Den største driveren er den oppfattede forsyningsrisikoen fra konflikten mellom USA og Iran og forstyrrelsene i Hormuzstredet. EIA (U.S. Energy Information Administration) sier at forstyrrelser i forbindelse med Hormuz og produksjonsstans er sentrale årsaker til at Brent i snitt var 103 dollar i mars og kan nå en topp på 115 dollar i andre kvartal 2026, med en risikopremie som vedvarer så lenge markedet er usikkert på hvor lenge forstyrrelsene varer. EIA sier også at kortsiktige forstyrrelser i oljestrømmer og relaterte nedstengninger forventes å holde Brent høy, selv før en full normalisering av eksporten fra Persiabukta.
Markedsaktørene fokuserer også på lave og synkende lagre. Enverus sier at deres syn på høyere priser over lengre tid drives av stengningen av Hormuz som rammer oljestrømmene og etterlater OECD-landene med lave råolje- og produktlagre, noe som gjør markedet mer følsomt for ytterligere utfall. I praksis betyr lave lagre færre buffere, slik at hvert forsyningssjokk får en større priseffekt.
Bruk av strategiske reserver hjelper, men er ikke en varig løsning. USA annonserte utslipp av 172 millioner fat fra Strategic Petroleum Reserve (SPR) for å stabilisere markedet. Men nødlager er midlertidige, og tradere ser på dem som en måte å kjøpe tid på, snarere enn å løse den underliggende forsyningsrisikoen fra forstyrrede strømmer i Persiabukta og nedstengt produksjon.
SPR-responsen kan til og med forsterke den bullish sentimenten hvis den tømmer beredskapslagrene. Rapportering om utslippet sier at amerikanske SPR-lagre har falt betydelig ettersom fat er blitt tatt i bruk, noe som er viktig fordi en mindre reserve gir mindre politisk handlekraft hvis forstyrrelsene vedvarer eller forverres.
En annen grunn til 100-dollar-utsiktene er den begrensede produksjonsresponsen fra amerikansk skiferolje. Enverus opprettholdt en Brent-prognose på 95 dollar for resten av 2026 og 100 dollar for 2027, delvis fordi tilbudsresponsen utenfor det forstyrrede området ikke har vært sterk nok til raskt å kompensere for tapte fat og stramme lagre. Det betyr noe fordi den vanlige mekanismen – at høy pris fører til rask skiferoljevekst – ser ut til å være svakere enn i tidligere sykluser.
Det er noe uenighet om hvor varig 100 dollar-oljen vil være. Enverus argumenterer for at Brent kan ligge på rundt 100 dollar i 2027 under et scenario med høyere priser over lengre tid, knyttet til forstyrrede strømmer og lave lagre. EIA er mer forsiktig: de ser en kortsiktig topp fra Hormuz-relaterte stans, men forventer at prisene letter når strømmene er gjenopprettet og produksjonen kommer tilbake, med Brent som faller under 90 dollar i slutten av 2026 og i snitt 76 dollar i 2027.
Forventningen om 100 dollar handler altså i bunn og grunn om et stramt marked kombinert med vedvarende geopolitisk risiko: konfliktrisiko truer tilbudet, forstyrrelser i Hormuz forsterker trusselen, lagrene er allerede tynne, bruk av nødlager demper bare slaget midlertidig, og skiferoljen svarer ikke aggressivt nok til raskt å gjenopprette balansen.