Derfor tiltar handelskonflikten mellom EU og Kina

Europeiske tjenestemenn argumenterer i økende grad for at utfordringen ikke bare er handelsubalanse, men markedsforvrengning forårsaket av statsstøtte og overflødig produksjonskapasitet som presser prisene nedover internasjonalt.

Nye EUs handelsvern rettet mot markedsforvrengning

For å svare på dette vurderer Brussel sterkere handelsinstrumenter utformet for å håndtere import knyttet til kinesisk overkapasitet.

Ett forslag som diskuteres, er en ny EU-mekanisme som kan begrense markedsadgang for produkter eller selskaper som drar nytte av industriell overkapasitet, noe som i praksis gir EU større fleksibilitet til å motvirke oppfattede markedsforvrengninger.

Kina har allerede advart om at de vil svare kraftig dersom slike tiltak blir vedtatt. Tjenestemenn fra Kinas handelsdepartement har sagt at Beijing vil ta «bestemte mottiltak» mot det de anser som diskriminerende restriksjoner på kinesiske selskaper eller produkter.

Disse verktøyene vil supplere EUs eksisterende handelsvernsystem. Ved utgangen av 2024 hadde unionen 199 handelsvernstiltak på plass, og Europakommisjonen innledet 33 nye undersøkelser det året, det høyeste antallet i et kalenderår siden 2006.

Spredning av forsyningskjeder for å redusere avhengighet

En annen stor politisk endring innebærer forsøk på å redusere avhengigheten av enkeltlandsleverandører i kritiske industrier.

Europeiske beslutningstakere diskuterer regler som vil oppmuntre eller pålegge selskaper å spre forsyningskjedene for å unngå stor avhengighet av ett enkelt land – spesielt Kina. Målet er å styrke motstandskraften i sektorer som industrimaskineri og kjemikalier, og redusere sårbarheter som er blitt avdekket av geopolitiske spenninger og forsyningsforstyrrelser.

Denne tilnærmingen gjenspeiler en bredere EU-strategi som er fokusert på økonomisk sikkerhet og motstandskraft, der man søker å opprettholde handelsforbindelser med Kina samtidig som man begrenser strategiske avhengigheter.

Huawei, ZTE og sikkerhetsbekymringer innen telekom

Teknologisikkerhet har blitt et annet stridspunkt i forholdet mellom EU og Kina.

Europakommisjonen har vurdert at kinesiske telekomselskaper Huawei og ZTE utgjør en vesentlig høyere risiko enn andre 5G-leverandører, og har oppfordret medlemslandene til å begrense eller utelukke dem fra sensitive nettverk under EUs 5G-cybersikkerhetsrammeverk.

Brussel har også forpliktet seg til å unngå eksponering av sine egne interne nettverk for leverandører som bruker Huawei- eller ZTE-utstyr, og har oppfordret medlemsstatene til å fremskynde implementeringen av disse sikkerhetstiltakene.

Forslag knyttet til cybersikkerhetslovgivning kan ytterligere gjøre det mulig for EU å fase ut utstyr fra «høyrisikoleverandører» i kritisk infrastruktur, noe kritikere sier i praksis retter seg mot kinesiske leverandører.

Kinas svar: Avviser «overkapasitets»-fortellingen

Beijing avviser sterkt den europeiske anklagen om at kinesisk industri lider av strukturell overkapasitet.

Kinesiske tjenestemenn hevder at påstanden er politisk motivert og gjenspeiler vestlig frykt for egen konkurranseevne snarere enn reell økonomisk ubalanse. De sier at å merke Kinas eksportstyrke som «overkapasitet» er en form for handelsproteksjonisme som tar sikte på å begrense kinesiske selskapers tilgang til utenlandske markeder.

Kinesiske myndigheter har advart om at nye EU-handelsrestriksjoner kan utløse gjengjeldelse og skade globale forsyningskjeder, spesielt i sektorer knyttet til ren energi og avansert produksjon.

Hvorfor Tyskland og andre EU-land er under press

Intern EU-politikk former også konflikten. Noen medlemsland – spesielt de med sterke eksportbånd til Kina – har historisk vært forsiktige med aggressive handelstiltak.

Tyskland står sentralt i debatten på grunn av sin store industribase og dype kommersielle forhold til Kina. Som EUs største økonomi kan Berlins posisjon avgjøre om strengere handelsinstrumenter får tilstrekkelig politisk oppslutning i unionen.

I takt med at Brussel forbereder store politiske beslutninger om handelsvern og økonomisk sikkerhet, øker presset på Tyskland og andre forsiktige stater for å støtte sterkere EU-omfattende svar på kinesisk import og forsyningskjederisiko.

Det strategiske skiftet i Europas Kina-politikk

Tatt sammen markerer disse utviklingstrekkene et bredere skifte i Europas tenkning.

I årevis understreket europeiske beslutningstakere fordelene med billig import og dyp økonomisk integrasjon med Kina. I dag dreier debatten seg i økende grad om hvorvidt statsstøttet eksport og teknologiske avhengigheter kan svekke Europas industribase eller skape sikkerhetssårbarheter.

Resultatet er en gradvis, men betydelig endring i EU-politikken – fra engasjement og markedsåpenhet mot en mer defensiv holdning som kombinerer handelsverktøy, teknologirestriksjoner og spredning av forsyningskjeder.

Om denne tilnærmingen stabiliserer forholdet eller skyver Europa og Kina ut i en dypere handelskonfrontasjon, gjenstår å se. Det som er klart, er at EU nå ser økonomisk politikk, industriell konkurranseevne og nasjonal sikkerhet som stadig mer sammenvevd i samhandlingen med Beijing.