Kommisjonen har særlig pekt på såkalte «dark patterns» – grensesnitt og funksjoner som påvirker brukere til å handle eller fortsette å bruke en tjeneste – avhengighetsskapende design, urettferdig personalisering og utnyttelse av forbrukeres sårbarhet .

Tre deler av forslaget har blitt de viktigste stridspunktene for spillbransjen.

1. Virtuell valuta skal få en tydelig europris

Mange mobilspill bruker diamanter, mynter, poeng eller andre tokens som mellomledd mellom spilleren og et kjøp. Spilleren kjøper først en pakke med virtuell valuta og bruker deretter valutaen på gjenstander eller fordeler i spillet.

EUs nettverk for nasjonale forbrukermyndigheter, CPC-nettverket, har publisert prinsipper som skal gjøre slike kjøp mer åpne. Blant forventningene er at spillere skal kunne se hva den virtuelle valutaen faktisk koster i euro .

Dette er særlig kontroversielt for bransjen. Supercell-sjef Ilkka Paananen har advart om at et slikt krav kan «drepe en av Europas største teknologiske suksesshistorier» . Han mener modellen bak gratisspill nettopp bygger på at virtuelle valutaer skiller kjøpet fra den direkte følelsen av å betale ekte penger. Hvis hver vare hele tiden må vises med eurobeløp, frykter han at økonomien i mange spill blir vesentlig endret .

2. Strengere regler for loot boxes

Loot boxes er pakker med tilfeldige digitale gjenstander. Spilleren betaler penger – eller bruker virtuell valuta kjøpt for penger – uten å vite nøyaktig hva pakken inneholder.

Europaparlamentet har bedt Kommisjonen vurdere et forbud mot loot boxes og andre pengespill-lignende mekanismer i spill som er tilgjengelige for barn . I en resolusjon om beskyttelse av mindreårige på nett ba Parlamentet uttrykkelig om å «forby pengespill-lignende mekanismer som loot boxes» i slike spill .

Video Games Europe og EGDF mener imidlertid at eksisterende forbrukerlovgivning, sammen med aldersmerkingen PEGI, allerede gir et grunnlag for å håndtere risikoen. Bransjen advarer også mot uklare definisjoner som kan føre til usikkerhet om hva som faktisk blir forbudt .

3. Begrensninger på design som øker spilletiden

DFA kan også omfatte funksjoner som belønner daglig innlogging, gir bonuser for sammenhengende bruk eller gjør det vanskelig å legge fra seg spillet. Reguleringen diskuteres i sammenheng med «dark patterns» og annen design som maksimerer engasjement, spilletid eller pengebruk.

Europaparlamentet har bedt om at de mest avhengighetsskapende funksjonene skal være deaktivert som standard for mindreårige . Det europeiske forbrukertoppmøtet i 2025 gikk enda lenger og anbefalte blant annet forbud mot kjøp av virtuell valuta, «pay-to-progress» og «pay-to-win» i spill som barn sannsynligvis vil bruke .

Kommisjonens president Ursula von der Leyen har koblet initiativet til behovet for å bekjempe uetiske teknikker, påvirkning fra influensere, avhengighetsskapende design og nettbasert profilering når sårbarhet utnyttes kommersielt .

Spillbransjen trapper opp lobbyarbeidet

Video Games Europe og European Games Developer Federation (EGDF) har gjennomført flere tiltak for å påvirke lovforslaget før det publiseres.

I oktober 2025 leverte bransjen et omfattende svar på Kommisjonens offentlige høring. Der argumenterte den for at eksisterende EU-regler og PEGI-systemet allerede gir tilstrekkelig beskyttelse, og at nye spillspesifikke regler kan føre til dobbeltregulering .

I mars 2026 undertegnet Video Games Europe sammen med andre aktører et brev til EU-kommisjonens visepresident Henna Virkkunen og kommissær Michael McGrath. Brevet ba Kommisjonen om å «justere kursen» mot enklere og bedre regulering fremfor nye særregler for spill .

Den mest synlige markeringen kommer i Brussel 3. juni 2026. Under arrangementet «Games in Europe: Built Here, Played Globally» skal EGDF og Video Games Europe samle europeiske toppledere og sentrale EU-beslutningstakere ved Microsoft Innovation Hub .

EGDF har advart om at reglene kan «endre hvordan gratisspill fungerer i sin grunnleggende form» . Enkelte utviklere sammenligner den mulige virkningen med Apples IDFA-endring, som førte til et kraftig fall i inntektene fra mobilannonsering .

Supercell og King advarer mot overregulering

Supercell-sjef Ilkka Paananen har blitt den tydeligste kritikeren i bransjen. I et åpent brev skrev han at nye krav kan gi spillsektoren «et alvorlig slag», fordi de etter hans syn bygger på en misforståelse av hvordan gratisspill finansieres .

