Euroens globale rolle vokste i 2025, men mørke skyer truer i horisonten

Den europeiske sentralbankens (ESB) 25. årlige gjennomgang av euroens internasjonale rolle, publisert i juni 2026 og med hovedfokus på utviklingen i 2025, tegner et bilde av moderat fremgang overskygget av presserende advarsler. Euroen styrket sin globale tilstedeværelse noe og markerte en historisk seier innen bærekraftig finans. ESB-president Christine Lagarde benyttet imidlertid anledningen til å utstede en kraftig oppfordring om handling. Hun argumenterer for at en splittende verdensorden og en usikker fremtid for den amerikanske dollaren ikke automatisk garanterer en mer fremtredende plass for fellesvalutaen. Euroen må «gjøre seg fortjent» til sin globale posisjon, en oppgave som krever harde, men nødvendige, strukturelle reformer i Europa .

Moderat vekst og en grønn milepæl

Rapporten viser at euroens samlede internasjonale rolle fikk et moderat oppsving i 2025. En sammensatt indeks, som følger euroens andel på tvers av et bredt spekter av indikatorer – fra valutareserver til obligasjonsutstedelser og utlån – steg med 0,2 prosentpoeng målt ved konstante valutakurser . Euroen holdt seg solid forankret som den nest viktigste valutaen i det internasjonale pengesystemet, med en andel på rundt 20 prosent, men dette er fremdeles langt bak den amerikanske dollarens andel på nærmere 58 prosent .

Et spesielt fremtredende funn var euroens fremgang innen bærekraftig finans. For aller første gang gikk euroen forbi dollaren og ble den ledende valutaen i det globale markedet for grønne og bærekraftige internasjonale obligasjoner i 2025 . Samtidig nådde internasjonal gjeldsutstedelse denominert i euro et rekordhøyt nivå, et tegn på solid etterspørsel fra en stadig bredere gruppe globale aktører .

Lagardes advarsel: Selvtilfredshet er en fiasko, reform er nøkkelen

Bak de positive tallene var Lagardes hovedbudskap likevel en varsko. I forordet til rapporten slo hun fast at «det ikke er rom for selvtilfredshet, for fragmenteringen i det internasjonale pengesystemet øker» . Hun viser til en verden der multilateralt samarbeid i økende grad erstattes av nullsumtenking og bilaterale maktspill, med et tydelig skifte fra åpenhet til proteksjonisme .

Lagarde har vært konsekvent i sin appell om at Europa må styrke sitt økonomiske fundament. Hun hevdet at svaret på dagens endrede globale handelspolitikk «bør være mer, ikke mindre, handelsintegrasjon» . For å gjøre euroen til en fullverdig global valuta, må Europa umiddelbart forsere arbeidet med å utdype det indre markedet gjennom å fullføre kapitalmarkedsunionen (Capital Markets Union) og bankunionen (Banking Union) . Eurosystemet ser på en mer helhetlig Økonomisk og Monetær Union (ØMU) som avgjørende for euroens motstandskraft globalt .

Hennes argumentasjon blottlegger de strukturelle svakhetene som holder euroen tilbake. Det samlede markedet for statsobligasjoner med toppratingen AAA og AA i eurosonen er bare en femtedel av størrelsen på det amerikanske statsobligasjonsmarkedet. De europeiske aksjemarkedene er mindre enn halvparten så store som de amerikanske, og har siden 2009 generert fem ganger lavere avkastning . Disse tallene viser med all tydelighet hvorfor opprettelsen av en ekte spare- og investeringsunion, som omdanner fragmenterte nasjonale markeder til «paneuropeiske» fond, er et helt sentralt mål .

Konsekvensene av en svakere dollar: En betinget mulighet

ESBs vurdering ser dagens lys mot et bakteppe av en svekket amerikansk dollar. Lagarde bemerket at dollaren har svekket seg «målbart mot euroen» siden mars 2025 – en utvikling som har utløst debatt om euroens potensial til å utfordre dollarens hegemoni .

Under en tale i Berlin i mai 2025 erkjente Lagarde at det «endrede landskapet kunne åpne døren for at euroen kan spille en større internasjonal rolle», særlig i lys av usikkerheten rundt dollarens tradisjonelle posisjon som selve bærebjelken i valutasystemet . Samme tone ble slått an i et ESB-blogginnlegg, som beskrev øyeblikket som en potensiell «global euro»-sjanse, en mulighet for Europa til å «ta større kontroll over egen skjebne» .

Imidlertid gjør ESBs ledelse denne muligheten betinget av Europas egen handlekraft. Lagarde presiserte at en valuta ikke automatisk får reservestatus – den må fortjene det. Dette krever geopolitisk troverdighet, rettslig og institusjonell integritet og økonomisk robusthet . Uten dype reformer for å øke produktivitet, konkurranseevne og finansiell integrasjon, vil euroen forbli en «uskyldig tilskuer» som rammes av sjokk skapt andre steder, uten å ha den tyngden som skal til for å representere et troverdig alternativ til dollaren . Veien videre er klar, men politisk krevende: For å omdanne euroen fra en «mellomstor» valuta til en fullblods internasjonal valuta, må Europa først få orden i eget hus .