Den første europeiske Chips Act opprettet et rammeverk for å styrke EUs halvlederøkosystem gjennom investeringer, forskningsstøtte og overvåking av forsyningskjeden. Den var designet for å:

• Øke produksjonskapasiteten og innovasjonen
• Forbedre motstandsdyktigheten i forsyningskjeden
• Redusere avhengigheten av eksterne leverandører
• Posisjonere Europa som en leder innen brikketeknologi

EUs langsiktige mål er ambisiøst: øke Europas andel av global halvlederproduksjon til 20 % innen 2030.

Chips Act II forventes å foredle og utvide disse politikkene i stedet for å erstatte dem, med et sterkere fokus på industriell motstandsdyktighet og strategisk autonomi.

Hvorfor EU vil at bilprodusenter skal diversifisere brikkeleverandører

En av de mest omdiskuterte ideene knyttet til den nye lovgivningen er å kreve at bilprodusenter diversifiserer sine leverandører av halvledere.

Utkast til planer rapportert i europeiske medier indikerer at bilprodusenter kan bli pålagt å hente visse brikker fra minst to leverandører og innlemme motstandsdyktighet i forsyningskjeden i sine innkjøpsbeslutninger.

Logikken er enkel: en enkelt manglende komponent kan stoppe samlebåndene. Når kritiske brikker kommer fra bare én leverandør – eller én geopolitisk region – øker risikoen for forstyrrelser kraftig.

Europeiske beslutningstakere ser i økende grad på halvlederforsyning ikke bare som et økonomisk spørsmål, men også som et strategisk sikkerhetsanliggende knyttet til teknologisk suverenitet.

Nexperia-krisen i 2025: En advarsel for Europa

Presset for strengere regler for motstandsdyktighet fikk fart etter Nexperia-krisen i 2025, som forstyrret den globale forsyningskjeden for bildeler.

I slutten av september 2025 tok den nederlandske regjeringen kontroll over Nexperia, en nederlandsk halvlederprodusent eid av den Kina-tilknyttede Wingtech Technology, med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn.

Kina svarte med gjengjeldelsestiltak for eksport som påvirket Nexperias forsyningskjede, noe som intensiverte spenningene og truet tilgjengeligheten av halvledere til bilindustrien.

Fordi Nexperia produserer mye brukte brikker for kjøretøyelektronikk, utløste forstyrrelsen umiddelbart frykt for produksjonsstans i hele den europeiske bilindustrien.

Episoden avslørte flere strukturelle sårbarheter:

• Stor avhengighet av et begrenset antall leverandører
• Konsentrasjon av produksjon i geopolitiske sensitive regioner
• Svak innsikt i komplekse forsyningskjeder for halvledere

For beslutningstakere i Brussel forsterket krisen behovet for å behandle brikkeforsyning som kritisk infrastruktur i stedet for et rent kommersielt spørsmål.

Tiltak som diskuteres for Chips Act II

Selv om den endelige lovteksten ennå ikke er publisert, peker politiske diskusjoner og rapportering på flere potensielle virkemidler.

Risikobaserte regler for innkjøp

Bilprodusenter kan bli pålagt å vise diversifisering av forsyningen for sentrale halvlederkomponenter, inkludert innkjøp fra flere leverandører i noen tilfeller.

Betingede subsidier

Offentlig finansiering kan knyttes til mål om motstandsdyktighet – i likhet med den første Chips Act, som knytter økonomisk støtte til prosjekter som styrker europeisk forsyningskapasitet.

Utvidet EU-finansiering for halvlederprosjekter

Industrigrupper og politiske diskusjoner rundt «Chips Act 2.0» har foreslått sterkere sentraliserte EU-finansieringsmekanismer for å få fart på halvlederinvesteringer og konkurranseevne.

Bredere verktøy for motstandsdyktighet i forsyningskjeden

EU utforsker også måter å forbedre overvåking, etterspørselskoordinering og industriell oppskalering på tvers av halvlederverdikjeden.

Disse tiltakene er fortsatt under diskusjon, og den endelige loven kan avvike fra dagens forslag.

Hvordan planen passer inn i Europas halvlederstrategi

Chips Act II er en del av en bredere europeisk innsats for å styrke teknologisk suverenitet i kritiske industrier.

Europa er i dag sterkt avhengig av halvlederproduksjon utenfor regionen. Den opprinnelige Chips Act var designet for å tette dette gapet ved å mobilisere mer enn 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer for å utvide forskning, design og produksjonskapasitet.

Strategien kombinerer flere elementer:

• Subsidier og insentiver for nye halvlederfabrikker
• Støtte til forskning og kapasitet for brikkedesign
• Krisemonitorering og koordinering på tvers av EUs medlemsland
• Tiltak for motstandsdyktighet i forsyningskjeden for nøkkelindustrier

Bilproduksjon spiller en sentral rolle i denne strategien fordi det er en av Europas største industrisektorer og en av de mest følsomme for brikkemangel.

Hva skjer videre

Chips Act II er fortsatt et planlagt forslag, ikke en vedtatt lov. Europakommisjonens tidslinje indikerer at et lovforslag kan bli lagt fram i 2026 etter å ha gjennomgått tilbakemeldinger fra interessenter og evaluert den opprinnelige loven.

Hvis den vedtas, vil det nye rammeverket markere et skifte i hvordan Europa behandler halvlederforsyning – fra en rent markedsdrevet modell til en strategisk industripolitikk fokusert på motstandsdyktighet, diversifisering og innenlandsk kapasitet.

Nexperia-krisen viste hvor raskt en geopolitisk tvist kan forplante seg gjennom forsyningskjeder. For europeiske beslutningstakere er Chips Act II et forsøk på å sikre at neste forstyrrelse ikke stopper kontinentets fabrikker.

