Oljeprisen reagerte raskt. Brent-olje steg til 97,79 dollar fatet 1. juni og har flere ganger vært over 100 dollar siden mars. EIA registrerte dessuten en topp på 138 dollar fatet 7. april .
For land som er avhengige av importert energi og mat, er dette ikke bare et tall i en økonomisk prognose. Det blir en direkte kostnad for produsenter og transportører. Dyrere drivstoff påvirker skip, lastebiler og kjølekjeder, mens dyrere energi også kan løfte kostnadene for gjødsel og bearbeiding. Dermed kan en forstyrrelse i Persiabukta ende opp som høyere priser i konsumprisindeksen.
I Japan planlegges det prisøkninger på 1 078 mat- og drikkevarer i juni 2026. Det er en kraftig økning fra bare 84 produkter i mai . Teikoku Databank, et stort japansk analyseinstitutt, koblet selv den nye prisbølgen delvis til krisen i Midtøsten .
Krydder og andre smakstilsetninger står for den største gruppen, med 450 produkter. Deretter følger 304 bearbeidede matvarer . For forbrukerne kan det bety at prisøkningene blir synlige i alt fra sauser og ferdigmat til andre vanlige kjøkkenvarer.
Japan har samtidig liten buffer mot et globalt prissjokk. Landet importerer om lag 62 prosent av maten målt etter kaloriinnhold, noe som innebærer en selvforsyningsgrad på rundt 38 prosent . Når frakt, energi og importerte råvarer blir dyrere, får japanske husholdninger raskt merke effekten. Matvareinflasjonen var på 3,5 prosent fra april 2025 til april 2026 .
Presset på husholdningsbudsjettene kommer også til uttrykk i Engel-koeffisienten – andelen av forbruket som brukes på mat. For husholdninger med minst to personer steg den til 28,6 prosent i 2025, det høyeste nivået på 44 år .
Det er likevel viktig å skille mellom den langsiktige trenden og det nye oljesjokket. Totalt sett tydet tidligere analyser på at tempoet i japanske matprisøkninger var lavere enn i 2025. Høyere lønnskostnader, en svakere yen og tidligere kostnadsøkninger ligger fortsatt i bakgrunnen, mens Hormuz-krisen kan utløse en ny, akutt bølge .
Inflasjonen på Filippinene falt til 6,8 prosent i mai 2026, ned fra 7,2 prosent i april – som var det høyeste nivået på tre år . Nedgangen kom blant annet fordi veksten i transport- og matprisene avtok. Likevel var mai den tredje måneden på rad med inflasjon over sentralbanken Bangko Sentral ng Pilipinas’ mål på 2–4 prosent .
Drivstoffprisene viser hvor kraftig sjokket har vært. Dieselinflasjonen falt til 58,5 prosent i mai, fra hele 122,7 prosent i april. Bensinprisveksten avtok samtidig noe, til 51,6 prosent .
Den filippinske statistikkmyndigheten PSA knyttet fortsatt den høye inflasjonen direkte til økte drivstoffpriser som følge av konflikten i Midtøsten . Landets sterke avhengighet av importert raffinert drivstoff gjør økonomien spesielt utsatt når Brent-prisen stiger. Effekten sprer seg fra pumpene til transport, strøm, logistikk og matvarer.
Tallet på 6,8 prosent kom dessuten lavere enn ventet. En undersøkelse blant 12 økonomer utført av The Philippine Star hadde en medianprognose på 7,7 prosent for mai . Men overraskelsen på nedsiden var ikke nok til å fjerne presset på sentralbanken.
Private økonomer ventet fortsatt at BSP ville heve styringsrenten med minst 0,25 prosentpoeng, til 4,75 prosent, på møtet 18. juni . Sentralbanksjef Remolona hadde allerede signalisert at styret vurderte ytterligere innstramming etter inflasjonshoppet i april. BSPs egen prognose tilsier en gjennomsnittlig inflasjon på 6,3 prosent i 2026, med prisvekst over målet også gjennom 2027 .
Problemet for både Japan og Filippinene er at renteøkninger ikke kan åpne Hormuzstredet eller produsere mer olje. Likevel kan høyere renter bidra til å dempe etterspørselen og hindre at det midlertidige kostnadssjokket sprer seg til lønnskrav, tjenester og andre priser.
Det skaper et vanskelig dilemma. Sentralbankene må forsøke å holde inflasjonsforventningene under kontroll, samtidig som høyere renter kan svekke forbruket og ramme husholdninger som allerede har fått mindre å rutte med.
Hormuz-krisen fungerer dermed som det sentrale eksterne støtet i begge økonomiene. Japan rammes først og fremst gjennom importert mat og dyrere innsatsvarer. Filippinene rammes tydeligst gjennom drivstoff og transport. I begge land må sentralbankene nå balansere kampen mot inflasjon mot faren for å gjøre en allerede presset husholdningsøkonomi enda svakere.
