Slik ble konflikten trappet ned

Canberra valgte ikke å starte en tilsvarende tollkrig. I stedet kombinerte Australia juridisk press med en mer forsiktig diplomatisk linje.

Myndighetene tok flere av sakene inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), som gir land et formelt rammeverk for å bestride handelstiltak og forhandle frem løsninger . Samtidig fikk forholdet til Beijing en politisk ny start etter regjeringsskiftet i 2022. Statsminister Anthony Albaneses regjering la større vekt på dialog, stabilisering og gradvis gjenoppbygging av kontakten .

Resultatet kom trinnvis:

• Februar 2023: Kina gjenopptok importen av australsk kull.
• August 2023: Kina fjernet tollen på 80,5 prosent på australsk bygg etter en gjennomgang. Tollen hadde i praksis stengt et marked som tidligere var verdt rundt 1,5 milliarder australske dollar i året .
• Mars 2024: Kinesiske tollsatser på australsk vin ble fjernet .
• Desember 2024: De siste restriksjonene på eksport av levende hummer ble løftet, og handelskonflikten ble dermed i praksis avsluttet .

Handelen tok seg kraftig opp igjen. I 2023 nådde den bilaterale handelen en rekordverdi på rundt 219 milliarder australske dollar. Tallet omfattet blant annet vareeksport på 194 milliarder og tjenesteeksport på 9,5 milliarder australske dollar . I juli 2025 ble Australia og Kina også enige om en generell gjennomgang av frihandelsavtalen mellom landene, med mål om ytterligere markedsåpning .

Europas problem er ikke bare politisk

Det er lett å se paralleller mellom Australias konflikt og dagens strid mellom EU og Kina. I begge tilfeller handler det om press på handel, politisk mistillit og risikoen for gjengjeldelse.

Men forskjellene er minst like viktige.

Australia møtte i hovedsak målrettede tiltak som rammet bestemte eksportvarer. EU står overfor en langt mer grunnleggende økonomisk ubalanse. I 2025 eksporterte EU varer til Kina for 199,6 milliarder euro, mens importen fra Kina var på 559,4 milliarder euro. Det ga et samlet underskudd på 359,8 milliarder euro, avrundet til 359,9 milliarder i EU-kommisjonens tall .

Underskuddet økte med 2,7 prosent fra året før og har vokst kraftig over det siste tiåret. Hele 97,3 prosent av EUs import fra Kina i 2025 besto av industrivarer . I årets fire første måneder hadde Kina dessuten et handelsoverskudd overfor EU på 113 milliarder amerikanske dollar, ifølge kinesiske tolltall .

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har kalt Kinas handelsoverskudd «rett og slett uholdbart». Hun har knyttet utviklingen til statsstøttet overkapasitet i kinesisk industri, som ifølge EU fører til at billige varer presses ut på verdensmarkedene .

Brussel velger en mer defensiv linje

Der Australia i stor grad satset på juridiske prosesser og diplomatisk nedtrapping, har EU begynt å bygge opp et bredere handelspolitisk forsvar:

• Toll på elbiler: EU har innført endelige tollsatser på kinesiske elektriske biler etter en gransking av statsstøtte. I enkelte tilfeller kan satsene komme opp mot 45 prosent .
• Kvoter og beskyttelsestiltak: EU vurderer å bruke beskyttelsesklausuler mer omfattende for å skjerme utsatte industrisektorer fra kinesisk konkurranse .
• «Made in Europe»: EUs industripolitikk legger opp til offentlige innkjøpsregler som i større grad kan favorisere europeiske leverandører fremfor selskaper fra tredjeland .
• Mindre avhengighet: Kommisjonen ser også på hvordan Europa kan redusere avhengigheten av kinesiske komponenter og beskytte strategiske forsyningskjeder .

Beijing har på sin side anklaget EU for å plukke ut handelstall som støtter unionens argumenter for nye restriksjoner . Samtidig har forholdet blitt ytterligere belastet av kinesiske eksportbegrensninger på sjeldne jordarter og enkelte typer brikker som er viktige for europeisk bilindustri og annen høyteknologisk produksjon .

Hvor langt rekker den australske modellen?

Australias erfaring peker på noen klare virkemidler: Bruk WTO-systemet, hold diplomatiske kanaler åpne, unngå en automatisk «toll mot toll»-respons og vent på et politisk tidspunkt der begge parter ønsker å trappe ned.

Men modellen kan ikke kopieres direkte til Europa.

Australia hadde en sterk eksportposisjon i forholdet til Kina, og handelen var i stor grad bygget rundt råvarer og andre sektorer der kinesisk etterspørsel var viktig. Konflikten ble dessuten utløst av en konkret politisk strid og kunne derfor i større grad løses gjennom en diplomatisk tilnærming.

EUs utfordring er mer omfattende. Unionen forsøker å håndtere et varig underskudd i industrivarer, bekymring for kinesisk overkapasitet og en opplevelse av at europeiske selskaper ikke får tilsvarende markedsadgang i Kina. Det gjør konflikten mindre egnet for en enkel diplomatisk «nullstilling».

Farrells budskap er derfor ikke nødvendigvis at EU skal gjøre ingenting. Det er snarere en oppfordring til å skille mellom langsiktig strategi og kortsiktig reaksjon. Europa kan føre en tøffere handelspolitikk og samtidig unngå at hvert nytt tiltak automatisk blir starten på neste runde med gjengjeldelse.

Australias fasit er at tålmodig diplomati, WTO-prosesser og en politisk kursendring til slutt bidro til at handelshindrene forsvant. Europas spørsmål er om den samme tålmodigheten kan fungere når problemet ikke først og fremst er en politisk straffereaksjon, men et årlig handelsunderskudd på nær 360 milliarder euro.

