1,38 prosentpoeng til den årlige inflasjonen, mens energi bidro med 0,99 prosentpoeng.

Dette er den tydeligste dokumenterte overføringsmekanismen fra konflikten til økonomien: dyrere energi kan gjøre transport, produksjon og oppvarming dyrere. Når kostnadene sprer seg videre i økonomien, kan også tjenesteprisene øke.

Ingen bekreftet prognose for BNP-fall i andre kvartal

Kildene som foreligger, bekrefter ikke en konkret nedgang i BNP på 0,2 prosent i andre kvartal. De viser derimot et klart svakere samlet vekstbilde gjennom nedjusterte årsprognoser fra både EU-kommisjonen og ECB.

ECB har også understreket at risikoen for svakere vekst har økt. Ved rentemøtet i april holdt sentralbanken de tre viktigste styringsrentene uendret, samtidig som den sa at både oppsiderisikoen for inflasjonen og nedsiderisikoen for veksten var blitt sterkere.

ECB står overfor et stagflasjonslignende dilemma

Sentralbankens problem er at de to viktigste signalene trekker i motsatt retning:

• Inflasjonen stiger, særlig som følge av energiprisene.
• Veksten svekkes, ifølge de nedjusterte prognosene.
• Rentehevinger kan dempe prispresset, men samtidig gjøre lån dyrere og legge ytterligere press på økonomisk aktivitet.
• Å holde renten uendret kan støtte veksten, men gir mindre hjelp dersom energisjokket sprer seg til andre priser.

EU-kommisjonen har samtidig revidert inflasjonsprognosen for EU opp med ett helt prosentpoeng sammenlignet med høstprognosen, mens vekstprognosen er redusert med 0,3 prosentpoeng. Det illustrerer hvor kraftig energisjokket har endret utsiktene.

Hva kildene ikke bekrefter

De tilgjengelige kildene dokumenterer ikke en konkret blokade av Hormuzstredet, PMI-tallene 47,5 og 46,4, et BNP-fall på 0,2 prosent i andre kvartal eller markedsprising som tilsier 76 prosent sannsynlighet for renteheving i juni. De bekrefter heller ikke at bestemte banker venter to rentehevinger på 25 basispunkter.

Det som kan slås fast, er at konflikten har bidratt til et mer krevende europeisk økonomisk bilde: energiprisene presser inflasjonen opp, mens usikkerheten og høyere kostnader svekker vekstutsiktene. For ECB betyr det en vanskelig balansegang mellom å holde prisveksten i sjakk og å unngå å forsterke tilbakeslaget.