MASS-koden er utformet som et målbasert regelverk for lasteskip med autonome eller fjernstyrte funksjoner. Arbeidet startet etter at IMO fullførte en kartlegging av hvordan dagens sjøfartsavtaler passer på autonome fartøyer.

I utgangspunktet skal koden gjelde for SOLAS-lasteskip med autonom eller fjernstyrt kapasitet, mens enkelte fartøystyper som hurtiggående lasteskip og statsfartøyer holdes utenfor i den første fasen.

Ramneverket skal håndtere sikkerhets-, trygghets- og operasjonelle utfordringer som oppstår når skip er avhengige av avanserte digitale systemer – sensorer, kunstig intelligens og kommunikasjonslinker – for navigasjon og skipsfunksjoner med minimalt eller intet mannskap om bord.

Behovet for en internasjonal standard er stort fordi autonom skipsfart i dag mangler enhetlige regler. Dermed er det flaggstatene selv som setter vilkårene for prøveprosjekter og drift, noe som skaper uforutsigbarhet.

Kjernepunkter for sikkerhet og drift

Selv om de detaljerte tekniske kravene fortsatt blir ferdigstilt, viser tilgjengelig dokumentasjon at MASS-koden vil legge vekt på flere sentrale sikkerhetsprinsipper.

Målbasert sikkerhetsrammeverk

I stedet for å forskrive bestemte teknologier, setter koden overordnede sikkerhetsmål og funksjonelle krav som systemene må oppfylle. Denne tilnærmingen gjør at nye teknologier kan utvikles samtidig som de oppfyller internasjonalt aksepterte sikkerhetsstandarder.

Risikovurdering og systemdesign

Autonome fartøyer må gjennomgå strukturerte risikovurderings- og godkjenningsprosesser der farer knyttet til autonomi, programvare, fjernstyring og systemsvikt evalueres. Utkast til koden inneholder kapitler om systemdesign, operasjonell kontekst og trygg driftsledelse.

Situasjonsforståelse og sensorsystemer

Autonome skip er avhengige av integrerte sensorsystemer for å oppfatte omgivelsene. Typisk arkitektur kombinerer radar, AIS, lidar, kameraer og sonar, som samler inn data om fartøyets omgivelser og mater dem inn i ombordværende beslutningssystemer for navigasjon og kollisjonsunngåelse.

Slike systemer muliggjør kontinuerlig situasjonsforståelse, slik at skipet kan identifisere nærliggende trafikk, hindringer og navigasjonsforhold med minimal menneskelig innblanding.

Fjernstyring og autonomigrader

MASS-rammeverket er utformet for å dekke flere grader av autonomi, blant annet:

• Skip med automatiserte systemer, men mannskap om bord
• Fjernstyrte skip med mannskap om bord
• Fjernstyrte skip uten mannskap
• Helt autonome skip som kan ta egne beslutninger

Disse kategoriene gjenspeiler de ulike rollene mennesker fortsatt kan ha – enten om bord eller via fjernoperasjonssentre som overvåker skipsfunksjoner fra land.

Samspill med eksisterende sjøfartsregler

MASS-koden skal supplere eksisterende IMO-instrumenter, ikke erstatte dem. Konvensjonelle krav – blant annet navigasjonssikkerhetsprinsipper og konvensjoner som SOLAS – forblir grunnlaget for regulering også av autonome fartøyer.

Den endelige teksten for hvordan spesifikke regler (for eksempel hvordan COLREGS skal implementeres for autonom navigasjon) skal anvendes, er imidlertid ikke fullt ut bekreftet i de offentlig tilgjengelige kildene som er gjennomgått her.

Tidslinjen for innføring

IMO har lagt opp til en trinnvis innføring for å teste systemene før de blir påbudt.

2021–2026: Utvikling av frivillig MASS-kode

Etter at kartleggingsarbeidet ble avsluttet i 2021, begynte IMOs sjøsikkerhetskomité å utarbeide en målbasert MASS-kode.

Dagens veikart tar sikte på vedtak av den ikke-bindende koden rundt 2026, som vil gi en internasjonal referanseramme for tidlig bruk av autonome lasteskip.

2026–2030: Erfaringsinnhentingsfase

Etter vedtak av den frivillige koden vil en erfaringsinnhentingsfase gi rederier, teknologileverandører og myndigheter mulighet til å teste autonome systemer innenfor den strukturerte rammen.

Innsikten fra denne fasen forventes å danne grunnlag for justeringer før den endelige, påbudte koden og tilhørende endringer i eksisterende sjøfartskonvensjoner.

2030–2032: Påbudt innføring under SOLAS

Det langsiktige målet er å innlemme MASS-koden i SOLAS-konvensjonen, slik at den blir rettslig bindende for de aktuelle skipene. Dagens reguleringsveikart legger opp til påbudt ikrafttredelse rundt 2032, etter den ordinære endringssyklusen for SOLAS.

Hvorfor MASS-koden er viktig

Autonom skipsfart kan gi større driftseffektivitet, nye logistikkmodeller og potensielt bedre sikkerhet gjennom avansert sensorteknologi og automatisering. Men uten internasjonale regler vil storskala utrulling møte juridisk usikkerhet og sprikende standarder.

MASS-koden er sjøfartsnæringens forsøk på å løse denne utfordringen ved å skape en global reguleringsarkitektur for autonome fartøyer – en som tillater innovasjon samtidig som de samme grunnleggende sikkerhetsforventningene som stilles til konvensjonelle skip opprettholdes.

Dersom veikartet følges som planlagt, vil perioden mellom 2026 og 2032 utgjøre overgangsvinduet fra eksperimentell autonom skipsfart til et fullt regulert, globalt operasjonsmiljø.

