Veikraftverk: Slik gjør REPS bremsende lastebiler om til ren strøm

Når et kjøretøy passerer systemet:

• Plattformer i veibanen presses lett sammen under vekten av kjøretøyet.
• En patentert mekanisk omformer fanger opp denne l forskyvningen og omdanner den til mekanisk kraft.
• Bevegelsen driver en generator som produserer strøm, som kan lagres, brukes lokalt eller mates inn i strømnettet.

Konseptet fokuserer på å gjenvinne energi som allerede finnes i trafikken, i stedet for å skape nytt energibehov eller kreve ekstra areal til strømproduksjon.

Hvorfor bremsesoner gir mest strøm

Ikke alle veistrekninger er like egnet for energihøsting. REPS retter seg mot områder hvor kjøretøy bremser eller sakter ned gjentatte ganger, for eksempel:

• Havner og containeterminaler
• Logistikksentre og distribusjonsknutepunkter
• Bomstasjoner og kontrollposter
• Nedoverbakker og flaskehalser i trafikken

Disse stedene konsentrerer gjenvinnbar energi fordi bremsende kjøretøy avgir betydelig kinetisk energi. Ved å plassere energihøstende moduler direkte i disse sonene, fanger systemet opp en del av energien før den går tapt.

Havner er spesielt lovende miljøer. De har tung, forutsigbar lastebiltrafikk og hyppig stopp-og-kjør-bevegelse, noe som skaper gjentatte muligheter til å høste energi fra de samme veistrekningene.

Det første virkelige anlegget: Hamborg havn

I november 2025 lanserte REPS det første operative veikraftverket i Hamborg havn, installert ved Hamburger Container Service-terminalen.

Viktige kjennetegn ved pilotanlegget:

• En 12 meter lang veistrekning integrert i den eksisterende veibanen.
• Designet for å omdanne bremse- og rulleenergien fra tunge kjøretøy til strøm.
• Plassert i et travelt logistikkmiljø med hyppig lastebiltrafikk.

Systemet har allerede blitt validert av over 85 000 tunge lastebiler som har kjørt over det under reelle driftsforhold.

Prosjektet fungerer som en storstilt praktisk test av holdbarhet, effektivitet og systemadferd under kontinuerlig kjøretøybelastning.

Hva kan stor utrulling bety?

Hvis installasjoner som piloten i Hamborg viser seg å være pålitelige og kostnadseffektive, kan veibasert energihøsting bli en desentralisert energikilde innebygd i transportinfrastrukturen.

Flere faktorer gjør ideen attraktiv:

• Global strømetterspørsel forventes å øke betydelig; USAs energimyndighet EIA anslår at verdens energibruk kan vokse med nesten 50 % innen 2050.
• Logistikknutepunkter blir i økende grad sett på som potensielle desentraliserte energinoder, som kan generere, lagre og styre energi lokalt.

REPS selv antyder at installasjon av hundrevis av systemer i en stor havn potensielt kan dekke omtrent 5–10 % av anleggets energibehov, samtidig som det reduserer utslipp knyttet til havnetrafikk.

Foreliggende dokumentasjon kvantifiserer imidlertid ikke det globale potensialet for veibasert energihøsting. Dagens data viser først og fremst teknisk gjennomførbarhet og lokal effekt, snarere enn systemomfattende energibidrag.

Hva gjenstår å avklare?

Pilotanlegget i Hamborg bekrefter at det er teknisk mulig å omdanne trafikkenergi til strøm på virkelige logistikksentre. Men flere spørsmål trenger langsiktig validering:

• Faktisk strømproduksjon per installasjon
• Langtids holdbarhet for veiintegrerte systemer
• Økonomisk ytelse sammenlignet med fornybare alternativer
• Skalerbarhet på tvers av ulike trafikkmiljøer

Foreløpig representerer REPS en ny kategori av energihøstende infrastruktur: systemer som gjør daglig bevegelse – kjøretøy som bremser, sakter ned eller ruller – om til desentralisert ren strøm innebygd i det bygde miljøet.

Hvis utrullingen lykkes, kan fremtidens veier i travle transportkorridorer gjøre mer enn å flytte kjøretøy – de kan også stille og rolig produsere strøm.