Russlands forsvarsdepartement sier at landet har begynt å forberede «massive angrep» mot Ukrainas energiinfrastruktur. Moskva beskriver planene som et svar på det departementet omtaler som fortsatte ukrainske angrep mot russisk sivil infrastruktur og olje- og energianlegg.
Det er foreløpig uklart når en eventuell angrepsbølge vil starte. Russland har heller ikke offentliggjort hvilke våpen som skal brukes, eller hvilke ukrainske regioner og anlegg som kan bli mål.
Hva skjedde før varslingen?
Ukraina har i flere måneder gjennomført langtrekkende droneangrep mot energiinfrastruktur langt inne i Russland. Angrepene har blant annet rammet oljeraffinerier, oljeterminaler og lagre – anlegg Kyiv sier bidrar til å finansiere Russlands krigføring.
5
6
Kampanjen ble kraftig trappet opp i løpet av sommeren. Angrepene har nådd energimål i flere deler av Russland, lagt press på russisk luftvern og bidratt til drivstoffmangel og rasjonering enkelte steder.
7
Ifølge rapporter falt Russlands bensinproduksjon mot slutten av august til rundt 70 prosent av den innenlandske etterspørselen etter droneangrepene.
6
En dødelig opptakt nær Kyiv
Like før den russiske varslingen traff et russisk droneangrep et ammunisjonslager i Myla-området vest for Kyiv. Angrepet utløste en kraftig sekundæreksplosjon. Minst 37 mennesker ble først meldt drept, mens flere titalls ble skadet og hundrevis evakuert.
4
Russland har samtidig fortsatt angrepene mot Kyiv og ukrainsk energiinfrastruktur. Tidligere angrep har omfattet dusinvis av droner samt ballistiske missiler og kryssermissiler.
8
Hvorfor energivarslet er viktig før vinteren
Varslet kommer mens Ukraina går inn i sin femte vinter med fullskala krig. Gjentatte russiske angrep har allerede ført til at millioner av ukrainere har hatt begrenset tilgang på strøm.
1
Energisystemet ble utsatt for omfattende angrep gjennom den foregående vinteren. Et angrep natt til 1.–2. juni 2026 førte alene til at rundt 140 000 innbyggere i Kyiv mistet strømmen.
2
Et nytt, konsentrert angrep mot kraftproduksjon og strømnett kan få følger langt utover strømforsyningen. Strømmangel kan også forstyrre oppvarming, vannforsyning, kommunikasjon, sykehus og andre kritiske tjenester når temperaturene faller.
Et anslag om at rundt 70 prosent av Ukrainas kraftproduksjonskapasitet før krigen skal være skadet eller ødelagt, er ikke uavhengig dokumentert i materialet som ligger til grunn her. Det samme gjelder opplysningen om et finansieringsbehov på «hundrevis av millioner».
EU har samtidig varslet støtte til Ukrainas energisikkerhet. Europakommisjonen opplyser at unionen har kunngjort en pakke på 922 millioner euro for vinteren 2026–2027. Til sammenligning ble 40 millioner euro satt av til vinterberedskap vinteren 2025–2026.
1
3