Slik ble konflikten trappet ned

Canberra valgte ikke å starte en tilsvarende tollkrig. I stedet kombinerte Australia juridisk press med en mer forsiktig diplomatisk linje.

Myndighetene tok flere av sakene inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), som gir land et formelt rammeverk for å bestride handelstiltak og forhandle frem løsninger . Samtidig fikk forholdet til Beijing en politisk ny start etter regjeringsskiftet i 2022. Statsminister Anthony Albaneses regjering la større vekt på dialog, stabilisering og gradvis gjenoppbygging av kontakten .

Resultatet kom trinnvis:

• Februar 2023: Kina gjenopptok importen av australsk kull.
• August 2023: Kina fjernet tollen på 80,5 prosent på australsk bygg etter en gjennomgang. Tollen hadde i praksis stengt et marked som tidligere var verdt rundt 1,5 milliarder australske dollar i året .
• Mars 2024: Kinesiske tollsatser på australsk vin ble fjernet .
• Desember 2024: De siste restriksjonene på eksport av levende hummer ble løftet, og handelskonflikten ble dermed i praksis avsluttet .

Handelen tok seg kraftig opp igjen. I 2023 nådde den bilaterale handelen en rekordverdi på rundt 219 milliarder australske dollar. Tallet omfattet blant annet vareeksport på 194 milliarder og tjenesteeksport på 9,5 milliarder australske dollar . I juli 2025 ble Australia og Kina også enige om en generell gjennomgang av frihandelsavtalen mellom landene, med mål om ytterligere markedsåpning .

Europas problem er ikke bare politisk

Det er lett å se paralleller mellom Australias konflikt og dagens strid mellom EU og Kina. I begge tilfeller handler det om press på handel, politisk mistillit og risikoen for gjengjeldelse.

Men forskjellene er minst like viktige.

Australia møtte i hovedsak målrettede tiltak som rammet bestemte eksportvarer. EU står overfor en langt mer grunnleggende økonomisk ubalanse. I 2025 eksporterte EU varer til Kina for 199,6 milliarder euro, mens importen fra Kina var på 559,4 milliarder euro. Det ga et samlet underskudd på 359,8 milliarder euro, avrundet til 359,9 milliarder i EU-kommisjonens tall .

Underskuddet økte med 2,7 prosent fra året før og har vokst kraftig over det siste tiåret. Hele 97,3 prosent av EUs import fra Kina i 2025 besto av industrivarer . I årets fire første måneder hadde Kina dessuten et handelsoverskudd overfor EU på 113 milliarder amerikanske dollar, ifølge kinesiske tolltall .

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har kalt Kinas handelsoverskudd «rett og slett uholdbart». Hun har knyttet utviklingen til statsstøttet overkapasitet i kinesisk industri, som ifølge EU fører til at billige varer presses ut på verdensmarkedene .

Brussel velger en mer defensiv linje

Der Australia i stor grad satset på juridiske prosesser og diplomatisk nedtrapping, har EU begynt å bygge opp et bredere handelspolitisk forsvar:

• Toll på elbiler: EU har innført endelige tollsatser på kinesiske elektriske biler etter en gransking av statsstøtte. I enkelte tilfeller kan satsene komme opp mot 45 prosent .
• Kvoter og beskyttelsestiltak: EU vurderer å bruke beskyttelsesklausuler mer omfattende for å skjerme utsatte industrisektorer fra kinesisk konkurranse .
• «Made in Europe»: EUs industripolitikk legger opp til offentlige innkjøpsregler som i større grad kan favorisere europeiske leverandører fremfor selskaper fra tredjeland .
• Mindre avhengighet: Kommisjonen ser også på hvordan Europa kan redusere avhengigheten av kinesiske komponenter og beskytte strategiske forsyningskjeder .

Beijing har på sin side anklaget EU for å plukke ut handelstall som støtter unionens argumenter for nye restriksjoner . Samtidig har forholdet blitt ytterligere belastet av kinesiske eksportbegrensninger på sjeldne jordarter og enkelte typer brikker som er viktige for europeisk bilindustri og annen høyteknologisk produksjon .

Hvor langt rekker den australske modellen?

Australias erfaring peker på noen klare virkemidler: Bruk WTO-systemet, hold diplomatiske kanaler åpne, unngå en automatisk «toll mot toll»-respons og vent på et politisk tidspunkt der begge parter ønsker å trappe ned.

Men modellen kan ikke kopieres direkte til Europa.

Australia hadde en sterk eksportposisjon i forholdet til Kina, og handelen var i stor grad bygget rundt råvarer og andre sektorer der kinesisk etterspørsel var viktig. Konflikten ble dessuten utløst av en konkret politisk strid og kunne derfor i større grad løses gjennom en diplomatisk tilnærming.

EUs utfordring er mer omfattende. Unionen forsøker å håndtere et varig underskudd i industrivarer, bekymring for kinesisk overkapasitet og en opplevelse av at europeiske selskaper ikke får tilsvarende markedsadgang i Kina. Det gjør konflikten mindre egnet for en enkel diplomatisk «nullstilling».

Farrells budskap er derfor ikke nødvendigvis at EU skal gjøre ingenting. Det er snarere en oppfordring til å skille mellom langsiktig strategi og kortsiktig reaksjon. Europa kan føre en tøffere handelspolitikk og samtidig unngå at hvert nytt tiltak automatisk blir starten på neste runde med gjengjeldelse.

Australias fasit er at tålmodig diplomati, WTO-prosesser og en politisk kursendring til slutt bidro til at handelshindrene forsvant. Europas spørsmål er om den samme tålmodigheten kan fungere når problemet ikke først og fremst er en politisk straffereaksjon, men et årlig handelsunderskudd på nær 360 milliarder euro.