Også King-president Todd Green har uttrykt bekymring for overregulering . King står bak blant annet Candy Crush og Farm Heroes Saga og har rundt 200 millioner spillere globalt . Bransjens bekymring er at omfattende regler kan svekke europeiske studioers internasjonale konkurransekraft og gjøre det mindre attraktivt å investere i spillutvikling i EU.

Forbrukerorganisasjonene vil ha strengere tiltak

Forbruker- og digitale rettighetsorganisasjoner mener bransjens forslag om å lene seg på selvregulering ikke er nok.

European Digital Rights (EDRi) har foreslått at DFA bør vedtas som en direkte gjeldende EU-forordning, med tydelige håndhevingsmekanismer. Gruppen ønsker blant annet en generell plikt til å utvikle digitale tjenester med rettferdighet som utgangspunkt, samt forbud mot manipulerende grensesnitt .

Det europeiske forbrukertoppmøtet anbefalte å forby loot boxes, kjøp av virtuell valuta, «pay-to-progress» og «pay-to-win» i spill som er rettet mot eller sannsynligvis brukes av mindreårige .

Parlamentets vedtak fra november 2025 løfter samtidig frem «avhengighetsskapende design av digitale produkter og tjenester» og uetisk kommersiell praksis som sentrale mål for DFA .

Hva skjer videre?

EU-kommisjonen ventes å legge frem sitt formelle forslag i fjerde kvartal 2026. Deretter kan behandlingen i Europaparlamentet og Rådet strekke seg inn i 2027 . Eventuelle nye regler vil trolig ikke bli håndhevet før rundt 2030 .

Arrangementet i Brussel 3. juni blir derfor et viktig tidspunkt for bransjen, selv om lovteksten ennå ikke er ferdig. Spillutviklerne forsøker å påvirke premissene før Kommisjonen bestemmer hvilke forslag som faktisk skal inn i lovforslaget.

Kjernen i konflikten er fortsatt den samme: Bransjen frykter at nye krav vil svekke en sektor med store inntekter, mange arbeidsplasser og hundrevis av millioner av spillere. Forbrukerorganisasjonene mener derimot at økonomisk suksess ikke kan veie tyngre enn barns sikkerhet og spillernes kontroll over tid og penger. Det som står på spill, er dermed ikke bare hvordan mobilspill selges – men hvor grensen skal gå mellom engasjerende spilldesign og kommersiell manipulering.

Kommisjonen har særlig pekt på såkalte «dark patterns» – grensesnitt og funksjoner som påvirker brukere til å handle eller fortsette å bruke en tjeneste – avhengighetsskapende design, urettferdig personalisering og utnyttelse av forbrukeres sårbarhet .

Tre deler av forslaget har blitt de viktigste stridspunktene for spillbransjen.

1. Virtuell valuta skal få en tydelig europris

Mange mobilspill bruker diamanter, mynter, poeng eller andre tokens som mellomledd mellom spilleren og et kjøp. Spilleren kjøper først en pakke med virtuell valuta og bruker deretter valutaen på gjenstander eller fordeler i spillet.

EUs nettverk for nasjonale forbrukermyndigheter, CPC-nettverket, har publisert prinsipper som skal gjøre slike kjøp mer åpne. Blant forventningene er at spillere skal kunne se hva den virtuelle valutaen faktisk koster i euro .

Dette er særlig kontroversielt for bransjen. Supercell-sjef Ilkka Paananen har advart om at et slikt krav kan «drepe en av Europas største teknologiske suksesshistorier» . Han mener modellen bak gratisspill nettopp bygger på at virtuelle valutaer skiller kjøpet fra den direkte følelsen av å betale ekte penger. Hvis hver vare hele tiden må vises med eurobeløp, frykter han at økonomien i mange spill blir vesentlig endret .

2. Strengere regler for loot boxes

Loot boxes er pakker med tilfeldige digitale gjenstander. Spilleren betaler penger – eller bruker virtuell valuta kjøpt for penger – uten å vite nøyaktig hva pakken inneholder.

Europaparlamentet har bedt Kommisjonen vurdere et forbud mot loot boxes og andre pengespill-lignende mekanismer i spill som er tilgjengelige for barn . I en resolusjon om beskyttelse av mindreårige på nett ba Parlamentet uttrykkelig om å «forby pengespill-lignende mekanismer som loot boxes» i slike spill .

Video Games Europe og EGDF mener imidlertid at eksisterende forbrukerlovgivning, sammen med aldersmerkingen PEGI, allerede gir et grunnlag for å håndtere risikoen. Bransjen advarer også mot uklare definisjoner som kan føre til usikkerhet om hva som faktisk blir forbudt .

