MAVEN står for «Mars Atmosphere and Volatile Evolution» og var den første romferden som i sin helhet var viet til Mars’ øvre atmosfære og hvordan gasser forsvinner ut i verdensrommet . Sonden hadde dessuten en mindre synlig, men svært viktig jobb: Den fungerte som et kommunikasjonsrelé mellom jorden og flere av robotene på Mars-overflaten.

Slik forsvant kontakten

Den siste normale telemetrien – statusdata fra sonden – ble sendt 4. desember 2025. To dager senere passerte MAVEN bak Mars, slik den regelmessig gjorde i banen sin. Da den skulle komme frem igjen og ta opp kontakten med jorden, hørte NASAs Deep Space Network ingenting .

Sporingsdata fra bakken viste snart at problemet var mer alvorlig enn et vanlig kommunikasjonsbrudd. MAVEN roterte uventet og befant seg ikke lenger i den stabile tilstanden som var forventet . Før signalet forsvant, hadde alle delsystemene sett ut til å fungere normalt .

En granskingsgruppe som senere vurderte hendelsen, pekte på en sannsynlig svikt i én av sondens to sentrale treghetsmåleenheter, såkalte IMU-er. Disse instrumentene brukes til å beregne fartøyets orientering . Uten sikker kontroll på retningen klarte MAVEN ikke å holde solcellepanelene vendt mot solen. Batteriene ble tømt, og sonden gikk inn i en permanent, ukontrollert rotasjon.

Et halvt år med forsøk på å redde sonden

NASA ga ikke opp med én gang. Redningsarbeidet strakte seg over nesten seks måneder og ble gjennomført trinn for trinn:

• 6.–15. desember 2025: Kontrollørene forsøkte å få kontakt via Deep Space Network og analyserte et kort utsnitt av sporingsdata som viste at sonden roterte på en uventet måte .
• Forsøk på å bytte navigasjonsenhet: Ingeniørene sendte en kommando som skulle avslutte sondens såkalte «heartbeat»-signal. Målet var å tvinge en omstart og få MAVEN til å ta i bruk reserve-IMU-en. Det gjenopprettet ikke kontrollen over orienteringen .
• Kommunikasjonsstans på grunn av solen: Mot slutten av desember ble arbeidet satt på pause. Mars og jorden befant seg på hver sin side av solen, en periode kjent som solkonjunksjon. Da kan solens stråling forstyrre eller blokkere pålitelig radiokommunikasjon i rundt to uker .
• Nye kontaktforsøk fra 26. januar 2026: Etter stansen begynte NASA å lytte etter MAVEN igjen gjennom Deep Space Network og det amerikanske Green Bank-observatoriet .
• Siste forsøk: NASA sendte kommandoer som kunne ha hjulpet en roterende og strømsvak sonde med å finne solen og rette seg inn på nytt. Det kom aldri noe svar .

Etter at alle praktiske muligheter var prøvd, konkluderte granskingsgruppen 3. juni med at MAVEN ikke kunne reddes. Dermed var oppdraget over .

Hva MAVEN fant ut om Mars’ forsvunne atmosfære

MAVENs viktigste bidrag var å vise hvor avgjørende solen har vært for Mars’ klimahistorie. Målinger viste at solvinden – en kontinuerlig strøm av ladde partikler fra solen – river ioner løs fra Mars’ øvre atmosfære og sender dem ut i verdensrommet .

Når det oppstår kraftige solstormer, kan denne erosjonen øke med en faktor på ti eller mer . Over milliarder av år kan prosessen ha bidratt til å forvandle Mars fra en varmere og våtere verden til den kalde, tørre ørkenplaneten vi kjenner i dag .

Blant MAVENs andre resultater var:

• De første direkte observasjonene av utbredt, såkalt diffus nordlysaktivitet og protonnordlys på Mars. Fenomenene skiller seg fra nordlys på jorden .
• Oppdagelsen av et lag med metallioner i Mars’ ionosfære, dannet av interplanetarisk støv som trenger inn i atmosfæren .
• Mer enn 22 000 gjennomførte omløp rundt Mars.
• Over 10 000 ultrafiolette bilder av planeten.
• Målinger som samlet inn data om mer enn 14 billioner elektroner .

Resultatene ga forskerne et langt bedre bilde av hvordan Mars’ øvre atmosfære reagerer på solvinden – og hvordan planeten gradvis mistet deler av atmosfæren og vannet sitt.

En viktig reléstasjon for roverne

MAVEN var ikke bare et observatorium. Den var også en del av NASAs Mars Relay Network, et nettverk som sender kommandoer og vitenskapelige data mellom jorden og fartøy på overflaten .

Sonden hadde gjennomført mer enn 1 850 datareléøkter for blant andre Curiosity- og Perseverance-roverne og den nå avsluttede InSight-ferden . Den fungerte dermed som en slags høyhastighetsforbindelse i bakgrunnen: Roverne kunne sende data til en orbiter, som deretter videresendte dem til jorden.

Med MAVEN ute av drift har nettverket mistet en betydelig del av kapasiteten. NASA har fortsatt andre sonder i Mars-bane, blant annet Mars Reconnaissance Orbiter og Mars Odyssey, som kan håndtere relétrafikk . Men tapet av en erfaren arbeidshest gjør mer av belastningen avhengig av de gjenværende fartøyene.

MAVEN er dermed borte som aktiv sonde, men målingene fra over et tiår ved Mars vil fortsette å bli brukt. Oppdraget ga ikke bare et svar på hvordan atmosfæren forsvant – det viste også hvor tett Mars’ fortid er knyttet til aktiviteten på solen.

