EU-parlamentet vraker Google til fordel for fransk søkemotor: Slik blir Europas nye digitale uavhengighet

Mer enn en søkemotor: Hele den digitale grunnmuren

For å forstå hvorfor et søkemotorbytte får så stor oppmerksomhet, må man se det i sammenheng med den bredere EuroStack-visjonen. EuroStack er et initiativ fra akademikere, industriledere og politikere som tar til orde for at Europa må bygge sin egen komplette, digitale infrastruktur – en slags «digital grunnmur» . Målet er å gjøre Europa mindre sårbart og avhengig av noen få, dominante teknologiselskaper fra USA.

«EuroStack-rapporten […] kommer med et overbevisende argument for at Europa må investere i sin digitale suverenitet, aktivt omforme det europeiske digitale økosystemet for å bli mer robust og mindre avhengig av BigTech,» skriver EU-kommisjonen selv på sine nettsider om digitale byggesteiner .

Denne visjonen opererer i flere lag, og de siste tiltakene angriper strategisk viktige punkter:

• Søkelaget: Her kommer Qwant-beslutningen inn. Ved å velge en europeisk søkemotor som standard på offentlige enheter, reduserer man strømmen av søkedata til amerikanske selskaper og støtter et europeisk alternativ .
• Skylaget: Dette er kanskje det mest kontroversielle grepet. I Tech-suverenitetspakken, nærmere bestemt «Cloud and AI Development Act», foreslår EU-kommisjonen ekstremt strenge kriterier for hvilke skytjenester som kan håndtere «høykritiske» offentlige data – som for eksempel finansielle poster, helsejournaler og informasjon fra rettsvesenet .
• Maskinvarelaget: Pakken gir også Brussel nye fullmakter til å gripe inn i markedet for mikrobrikker. I en krisesituasjon kan EU nå pålegge brikkeprodusenter å prioritere leveranser til unionens behov, selv om det betyr å bryte eksisterende private kontrakter .

Nye skytjenesteregler: En varslet utestengelse

De nye reglene for offentlige skyinnkjøp er utformet for å sikre at data forblir under europeisk jurisdiksjon og kontroll. Ifølge et utkast Reuters har sett, innføres det obligatoriske «ikke-pris»-kriterier i anbudsprosesser. Leverandører må blant annet kunne garantere at programvare og maskinvare er utviklet i EU, og at tjenesten drives i samsvar med EU-lovgivning uten at kunden selv må iverksette spesielle tekniske tiltak .

Dette betyr i praksis at de tre dominerende amerikanske aktørene – Amazon Web Services (AWS), Microsoft Azure og Google Cloud – kan bli utestengt fra de mest sensitive offentlige kontraktene i alle EUs 27 medlemsland . Disse tre selskapene kontrollerer i dag anslagsvis 70 prosent av det europeiske skymarkedet .

«Tiltakene utgjør en sentral del av den kommende Cloud and AI Development Act, som EUs kommissær for teknologisk suverenitet, Henna Virkkunen, skal presentere,» melder Reuters .

Det er viktig å presisere at dette ikke er et generelt forbud mot amerikanske skytjenester i Europa. Reglene retter seg spesifikt mot offentlige anbud og data som er klassifisert som særlig sensitive. Private bedrifters bruk av de samme tjenestene forblir uberørt .

Fra visjon til virkelighet

Med disse grepene beveger EU seg fra å snakke om «digital suverenitet» til å håndheve den. Ved å bruke sitt eget innkjøpsapparat – et marked verdt anslagsvis 180 millioner euro over seks år for suverene skytjenester alene – sender unionen et kraftig signal til markedet . Man sier ikke lenger bare at europeiske alternativer er ønskelig; man begynner å kreve dem i praksis.

For brukeren i EU-parlamentet vil overgangen til Qwant merkes umiddelbart, men den virkelige betydningen ligger i det større bildet: en koordinert, fler-lags strategi for å ta kontroll over de digitale verktøyene som det moderne samfunnet er bygget på. Dette er Europas forsøk på å bygge sin egen «digitale ryggrad», der Qwant utgjør en liten, men symboltung ryggvirvel.