Meis medisinske team infunderte billioner av adenoassosierte virus (AAV) base-editorer direkte i hennes spinalvæske. Syv dager senere døde hun av trombotisk mikroangiopati – en alvorlig immun- og karrereaksjon utløst av virusvektoren .
Dødsfallet ble aldri offentliggjort av forskerne. En granskning utført av tidsskriftet Science og Retraction Watch, publisert i juli 2026, avslørte saken mer enn ett år etter at den skjedde . Shanghai Jiao Tong University School of Medicine har siden startet en omfattende granskning .
I et separat forsøk i Kina døde et barn med Duchenne muskeldystrofi etter å ha fått en genredigeringsbehandling utviklet av det Shanghai-baserte selskapet HuidaGene Therapeutics . Selskapet tilskrev dødsfallet i august 2025 til akutt respiratorisk distress-syndrom som del av en alvorlig immunreaksjon på behandlingen .
Begge dødsfallene deler en felles mekanisme: leveringssystemet med virusvektor (AAV) provoserte katastrofale systemiske immunresponser som dyrestudier ikke hadde forutsagt tilstrekkelig.
Karoly Nikolich, adjungert professor ved Stanford University School of Medicine og en ledende skikkelse innen kommersialisering av hjerneforskning, har uttalt at menneskelig testing av CNS-genredigeringsbehandlinger kan ta opptil fem år å starte opp på en trygg måte .
Nikolich identifiserer tre kjerneproblemer som må løses :
«Teknikkene er rimelig godt etablert for dyreeksperimenter, men de har egentlig ikke vært like modne for menneskelige studier,» sa Nikolich i et detaljert intervju .
Nikolichs estimat på fem år samsvarer med bredere analyser. En gjennomgang i Frontiers in Genome Editing fra 2025 bemerket at CRISPR-baserte kliniske anvendelser for CNS er anslått til 5–10 år unna . Bransjeoversikter publisert i Nature Medicine viste at det totale antallet aktive genterapiutviklingsprogrammer faktisk gikk ned i 2025, og reverserte en tidligere oppadgående trend . Flere forsøk ble satt på midlertidig klinisk pause i 2025 .
Dødsfallene i Kina viser at dagens genredigeringsmetoder for nervesystemet bærer livstruende risikoer – spesielt fra vektordrevne immunresponser – som dyremodeller ikke klarte å fange opp. Feltet trenger dypere biologisk forståelse av systemiske effekter utenfor målet og sikrere leveringsteknologier før menneskelige forsøk kan starte ansvarlig. Troverdige ekspertestimater peker på minst flere år med preklinisk arbeid.
Inntil da forblir genredigering for hjernen et løfte – ikke en behandling.
Meis medisinske team infunderte billioner av adenoassosierte virus (AAV) base-editorer direkte i hennes spinalvæske. Syv dager senere døde hun av trombotisk mikroangiopati – en alvorlig immun- og karrereaksjon utløst av virusvektoren .
Dødsfallet ble aldri offentliggjort av forskerne. En granskning utført av tidsskriftet Science og Retraction Watch, publisert i juli 2026, avslørte saken mer enn ett år etter at den skjedde . Shanghai Jiao Tong University School of Medicine har siden startet en omfattende granskning .
I et separat forsøk i Kina døde et barn med Duchenne muskeldystrofi etter å ha fått en genredigeringsbehandling utviklet av det Shanghai-baserte selskapet HuidaGene Therapeutics . Selskapet tilskrev dødsfallet i august 2025 til akutt respiratorisk distress-syndrom som del av en alvorlig immunreaksjon på behandlingen .
Begge dødsfallene deler en felles mekanisme: leveringssystemet med virusvektor (AAV) provoserte katastrofale systemiske immunresponser som dyrestudier ikke hadde forutsagt tilstrekkelig.
Karoly Nikolich, adjungert professor ved Stanford University School of Medicine og en ledende skikkelse innen kommersialisering av hjerneforskning, har uttalt at menneskelig testing av CNS-genredigeringsbehandlinger kan ta opptil fem år å starte opp på en trygg måte .
Nikolich identifiserer tre kjerneproblemer som må løses :
«Teknikkene er rimelig godt etablert for dyreeksperimenter, men de har egentlig ikke vært like modne for menneskelige studier,» sa Nikolich i et detaljert intervju .
Nikolichs estimat på fem år samsvarer med bredere analyser. En gjennomgang i Frontiers in Genome Editing fra 2025 bemerket at CRISPR-baserte kliniske anvendelser for CNS er anslått til 5–10 år unna . Bransjeoversikter publisert i Nature Medicine viste at det totale antallet aktive genterapiutviklingsprogrammer faktisk gikk ned i 2025, og reverserte en tidligere oppadgående trend . Flere forsøk ble satt på midlertidig klinisk pause i 2025 .
Dødsfallene i Kina viser at dagens genredigeringsmetoder for nervesystemet bærer livstruende risikoer – spesielt fra vektordrevne immunresponser – som dyremodeller ikke klarte å fange opp. Feltet trenger dypere biologisk forståelse av systemiske effekter utenfor målet og sikrere leveringsteknologier før menneskelige forsøk kan starte ansvarlig. Troverdige ekspertestimater peker på minst flere år med preklinisk arbeid.
Inntil da forblir genredigering for hjernen et løfte – ikke en behandling.