MAVEN står for «Mars Atmosphere and Volatile Evolution» og var den første romferden som i sin helhet var viet til Mars’ øvre atmosfære og hvordan gasser forsvinner ut i verdensrommet . Sonden hadde dessuten en mindre synlig, men svært viktig jobb: Den fungerte som et kommunikasjonsrelé mellom jorden og flere av robotene på Mars-overflaten.

Slik forsvant kontakten

Den siste normale telemetrien – statusdata fra sonden – ble sendt 4. desember 2025. To dager senere passerte MAVEN bak Mars, slik den regelmessig gjorde i banen sin. Da den skulle komme frem igjen og ta opp kontakten med jorden, hørte NASAs Deep Space Network ingenting .

Sporingsdata fra bakken viste snart at problemet var mer alvorlig enn et vanlig kommunikasjonsbrudd. MAVEN roterte uventet og befant seg ikke lenger i den stabile tilstanden som var forventet . Før signalet forsvant, hadde alle delsystemene sett ut til å fungere normalt .

En granskingsgruppe som senere vurderte hendelsen, pekte på en sannsynlig svikt i én av sondens to sentrale treghetsmåleenheter, såkalte IMU-er. Disse instrumentene brukes til å beregne fartøyets orientering . Uten sikker kontroll på retningen klarte MAVEN ikke å holde solcellepanelene vendt mot solen. Batteriene ble tømt, og sonden gikk inn i en permanent, ukontrollert rotasjon.

Et halvt år med forsøk på å redde sonden

NASA ga ikke opp med én gang. Redningsarbeidet strakte seg over nesten seks måneder og ble gjennomført trinn for trinn:

• 6.–15. desember 2025: Kontrollørene forsøkte å få kontakt via Deep Space Network og analyserte et kort utsnitt av sporingsdata som viste at sonden roterte på en uventet måte .
• Forsøk på å bytte navigasjonsenhet: Ingeniørene sendte en kommando som skulle avslutte sondens såkalte «heartbeat»-signal. Målet var å tvinge en omstart og få MAVEN til å ta i bruk reserve-IMU-en. Det gjenopprettet ikke kontrollen over orienteringen .
• Kommunikasjonsstans på grunn av solen: Mot slutten av desember ble arbeidet satt på pause. Mars og jorden befant seg på hver sin side av solen, en periode kjent som solkonjunksjon. Da kan solens stråling forstyrre eller blokkere pålitelig radiokommunikasjon i rundt to uker .
• Nye kontaktforsøk fra 26. januar 2026: Etter stansen begynte NASA å lytte etter MAVEN igjen gjennom Deep Space Network og det amerikanske Green Bank-observatoriet .
• Siste forsøk: NASA sendte kommandoer som kunne ha hjulpet en roterende og strømsvak sonde med å finne solen og rette seg inn på nytt. Det kom aldri noe svar .

Etter at alle praktiske muligheter var prøvd, konkluderte granskingsgruppen 3. juni med at MAVEN ikke kunne reddes. Dermed var oppdraget over .

Hva MAVEN fant ut om Mars’ forsvunne atmosfære

MAVENs viktigste bidrag var å vise hvor avgjørende solen har vært for Mars’ klimahistorie. Målinger viste at solvinden – en kontinuerlig strøm av ladde partikler fra solen – river ioner løs fra Mars’ øvre atmosfære og sender dem ut i verdensrommet .

Når det oppstår kraftige solstormer, kan denne erosjonen øke med en faktor på ti eller mer . Over milliarder av år kan prosessen ha bidratt til å forvandle Mars fra en varmere og våtere verden til den kalde, tørre ørkenplaneten vi kjenner i dag .

Blant MAVENs andre resultater var:

• De første direkte observasjonene av utbredt, såkalt diffus nordlysaktivitet og protonnordlys på Mars. Fenomenene skiller seg fra nordlys på jorden .
• Oppdagelsen av et lag med metallioner i Mars’ ionosfære, dannet av interplanetarisk støv som trenger inn i atmosfæren .
• Mer enn 22 000 gjennomførte omløp rundt Mars.
• Over 10 000 ultrafiolette bilder av planeten.
• Målinger som samlet inn data om mer enn 14 billioner elektroner .

Resultatene ga forskerne et langt bedre bilde av hvordan Mars’ øvre atmosfære reagerer på solvinden – og hvordan planeten gradvis mistet deler av atmosfæren og vannet sitt.

En viktig reléstasjon for roverne

MAVEN var ikke bare et observatorium. Den var også en del av NASAs Mars Relay Network, et nettverk som sender kommandoer og vitenskapelige data mellom jorden og fartøy på overflaten .

Sonden hadde gjennomført mer enn 1 850 datareléøkter for blant andre Curiosity- og Perseverance-roverne og den nå avsluttede InSight-ferden . Den fungerte dermed som en slags høyhastighetsforbindelse i bakgrunnen: Roverne kunne sende data til en orbiter, som deretter videresendte dem til jorden.

Med MAVEN ute av drift har nettverket mistet en betydelig del av kapasiteten. NASA har fortsatt andre sonder i Mars-bane, blant annet Mars Reconnaissance Orbiter og Mars Odyssey, som kan håndtere relétrafikk . Men tapet av en erfaren arbeidshest gjør mer av belastningen avhengig av de gjenværende fartøyene.

MAVEN er dermed borte som aktiv sonde, men målingene fra over et tiår ved Mars vil fortsette å bli brukt. Oppdraget ga ikke bare et svar på hvordan atmosfæren forsvant – det viste også hvor tett Mars’ fortid er knyttet til aktiviteten på solen.