Ebola-utbrudd i DR Kongo og Uganda

Antall tilfeller og dødsfall

Tidlige oppdateringer fra helsemyndigheter rapporterte:

• 336 mistenkte tilfeller av Ebola
• 88 dødsfall knyttet til utbruddet

Tallene ble rapportert av Africa Centres for Disease Control and Prevention (Africa CDC) og omtalt i internasjonale medier i starten av krisen.

Eksperter understreker at det reelle antallet kan være høyere, fordi mange tilfeller i starten av et Ebola‑utbrudd registreres som mistenkte før laboratoriebekreftelse foreligger.

Virusvarianten bak utbruddet

Utbruddet skyldes Bundibugyo‑varianten av Ebola‑viruset (Bundibugyo ebolavirus).

Denne varianten er mindre vanlig enn Zaire‑stammen, som forårsaket det store vestafrikanske utbruddet i 2014–2016. Likevel kan den gi alvorlig hemoragisk feber og har betydelig dødelighet.

En viktig bekymring for helsemyndigheter er at det foreløpig ikke finnes en lisensiert vaksine som er spesifikt utviklet mot Bundibugyo‑stammen, noe som begrenser muligheten til å bruke vaksinasjonskampanjer for å stoppe smitten raskt.

WHO erklærer internasjonal helsekrise

Den 17. mai 2026 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet som en Public Health Emergency of International Concern (PHEIC) under det internasjonale helsereglementet.

Dette er WHOs høyeste varslingsnivå for sykdomsutbrudd som kan spre seg mellom land. En slik erklæring gjør det mulig å styrke internasjonal koordinering, mobilisere ressurser og øke overvåking av smitte.

WHO understreket samtidig at situasjonen ikke oppfyller kriteriene for en global pandeminødsituasjon, en klassifisering som ble introdusert etter COVID‑19.

Africa CDC erklærer regional krise

I tillegg til WHO reagerte også Africa Centres for Disease Control and Prevention (Africa CDC) med en egen erklæring. Organisasjonen klassifiserte utbruddet som en Public Health Emergency of Continental Security, en form for kontinentalt krisenivå.

Dette gir Africa CDC mulighet til å koordinere responsen mellom medlemslandene i Den afrikanske union, sende ut beredskapsteam og styrke overvåking og beredskap i regionen.

Ti land vurderes som særlig utsatt

Africa CDC advarer om at ti andre afrikanske land kan være i risikosonen for smittespredning på grunn av reiseaktivitet og geografisk nærhet til de berørte områdene.

Landene som nevnes er:

• Angola
• Burundi
• Den sentralafrikanske republikk
• Republikken Kongo
• Etiopia
• Kenya
• Rwanda
• Sør‑Sudan
• Tanzania
• Zambia

De fleste av disse landene deler landgrenser med DR Kongo eller Uganda, noe som øker risikoen for at viruset kan spre seg dersom smitteoppsporing og kontrolltiltak ikke fungerer effektivt.

Internasjonale reaksjoner og reisetiltak

Flere land og organisasjoner har iverksatt tiltak etter kriseerklæringen.

Det amerikanske smittevernbyrået Centers for Disease Control and Prevention (CDC) opplyste at de har mobilisert internasjonale responsaktiviteter og sendt ut helsevarsler til leger og helsemyndigheter om utbruddet i DR Kongo og Uganda.

Også utenfor Afrika har situasjonen fått konsekvenser. India utsatte for eksempel det fjerde India–Africa Forum Summit, som opprinnelig skulle holdes i New Delhi i slutten av mai 2026, med henvisning til utviklingen i Ebola‑situasjonen.

Slike beslutninger tas ofte for å redusere smitterisiko mens myndigheter vurderer hvor omfattende et utbrudd kan bli.

Hvorfor eksperter følger situasjonen tett

Flere forhold gjør at helseeksperter følger utviklingen nøye:

• Smitte har allerede krysset landegrensen mellom DR Kongo og Uganda.
• Virusvarianten mangler en bredt tilgjengelig spesifikk vaksine.
• Tidlige data tyder på at utbruddet kan være større enn de bekreftede tallene viser.

Helsemyndigheter peker på at rask testing, isolering av pasienter, smittesporing og samarbeid med lokalsamfunn er avgjørende for å stoppe videre spredning.

Selv om risikoen for spredning utenfor regionen foreløpig anses som lav, overvåker globale helseorganisasjoner situasjonen nøye mens beredskapsteam arbeider for å få kontroll over utbruddet i Sentral‑Afrika.