AI-datasentre skaper «spøkelsesetterspørsel» etter strøm i USA

Amerikanske strømnett planlegges nå rundt en bølge av foreslåtte AI- og skydatasentre. Men en søknad om nettilknytning betyr ikke nødvendigvis at et datasenter blir bygget – eller at det faktisk kommer til å bruke strømmen det har bedt om.

Dette omtales stadig oftere som «spøkelsesetterspørsel»: mulig framtidig belastning som ligger i nettselskapenes og systemoperatørenes køer, men som kan være dobbeltregistrert, utsatt eller aldri realisert.

En gjennomgang Reuters har gjort av data fra nettselskaper og kraftsystemer, viser at forespørsler fra svært store strømbrukere – for det meste datasentre – oversteg 700 gigawatt (GW) i deler av Midtvesten, Midt-Atlanteren og Sørstatene i USA. Det er mer enn ti ganger bransjens anslag for dagens amerikanske strømbruk i datasentre. 1 Forskjellen mellom søknader og faktiske prosjekter kan få konsekvenser for både nettinvesteringer, leveringssikkerhet og strømregninger.

Hva ligger i «spøkelsesetterspørsel»?

En utbygger kan be om kapasitet på flere tomter samtidig, søke hos flere nettselskaper eller forsøke å sikre seg en plass i køen før finansiering, tillatelser, utstyr, tomterettigheter eller en fast kunde er på plass. Prosjekter kan også falle fra fordi nødvendige nettforsterkninger, vanntilgang, byggeplaner eller lokal kraftproduksjon ikke lar seg gjennomføre.

For hver enkelt utbygger kan dette være rasjonelt: Nettilgang er knapp og tar lang tid å få. Samlet sett kan søknadskøene likevel gi et sterkt overdrevet bilde av hvor mye strøm som faktisk trengs, hvor den trengs og når den skal tas i bruk.

Det betyr ikke at AI- og skybaserte tjenester ikke driver fram reell ny etterspørsel. Poenget er at rå tall fra tilknytningskøer ikke er det samme som en prognose for prosjekter som faktisk er klare til å bygges.

Tallene som vekker bekymring

Reuters' gjennomgang satte søknadene fra store strømbrukere i deler av tre store amerikanske regioner til over 700 GW. 1 I Texas økte forespørsler fra datasentre og andre store brukere fra om lag 48 GW i 2023 til mer enn 474 GW. 1

Dette er etterspurt kapasitet, ikke strøm som allerede leveres. Hvis alt regnes som sikkert framtidig forbruk, kan strømnettet bli dimensjonert for anlegg som aldri åpner. Hvis planleggerne på den annen side avfeier for mange prosjekter som spekulasjon, kan de stå uforberedt dersom en vesentlig andel blir realisert raskt.

Derfor krever nettselskapene mer dokumentasjon

Før de investerer i transformatorstasjoner, kraftlinjer og ny produksjonskapasitet, må nettselskapene skille tidlig interesse fra gjennomførbare prosjekter. Vanlige virkemidler er at det koster noe – økonomisk eller kontraktsmessig – å reservere kapasitet:

• forskuddsbetaling eller sikkerhetsstillelse
• betalte nett- og belastningsstudier
• minimumsbetalinger og andre bindende kontraktsforpliktelser
• milepæler knyttet til kontroll over tomt, tillatelser og byggeframdrift
• dokumentasjon på finansiering og en realistisk dato for idriftsettelse

Tiltakene skal ikke stanse seriøs utbygging. Hensikten er å gi søkerne et insentiv til å be om kapasitet som bedre samsvarer med det de faktisk kan gjennomføre.

