Meta vant frem i EU-retten om Marketplace – men Messenger forblir under lupen

Dette er en krass irettesettelse av kommisjonens håndverk. Dommen signaliserer at fremtidige DMA-vedtak ikke kan støtte seg på antakelser, men må være tuftet på en grundig og oppdatert analyse av selskapets faktiske situasjon på vedtakstidspunktet .

Hvorfor Marketplace-seieren er en pyrrhosseier

Til tross for den juridiske triumfen, får dommen små praktiske konsekvenser for Meta. Årsaken er at EU-kommisjonen allerede 23. april 2025 – over ett år før dommen falt – hadde trukket tilbake portvakt-statusen for Marketplace . Dette skjedde etter at Meta ba om å bli fritatt forpliktelsene, og kommisjonen konkluderte med at Marketplace hadde «færre enn 10 000 årlige aktive bedriftsbrukere i 2024», noe som er under den kvantitative terskelen som utløser DMA-regulering .

Meta hadde aktivt omgjort Marketplace til en forbruker-til-forbruker-tjeneste (C2C) ved å fjerne bedriftsbrukere, og på den måten elegant manøvrert seg utenom DMA-ens nedslagsfelt for denne tjenesten. Den irske kringkasteren RTE omtalte derfor rettens annullering som «i hovedsak akademisk», ettersom den bare formaliserer en status som allerede var opphevet .

Meta selv anerkjente dette i en uttalelse: «Vi ønsker domstolens avgjørelse om Marketplace velkommen, da den bekrefter at tjenesten ikke burde ha blitt utpekt i utgangspunktet» .

Messenger: En selvstendig portvakt uten smutthull for dobbelttelling

I motsetning til for Marketplace, ga domstolen kommisjonen fullt medhold når det gjaldt Messenger. Metas anke ble avvist på tre sentrale punkter :

• Messenger er korrekt klassifisert som en separat tjeneste. Meta argumenterte for at Messenger bare var en integrert del av Facebooks sosiale nettverk. Retten var uenig og fant at Messenger er en «nummer-uavhengig interpersonlig kommunikasjonstjeneste» som opererer som en egen app, kan brukes uavhengig av Facebook og aktivt markedsføres for bedrifter med egne verktøy .
• Dobbelttelling av brukere er tillatt. Metas påstand om at de kvantitative tersklene var ugyldige fordi Messengers brukere overlappet med Facebooks brukerbase, ble avvist. Retten slo fast at kommisjonen ikke er forpliktet til å trekke fra overlappende brukere mellom tjenester når den teller for DMA-formål. Dette er en betydelig avklaring som hindrer teknologikjemper med store, overlappende økosystemer i å undergrave de numeriske kriteriene som utløser portvakt-status .
• Ingen grundigere markedsundersøkelse var påkrevd. Retten mente kommisjonen ikke trengte å åpne en formell markedsundersøkelse før Messenger ble utpekt, fordi Meta ikke la frem «tilstrekkelig underbyggede argumenter» som «åpenbart ville satt spørsmålstegn ved» de juridiske presumsjonene i DMA. Dette styrker kraften i DMA-ens omstøtelige presumsjoner og plasserer bevisbyrden solid hos selskapet som er utpekt .

Hva betyr denne delte dommen for fremtiden?

Dommen gir et veikart for videre håndheving av EUs banebrytende tech-regulering:

• Et varsel om kvalitet i vedtakene: Annulleringen av Marketplace-vedtaket er et tydelig signal om at kommisjonen må levere robuste, oppdaterte og transparente analyser allerede i utpekingsfasen. Å støtte seg på utdatert data og vage resonnementer vil bli underkjent av domstolene. Avgjørelsen kan tvinge kommisjonen til å bruke mer ressurser på å lage detaljerte, evidensbaserte vedtak som tåler rettslig prøving .
• Bekrefter muligheten til å splitte opp økosystemer: Ved å stadfeste Messenger-utpekingen, bekreftet retten kommisjonens strategi om å behandle integrerte funksjoner i et stort digitalt økosystem som individuelle kjerneplattformtjenester. Denne tankegangen kan nå brukes i andre saker på tvers av bransjen, og gjør det vanskeligere for portvakter å skjerme enkelttjenester innenfor sin bredere plattform .
• DMA-presumsjonene står støtt: Dommen i Messenger-saken viser at selskaper møter en høy terskel for å unngå utpeking når de kvantitative terskelverdiene først er nådd. Retten avviste Metas prosessuelle argumenter og bekreftet at DMA-ens presumsjoner er et kraftfullt verktøy for regulatorer, og at selskapene ikke automatisk kan trenere prosessen med krav om formelle markedsundersøkelser .
• Mulighet for videre anke: Begge parter kan anke dommen til EU-domstolen (kun på rettsanvendelsen) innen to måneder og ti dager . En eventuell anke kan gi ytterligere avklaring på nøyaktig hvilken begrunnelsesstandard som kreves på utpekingsstadiet kontra oppfyllelsesstadiet – et spørsmål som fortsatt er en kritisk frontlinje i utviklingen av DMA-rettspraksis.