Kan veier generere strøm? Slik gjør REPS bremsende lastebiler til en energikilde

Slik fungerer Road Energy Production System

REPS beskriver teknologien som et «veikraftverk» integrert i eksisterende asfalt. I stedet for å bygge ny energiinfrastruktur, installeres modulære energihøstingsenheter i veistrekninger der kjøretøy naturlig bremser eller reduserer farten.

Typiske steder inkluderer:

• Havneinnganger og containerterminaler
• Logistikksentre og lagre
• Bomstasjoner og kontrollpunkter
• Trafikklys, avkjøringsramper eller nedoverbakker

Når kjøretøy – spesielt tunge lastebiler – kjører over modulen, trykker vekten og bremsekraften ned mekaniske plater i veibanen. Denne bevegelsen aktiverer en mekanisk eller hydraulisk energioverføringsmekanisme som driver en generator og omgjør den mekaniske energien til elektrisitet.

Fordi modulene plasseres der kjøretøy allerede bremser, tar systemet sikte på å høste energi som ellers ville gått tapt under bremsing. Strømmen kan deretter brukes lokalt – for eksempel til å drive havneutsyr – eller mates inn i nærliggende strømnett.

Hva Hamburg-pilotprosjektet har vist

REPS’ første virkelige installasjon er i drift ved Hamburg havn, et av Europas travleste logistikknutepunkter. Den første utrullingen omfatter en omtrent 12 meter lang veistrekning med selskapets energihøstingssystem.

Viktige rapporterte detaljer fra piloten inkluderer:

• Installasjonen har vært i drift siden slutten av 2025 under reelle logistikkforhold.
• Den fanger energi fra lastebiler som kjører over modulen mens de bremser.
• Ifølge noen rapporter kan omtrent 16 lastebilpassasjer generere omtrent 1 kWh strøm under visse forhold.

Pilotprosjektet viser først og fremst teknisk gjennomførbarhet – at systemet kan operere i et travelt industriområde uten å forstyrre normal drift.

Imidlertid er detaljerte tredjeparts ytelsesmålinger fortsatt begrenset i offentlig rapportering. Uavhengige data om langsiktig strømproduksjon, pålitelighet, vedlikeholdskostnader eller livssyklusøkonomi er ikke blitt offentliggjort.

Hvorfor REPS hentet inn 236 millioner kroner

I 2026 annonserte REPS en emisjonsrunde på 236 millioner kroner for å fremskynde utrullingen av teknologien.

Kapitalen skal brukes til:

• Å skalere produksjonen av veimodulene
• Å sette i gang flere pilot- og kommersielle installasjoner
• Å ekspandere til internasjonale markeder
• Å utvikle partnerskap med infrastrukturoperatører

Selskapets tidlige strategi fokuserer på høytrafikkerte industriområder – havner, logistikksentre og store godsterminaler – der tunge kjøretøy bremser ofte og energipotensialet er konsentrert.

Hvis økonomien viser seg å være levedyktig, kan disse stedene fungere som desentrale mikrokraftverk som produserer strøm ved hjelp av eksisterende transportinfrastruktur.

Hvorfor ideen er plausibel

Det grunnleggende konseptet – å gjenvinne energi fra bremsende kjøretøy – er veletablert. Forskning viser at en betydelig andel av kjøretøyets energi går tapt under bremsing som varme og friksjon, noe som betyr at noe av den teoretisk kan fanges opp.

Veibaserte energihøstere, inkludert hydrauliske plater eller piezoelektriske systemer, har blitt utforsket i akademiske og ingeniørfaglige studier som en måte å generere små mengder strøm fra trafikkbevegelser.

I prinsippet skaper tunge kjøretøy som lastebiler betydelig kraft på veibanen, noe som gjør logistikksentre til et attraktivt testmiljø.

Hovedskepsisen og åpne spørsmål

Til tross for det spennende konseptet, gjenstår flere praktiske spørsmål om systemer som REPS kan skalere økonomisk.

Netto energiøkonomi

Enhver enhet som utvinner energi fra bevegelige kjøretøy, påvirker i siste instans kjøretøyets bevegelse. Nøkkelspørsmålet er om systemet hovedsakelig fanger opp energi som ellers ville gått tapt under bremsing, eller om det tilfører nok motstand til å øke drivstoff- eller strømforbruket til kjøretøyene.

Konkurranse med regenerativ bremsing

Moderne elbiler og hybridbiler gjenvinner allerede bremseenergi internt gjennom regenerativ bremsing, som omgjør kinetisk energi tilbake til elektrisitet lagret i bilens batteri. Studier viser konsekvent at dette er en av de mest effektive energigjenvinningsmetodene i transport.

Dette reiser spørsmål om hvor mye gjenvinnbar energi som gjenstår for veibaserte systemer – spesielt ettersom antallet elbiler øker.

Holdbarhet og vedlikehold

Maskineri innebygd i veien må tåle tøffe forhold, inkludert:

• Tung aksellast fra lastebiler
• Smuss, vann og veisalt
• Temperatursvingninger og vibrasjoner

Enhver storskala utrulling vil kreve systemer som fungerer pålitelig i årevis med minimalt vedlikehold.

Skalerbarhet utover nisjeområder

Selv om teknologien fungerer godt i havner eller bomsoner, kan den bare være økonomisk levedyktig i spesifikke områder med mye bremsing. Dette kan begrense potensialet sammenlignet med konvensjonelle fornybare kilder som solcellepaneler eller vindkraft.

Hva vil validere teknologien

For REPS og lignende veienergisystemer vil det sterkeste beviset komme fra transparente driftsdata, inkludert:

• Verifisert strømproduksjon over lengre perioder
• Energi generert per kjøretøypassasje
• Installasjons- og vedlikeholdskostnader
• Målt påvirkning (hvis noen) på kjøretøyets energiforbruk

Hvis disse målingene viser sterk ytelse i høytrafikkmiljøer, kan veibasert energihøsting bli en nisje, men nyttig form for desentral infrastrukturkraftproduksjon – som gjør travle transportkorridorer om til små energikilder.

Foreløpig gir Hamburg-installasjonen en tidlig virkelighetstest på om den visjonen kan fungere i stor skala.