Den første europeiske Chips Act opprettet et rammeverk for å styrke EUs halvlederøkosystem gjennom investeringer, forskningsstøtte og overvåking av forsyningskjeden. Den var designet for å:

• Øke produksjonskapasiteten og innovasjonen
• Forbedre motstandsdyktigheten i forsyningskjeden
• Redusere avhengigheten av eksterne leverandører
• Posisjonere Europa som en leder innen brikketeknologi

EUs langsiktige mål er ambisiøst: øke Europas andel av global halvlederproduksjon til 20 % innen 2030.

Chips Act II forventes å foredle og utvide disse politikkene i stedet for å erstatte dem, med et sterkere fokus på industriell motstandsdyktighet og strategisk autonomi.

Hvorfor EU vil at bilprodusenter skal diversifisere brikkeleverandører

En av de mest omdiskuterte ideene knyttet til den nye lovgivningen er å kreve at bilprodusenter diversifiserer sine leverandører av halvledere.

Utkast til planer rapportert i europeiske medier indikerer at bilprodusenter kan bli pålagt å hente visse brikker fra minst to leverandører og innlemme motstandsdyktighet i forsyningskjeden i sine innkjøpsbeslutninger.

Logikken er enkel: en enkelt manglende komponent kan stoppe samlebåndene. Når kritiske brikker kommer fra bare én leverandør – eller én geopolitisk region – øker risikoen for forstyrrelser kraftig.

Europeiske beslutningstakere ser i økende grad på halvlederforsyning ikke bare som et økonomisk spørsmål, men også som et strategisk sikkerhetsanliggende knyttet til teknologisk suverenitet.

Nexperia-krisen i 2025: En advarsel for Europa

Presset for strengere regler for motstandsdyktighet fikk fart etter Nexperia-krisen i 2025, som forstyrret den globale forsyningskjeden for bildeler.

I slutten av september 2025 tok den nederlandske regjeringen kontroll over Nexperia, en nederlandsk halvlederprodusent eid av den Kina-tilknyttede Wingtech Technology, med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn.

Kina svarte med gjengjeldelsestiltak for eksport som påvirket Nexperias forsyningskjede, noe som intensiverte spenningene og truet tilgjengeligheten av halvledere til bilindustrien.

Fordi Nexperia produserer mye brukte brikker for kjøretøyelektronikk, utløste forstyrrelsen umiddelbart frykt for produksjonsstans i hele den europeiske bilindustrien.

Episoden avslørte flere strukturelle sårbarheter:

• Stor avhengighet av et begrenset antall leverandører
• Konsentrasjon av produksjon i geopolitiske sensitive regioner
• Svak innsikt i komplekse forsyningskjeder for halvledere

For beslutningstakere i Brussel forsterket krisen behovet for å behandle brikkeforsyning som kritisk infrastruktur i stedet for et rent kommersielt spørsmål.

Tiltak som diskuteres for Chips Act II

Selv om den endelige lovteksten ennå ikke er publisert, peker politiske diskusjoner og rapportering på flere potensielle virkemidler.

Risikobaserte regler for innkjøp

Bilprodusenter kan bli pålagt å vise diversifisering av forsyningen for sentrale halvlederkomponenter, inkludert innkjøp fra flere leverandører i noen tilfeller.

Betingede subsidier

Offentlig finansiering kan knyttes til mål om motstandsdyktighet – i likhet med den første Chips Act, som knytter økonomisk støtte til prosjekter som styrker europeisk forsyningskapasitet.

Utvidet EU-finansiering for halvlederprosjekter

Industrigrupper og politiske diskusjoner rundt «Chips Act 2.0» har foreslått sterkere sentraliserte EU-finansieringsmekanismer for å få fart på halvlederinvesteringer og konkurranseevne.

Bredere verktøy for motstandsdyktighet i forsyningskjeden

EU utforsker også måter å forbedre overvåking, etterspørselskoordinering og industriell oppskalering på tvers av halvlederverdikjeden.

Disse tiltakene er fortsatt under diskusjon, og den endelige loven kan avvike fra dagens forslag.

Hvordan planen passer inn i Europas halvlederstrategi

Chips Act II er en del av en bredere europeisk innsats for å styrke teknologisk suverenitet i kritiske industrier.

Europa er i dag sterkt avhengig av halvlederproduksjon utenfor regionen. Den opprinnelige Chips Act var designet for å tette dette gapet ved å mobilisere mer enn 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer for å utvide forskning, design og produksjonskapasitet.

Strategien kombinerer flere elementer:

• Subsidier og insentiver for nye halvlederfabrikker
• Støtte til forskning og kapasitet for brikkedesign
• Krisemonitorering og koordinering på tvers av EUs medlemsland
• Tiltak for motstandsdyktighet i forsyningskjeden for nøkkelindustrier

Bilproduksjon spiller en sentral rolle i denne strategien fordi det er en av Europas største industrisektorer og en av de mest følsomme for brikkemangel.

Hva skjer videre

Chips Act II er fortsatt et planlagt forslag, ikke en vedtatt lov. Europakommisjonens tidslinje indikerer at et lovforslag kan bli lagt fram i 2026 etter å ha gjennomgått tilbakemeldinger fra interessenter og evaluert den opprinnelige loven.

Hvis den vedtas, vil det nye rammeverket markere et skifte i hvordan Europa behandler halvlederforsyning – fra en rent markedsdrevet modell til en strategisk industripolitikk fokusert på motstandsdyktighet, diversifisering og innenlandsk kapasitet.

Nexperia-krisen viste hvor raskt en geopolitisk tvist kan forplante seg gjennom forsyningskjeder. For europeiske beslutningstakere er Chips Act II et forsøk på å sikre at neste forstyrrelse ikke stopper kontinentets fabrikker.