Roussat fremhevet to sektorer som han mener vil definere Europas teknologiske fremtid: satellittkommunikasjon og kunstig intelligens. Han sa at europeiske beslutningstakere ikke fullt ut har forstått hvor risikabelt det kan være å være avhengig av utenlandsk infrastruktur på disse områdene.
Satellittnettverk gir i økende grad essensiell tilkobling for myndigheter, bedrifter og avsidesliggende områder. Samtidig er KI-plattformer i ferd med å bli grunnleggende lag for produktivitet, databehandling og digitale tjenester på tvers av alle bransjer.
Ifølge Roussat betyr en sterk avhengighet av eksterne leverandører i begge sektorer at Europa kan miste kontrollen over viktige deler av sitt digitale økosystem.
Starlink, som drives av SpaceX, er verdens mest fremtredende satellittinternettsystem i lav jordbane og har raskt blitt en stor leverandør av tilkoblingstjenester. Europeiske telekomledere ser i økende grad på en slik dominans som en potensiell sårbarhet.
Roussat sin bekymring handler ikke bare om konkurranse, men om kontroll. Hvis et utenlandsk privat nettverk blir essensiell infrastruktur, kan det i teorien begrense tilgangen, endre tjenestevilkår eller påvirke tilkoblingen på måter som rammer myndigheter og økonomier.
Flere analytikere og politikere har påpekt at denne konsentrasjonen av kapasitet hos en ikke-europeisk leverandør kan gjøre tilkobling til et geopolitiskt pressmiddel i kriser eller konflikter.
Samme logikk gjelder for kunstig intelligens. De fleste avanserte KI-modeller, plattformer og skytjenester utvikles og drives i dag av amerikanske teknologiselskaper.
Roussat advarte om at hvis Europa først og fremst er avhengig av disse systemene, risikerer det å miste kontrollen over:
I praksis kan det bety at Europa fanger opp mindre av den økonomiske gevinsten fra KI, samtidig som det er avhengig av eksterne leverandører for kritiske digitale kapabiliteter.
Advarselen passer inn i en bredere europeisk politisk agenda som fokuserer på teknologisk suverenitet – ideen om at EU bør opprettholde kontroll over kritisk infrastruktur og digitale teknologier.
Europeiske institusjoner har allerede uttrykt bekymring for at avhengighet av tredjelandskommunikasjonsleverandører kan undergrave EUs sikkerhet og strategiske autonomi.
Som en del av dette arbeidet jobber Europa med initiativer som:
Disse programmene har som mål å sikre at Europa kan drifte kritiske digitale tjenester selv om geopolitiske spenninger forstyrrer tilgangen til utenlandsk teknologi.
Roussat og andre telekomledere argumenterer for at en suveren digital infrastruktur krever langt større investeringskapasitet enn det Europas fragmenterte telekommarked i dag tillater.
Europa har fortsatt dusinvis av nasjonale telekommarkeder, noe som kan begrense stordriftsfordeler og redusere avkastningen på infrastrukturinvesteringer. Analytikere sier at sterkere telekomoperatører og konsolidering kan bidra til å finansiere prosjekter som fibernett, 5G og fremtidige 6G-systemer, satellittilkobling og KI-infrastruktur.
Uten en slik skala risikerer kontinentet å fortsette å leie essensiell teknologi fra globale leverandører i stedet for å eie den, ifølge argumentasjonen fremført av telekomsjefer og politiske talspersoner.
Roussat sin advarsel gjenspeiler en bredere debatt som pågår i Europa: hvordan balansere åpenhet for global teknologi med behovet for strategisk autonomi.
Amerikanske selskaper dominerer i dag mange lag av den digitale stabelen – fra cloud computing og KI-modeller til satellittilkobling. For europeiske beslutningstakere er utfordringen å bestemme hvor mye uavhengighet som er nødvendig for å ivareta økonomisk konkurranseevne og nasjonal sikkerhet.
Roussat sitt budskap er at det å vente for lenge kan gjøre disse valgene vanskeligere. Hvis Europa ikke investerer tidlig i egne satellittnettverk og KI-kapabiliteter, kan det ende opp med å være permanent avhengig av infrastruktur som kontrolleres andre steder.