Det amerikanske energiselskapet Exelon er et tydelig eksempel. Etter at prosjekter ble filtrert gjennom avtaler om sikkerhet for overføringsnettet – som krever økonomiske forpliktelser før store systeminvesteringer gjøres – falt selskapets portefølje av store belastninger og datasentre fra 43 GW til 36 GW, en reduksjon på 16 prosent. 25

AEP Ohio har også gjort prosessen obligatorisk for nye forespørsler om strøm til datasentre. Datasentre og utvidelser på minst 25 000 kW må betale et gebyr for belastningsstudie, og søkeren må kontrollere eiendommen gjennom eierskap, leieavtale eller opsjon. 18

Når dårlige prognoser rammer alle kunder

Overinvesteringer kan havne på strømregningen

Dersom et nettselskap legger til grunn at alle forespørsler blir gjennomført, kan det bygge for mye nett, for mange transformatorstasjoner og for stor produksjonskapasitet. Slike anlegg har lang levetid, og kostnadene kan hentes inn gjennom nettleie og strømpriser. Forbrukerombudet i Ohio har sagt at et forlik knyttet til AEP skal skjerme husholdninger og småbedrifter mot urimelige kostnader ved infrastruktur- og overføringsutvidelser for energikrevende datasentre. 15

Underinvesteringer kan gi press på priser og leveringssikkerhet

Den motsatte feilen er også kostbar. Dersom planleggerne avskriver for mange foreslåtte prosjekter, mens reelle datasentre kommer i drift som planlagt, kan nettet mangle både kraft og overføringskapasitet. PJM, systemoperatøren som dekker 13 amerikanske delstater og District of Columbia, har opplyst at det voksende gapet mellom tilbud og etterspørsel i all hovedsak drives av datasentre. PJM har fremmet planer for å skaffe mer kraft og håndtere veksten. 2

Kostnadene i PJMs kapasitetsmarked viser hvorfor gode belastningsprognoser betyr noe. Den uavhengige markedsovervåkeren anslo at eksisterende og prognostisert datasenteretterspørsel sto for 29,4 milliarder dollar i kostnader i kapasitetsmarkedet gjennom operatørens fire siste auksjoner, ifølge omtale av analysen. 29 Tallet må ikke tolkes som et mål på spøkelsesetterspørsel alene: Det omfatter både eksisterende og forventet belastning, og kildematerialet fastslår ikke hvor stor andel som skyldes spekulative forespørsler. Det viser likevel at anslag for etterspørsel kan få følger for kundenes regninger.

Hvorfor myndigheter gransker foreslåtte datasentre

Texas og andre amerikanske jurisdiksjoner gransker nå prosjekter før knapp nettkapasitet og store oppgraderinger bindes opp. De sentrale spørsmålene er blant annet:

• Hvem eier prosjektet til slutt, og er finansieringen troverdig?
• Kontrollerer utbyggeren tomten, og finnes tillatelser eller en realistisk vei til dem?
• Er tidsplanen for bygging og sluttkunden reell?
• Hvilken effekt, tilknytningsdato og strømforsyning er det søkt om?
• Hvilket vannforbruk og hvilke lokale miljøbegrensninger gjelder?
• Hvis anlegget planlegger egen kraftproduksjon: Har det tillatelser, sikker tilgang på brensel og reell evne til å redusere uttaket fra nettet?

Erfaringene fra Pennsylvania illustrerer avstanden mellom annonserte planer og prosjekter nær byggestart. Reuters rapporterte at det bare var søkt om tillatelser for 20 av mer enn 100 foreslåtte datasentre. 1

Målet er en troverdig prognose – ikke en kortere kø

Datasentre kan være reelle storkunder som krever betydelige investeringer i både kraftproduksjon og strømnett. Løsningen er derfor ikke å anta at alle AI-prosjekter er luftige planer, eller å stanse utbygging på generelt grunnlag.

Målet er å gjøre en kø av foreløpige ønsker om til en troverdig, tidsfestet prognose. Økonomiske forpliktelser, utredningsgebyrer, håndhevbare milepæler og åpne prosjektgjennomganger kan bidra til at kapasiteten reserveres til prosjektene som faktisk kan bruke den – og redusere risikoen for at husholdninger og mindre bedrifter betaler for infrastruktur bygget rundt etterspørsel som aldri kommer.