Oljeprisen reagerte raskt. Brent-olje steg til 97,79 dollar fatet 1. juni og har flere ganger vært over 100 dollar siden mars. EIA registrerte dessuten en topp på 138 dollar fatet 7. april .
For land som er avhengige av importert energi og mat, er dette ikke bare et tall i en økonomisk prognose. Det blir en direkte kostnad for produsenter og transportører. Dyrere drivstoff påvirker skip, lastebiler og kjølekjeder, mens dyrere energi også kan løfte kostnadene for gjødsel og bearbeiding. Dermed kan en forstyrrelse i Persiabukta ende opp som høyere priser i konsumprisindeksen.
I Japan planlegges det prisøkninger på 1 078 mat- og drikkevarer i juni 2026. Det er en kraftig økning fra bare 84 produkter i mai . Teikoku Databank, et stort japansk analyseinstitutt, koblet selv den nye prisbølgen delvis til krisen i Midtøsten .
Krydder og andre smakstilsetninger står for den største gruppen, med 450 produkter. Deretter følger 304 bearbeidede matvarer . For forbrukerne kan det bety at prisøkningene blir synlige i alt fra sauser og ferdigmat til andre vanlige kjøkkenvarer.
Japan har samtidig liten buffer mot et globalt prissjokk. Landet importerer om lag 62 prosent av maten målt etter kaloriinnhold, noe som innebærer en selvforsyningsgrad på rundt 38 prosent . Når frakt, energi og importerte råvarer blir dyrere, får japanske husholdninger raskt merke effekten. Matvareinflasjonen var på 3,5 prosent fra april 2025 til april 2026 .
Presset på husholdningsbudsjettene kommer også til uttrykk i Engel-koeffisienten – andelen av forbruket som brukes på mat. For husholdninger med minst to personer steg den til 28,6 prosent i 2025, det høyeste nivået på 44 år .
Det er likevel viktig å skille mellom den langsiktige trenden og det nye oljesjokket. Totalt sett tydet tidligere analyser på at tempoet i japanske matprisøkninger var lavere enn i 2025. Høyere lønnskostnader, en svakere yen og tidligere kostnadsøkninger ligger fortsatt i bakgrunnen, mens Hormuz-krisen kan utløse en ny, akutt bølge .
Inflasjonen på Filippinene falt til 6,8 prosent i mai 2026, ned fra 7,2 prosent i april – som var det høyeste nivået på tre år . Nedgangen kom blant annet fordi veksten i transport- og matprisene avtok. Likevel var mai den tredje måneden på rad med inflasjon over sentralbanken Bangko Sentral ng Pilipinas’ mål på 2–4 prosent .
Drivstoffprisene viser hvor kraftig sjokket har vært. Dieselinflasjonen falt til 58,5 prosent i mai, fra hele 122,7 prosent i april. Bensinprisveksten avtok samtidig noe, til 51,6 prosent .
Den filippinske statistikkmyndigheten PSA knyttet fortsatt den høye inflasjonen direkte til økte drivstoffpriser som følge av konflikten i Midtøsten . Landets sterke avhengighet av importert raffinert drivstoff gjør økonomien spesielt utsatt når Brent-prisen stiger. Effekten sprer seg fra pumpene til transport, strøm, logistikk og matvarer.
Tallet på 6,8 prosent kom dessuten lavere enn ventet. En undersøkelse blant 12 økonomer utført av The Philippine Star hadde en medianprognose på 7,7 prosent for mai . Men overraskelsen på nedsiden var ikke nok til å fjerne presset på sentralbanken.
Private økonomer ventet fortsatt at BSP ville heve styringsrenten med minst 0,25 prosentpoeng, til 4,75 prosent, på møtet 18. juni . Sentralbanksjef Remolona hadde allerede signalisert at styret vurderte ytterligere innstramming etter inflasjonshoppet i april. BSPs egen prognose tilsier en gjennomsnittlig inflasjon på 6,3 prosent i 2026, med prisvekst over målet også gjennom 2027 .
Problemet for både Japan og Filippinene er at renteøkninger ikke kan åpne Hormuzstredet eller produsere mer olje. Likevel kan høyere renter bidra til å dempe etterspørselen og hindre at det midlertidige kostnadssjokket sprer seg til lønnskrav, tjenester og andre priser.
Det skaper et vanskelig dilemma. Sentralbankene må forsøke å holde inflasjonsforventningene under kontroll, samtidig som høyere renter kan svekke forbruket og ramme husholdninger som allerede har fått mindre å rutte med.
Hormuz-krisen fungerer dermed som det sentrale eksterne støtet i begge økonomiene. Japan rammes først og fremst gjennom importert mat og dyrere innsatsvarer. Filippinene rammes tydeligst gjennom drivstoff og transport. I begge land må sentralbankene nå balansere kampen mot inflasjon mot faren for å gjøre en allerede presset husholdningsøkonomi enda svakere.