3. Begrensninger på design som øker spilletiden

DFA kan også omfatte funksjoner som belønner daglig innlogging, gir bonuser for sammenhengende bruk eller gjør det vanskelig å legge fra seg spillet. Reguleringen diskuteres i sammenheng med «dark patterns» og annen design som maksimerer engasjement, spilletid eller pengebruk.

Europaparlamentet har bedt om at de mest avhengighetsskapende funksjonene skal være deaktivert som standard for mindreårige . Det europeiske forbrukertoppmøtet i 2025 gikk enda lenger og anbefalte blant annet forbud mot kjøp av virtuell valuta, «pay-to-progress» og «pay-to-win» i spill som barn sannsynligvis vil bruke .

Kommisjonens president Ursula von der Leyen har koblet initiativet til behovet for å bekjempe uetiske teknikker, påvirkning fra influensere, avhengighetsskapende design og nettbasert profilering når sårbarhet utnyttes kommersielt .

Spillbransjen trapper opp lobbyarbeidet

Video Games Europe og European Games Developer Federation (EGDF) har gjennomført flere tiltak for å påvirke lovforslaget før det publiseres.

I oktober 2025 leverte bransjen et omfattende svar på Kommisjonens offentlige høring. Der argumenterte den for at eksisterende EU-regler og PEGI-systemet allerede gir tilstrekkelig beskyttelse, og at nye spillspesifikke regler kan føre til dobbeltregulering .

I mars 2026 undertegnet Video Games Europe sammen med andre aktører et brev til EU-kommisjonens visepresident Henna Virkkunen og kommissær Michael McGrath. Brevet ba Kommisjonen om å «justere kursen» mot enklere og bedre regulering fremfor nye særregler for spill .

Den mest synlige markeringen kommer i Brussel 3. juni 2026. Under arrangementet «Games in Europe: Built Here, Played Globally» skal EGDF og Video Games Europe samle europeiske toppledere og sentrale EU-beslutningstakere ved Microsoft Innovation Hub .

EGDF har advart om at reglene kan «endre hvordan gratisspill fungerer i sin grunnleggende form» . Enkelte utviklere sammenligner den mulige virkningen med Apples IDFA-endring, som førte til et kraftig fall i inntektene fra mobilannonsering .

Supercell og King advarer mot overregulering

Supercell-sjef Ilkka Paananen har blitt den tydeligste kritikeren i bransjen. I et åpent brev skrev han at nye krav kan gi spillsektoren «et alvorlig slag», fordi de etter hans syn bygger på en misforståelse av hvordan gratisspill finansieres .

Også King-president Todd Green har uttrykt bekymring for overregulering . King står bak blant annet Candy Crush og Farm Heroes Saga og har rundt 200 millioner spillere globalt . Bransjens bekymring er at omfattende regler kan svekke europeiske studioers internasjonale konkurransekraft og gjøre det mindre attraktivt å investere i spillutvikling i EU.

Forbrukerorganisasjonene vil ha strengere tiltak

Forbruker- og digitale rettighetsorganisasjoner mener bransjens forslag om å lene seg på selvregulering ikke er nok.

European Digital Rights (EDRi) har foreslått at DFA bør vedtas som en direkte gjeldende EU-forordning, med tydelige håndhevingsmekanismer. Gruppen ønsker blant annet en generell plikt til å utvikle digitale tjenester med rettferdighet som utgangspunkt, samt forbud mot manipulerende grensesnitt .

Det europeiske forbrukertoppmøtet anbefalte å forby loot boxes, kjøp av virtuell valuta, «pay-to-progress» og «pay-to-win» i spill som er rettet mot eller sannsynligvis brukes av mindreårige .

Parlamentets vedtak fra november 2025 løfter samtidig frem «avhengighetsskapende design av digitale produkter og tjenester» og uetisk kommersiell praksis som sentrale mål for DFA .

Hva skjer videre?

EU-kommisjonen ventes å legge frem sitt formelle forslag i fjerde kvartal 2026. Deretter kan behandlingen i Europaparlamentet og Rådet strekke seg inn i 2027 . Eventuelle nye regler vil trolig ikke bli håndhevet før rundt 2030 .

Arrangementet i Brussel 3. juni blir derfor et viktig tidspunkt for bransjen, selv om lovteksten ennå ikke er ferdig. Spillutviklerne forsøker å påvirke premissene før Kommisjonen bestemmer hvilke forslag som faktisk skal inn i lovforslaget.

Kjernen i konflikten er fortsatt den samme: Bransjen frykter at nye krav vil svekke en sektor med store inntekter, mange arbeidsplasser og hundrevis av millioner av spillere. Forbrukerorganisasjonene mener derimot at økonomisk suksess ikke kan veie tyngre enn barns sikkerhet og spillernes kontroll over tid og penger. Det som står på spill, er dermed ikke bare hvordan mobilspill selges – men hvor grensen skal gå mellom engasjerende spilldesign og kommersiell manipulering.