MASS-koden er utformet som et målbasert regelverk for lasteskip med autonome eller fjernstyrte funksjoner. Arbeidet startet etter at IMO fullførte en kartlegging av hvordan dagens sjøfartsavtaler passer på autonome fartøyer.

I utgangspunktet skal koden gjelde for SOLAS-lasteskip med autonom eller fjernstyrt kapasitet, mens enkelte fartøystyper som hurtiggående lasteskip og statsfartøyer holdes utenfor i den første fasen.

Ramneverket skal håndtere sikkerhets-, trygghets- og operasjonelle utfordringer som oppstår når skip er avhengige av avanserte digitale systemer – sensorer, kunstig intelligens og kommunikasjonslinker – for navigasjon og skipsfunksjoner med minimalt eller intet mannskap om bord.

Behovet for en internasjonal standard er stort fordi autonom skipsfart i dag mangler enhetlige regler. Dermed er det flaggstatene selv som setter vilkårene for prøveprosjekter og drift, noe som skaper uforutsigbarhet.

Kjernepunkter for sikkerhet og drift

Selv om de detaljerte tekniske kravene fortsatt blir ferdigstilt, viser tilgjengelig dokumentasjon at MASS-koden vil legge vekt på flere sentrale sikkerhetsprinsipper.

Målbasert sikkerhetsrammeverk

I stedet for å forskrive bestemte teknologier, setter koden overordnede sikkerhetsmål og funksjonelle krav som systemene må oppfylle. Denne tilnærmingen gjør at nye teknologier kan utvikles samtidig som de oppfyller internasjonalt aksepterte sikkerhetsstandarder.

Risikovurdering og systemdesign

Autonome fartøyer må gjennomgå strukturerte risikovurderings- og godkjenningsprosesser der farer knyttet til autonomi, programvare, fjernstyring og systemsvikt evalueres. Utkast til koden inneholder kapitler om systemdesign, operasjonell kontekst og trygg driftsledelse.

Situasjonsforståelse og sensorsystemer

Autonome skip er avhengige av integrerte sensorsystemer for å oppfatte omgivelsene. Typisk arkitektur kombinerer radar, AIS, lidar, kameraer og sonar, som samler inn data om fartøyets omgivelser og mater dem inn i ombordværende beslutningssystemer for navigasjon og kollisjonsunngåelse.

Slike systemer muliggjør kontinuerlig situasjonsforståelse, slik at skipet kan identifisere nærliggende trafikk, hindringer og navigasjonsforhold med minimal menneskelig innblanding.

Fjernstyring og autonomigrader

MASS-rammeverket er utformet for å dekke flere grader av autonomi, blant annet:

• Skip med automatiserte systemer, men mannskap om bord
• Fjernstyrte skip med mannskap om bord
• Fjernstyrte skip uten mannskap
• Helt autonome skip som kan ta egne beslutninger

Disse kategoriene gjenspeiler de ulike rollene mennesker fortsatt kan ha – enten om bord eller via fjernoperasjonssentre som overvåker skipsfunksjoner fra land.

Samspill med eksisterende sjøfartsregler

MASS-koden skal supplere eksisterende IMO-instrumenter, ikke erstatte dem. Konvensjonelle krav – blant annet navigasjonssikkerhetsprinsipper og konvensjoner som SOLAS – forblir grunnlaget for regulering også av autonome fartøyer.

Den endelige teksten for hvordan spesifikke regler (for eksempel hvordan COLREGS skal implementeres for autonom navigasjon) skal anvendes, er imidlertid ikke fullt ut bekreftet i de offentlig tilgjengelige kildene som er gjennomgått her.

Tidslinjen for innføring

IMO har lagt opp til en trinnvis innføring for å teste systemene før de blir påbudt.

2021–2026: Utvikling av frivillig MASS-kode

Etter at kartleggingsarbeidet ble avsluttet i 2021, begynte IMOs sjøsikkerhetskomité å utarbeide en målbasert MASS-kode.

Dagens veikart tar sikte på vedtak av den ikke-bindende koden rundt 2026, som vil gi en internasjonal referanseramme for tidlig bruk av autonome lasteskip.

2026–2030: Erfaringsinnhentingsfase

Etter vedtak av den frivillige koden vil en erfaringsinnhentingsfase gi rederier, teknologileverandører og myndigheter mulighet til å teste autonome systemer innenfor den strukturerte rammen.

Innsikten fra denne fasen forventes å danne grunnlag for justeringer før den endelige, påbudte koden og tilhørende endringer i eksisterende sjøfartskonvensjoner.

2030–2032: Påbudt innføring under SOLAS

Det langsiktige målet er å innlemme MASS-koden i SOLAS-konvensjonen, slik at den blir rettslig bindende for de aktuelle skipene. Dagens reguleringsveikart legger opp til påbudt ikrafttredelse rundt 2032, etter den ordinære endringssyklusen for SOLAS.

Hvorfor MASS-koden er viktig

Autonom skipsfart kan gi større driftseffektivitet, nye logistikkmodeller og potensielt bedre sikkerhet gjennom avansert sensorteknologi og automatisering. Men uten internasjonale regler vil storskala utrulling møte juridisk usikkerhet og sprikende standarder.

MASS-koden er sjøfartsnæringens forsøk på å løse denne utfordringen ved å skape en global reguleringsarkitektur for autonome fartøyer – en som tillater innovasjon samtidig som de samme grunnleggende sikkerhetsforventningene som stilles til konvensjonelle skip opprettholdes.

Dersom veikartet følges som planlagt, vil perioden mellom 2026 og 2032 utgjøre overgangsvinduet fra eksperimentell autonom skipsfart til et fullt regulert, globalt operasjonsmiljø.