Krigen som involverer Iran har gjentatte ganger forstyrret skipsfarten gjennom Hormuzstredet, et strategisk innsnevringspunkt der omtrent en femtedel av verdens olje normalt passerer. Når trafikken gjennom stredet trues eller stanses, strammes de globale olje- og gassmarkedene raskt inn.

For land som er sterkt avhengige av importerte fossile brensler, betyr dette høyere priser og større forsyningsrisiko. Det endrer regnestykkene for strømproduksjon. Solkraft – som tidligere først og fremst ble sett på som et klimatiltak – blir plutselig en energisikkerhetsstrategi, fordi den ikke krever kontinuerlig drivstoffimport.

Denne dynamikken har akselerert solcellekjøp over hele verden, ettersom myndigheter og bedrifter ser etter alternativer til volatile olje- og gassmarkeder.

Afrikas strømbehov gjør solkraft spesielt attraktivt

Afrika møter det globale oljesjokket med en helt spesiell strukturell utfordring: et enormt gap i strømtilgang.

• Omtrent 600 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara mangler fortsatt tilgang til strøm.
• Selv der strøm er tilgjengelig, er forsyningen ofte upålitelig og dyr.

Disse manglene har lenge hemmet økonomisk aktivitet, offentlige tjenester og industriell utvikling over hele regionen. Når drivstoffprisene stiger eller dieselgenerering blir kostbar, blir solcelleanlegg – spesielt på tak og distribuerte installasjoner – en av de raskeste måtene å tilføre ny strømkapasitet på.

Solkraft passer også godt med Afrikas geografi. Kontinentet har omtrent 60 prosent av verdens beste solressurser, men likevel utgjør solkraft bare omtrent 3 prosent av dets totale strømproduksjon, noe som gir et enormt vekstpotensial.

Hvorfor Kinas solcelleeksport til Afrika skyter i været

Etterspørselsøkningen i Afrika faller sammen med strukturelle press innad i Kinas solcelleindustri.

Kina dominerer global solcelleproduksjon og har bygget opp enorme produksjonskapasiteter. De siste årene har utvidelsen langt overgått global etterspørsel, noe som har ført til et overskudd og intens priskonkurranse blant produsentene.

Denne overkapasiteten har presset selskaper til å selge mer utstyr til utlandet, ofte til svært lave priser.

Resultatet er en perfekt matching i markedet:

• Afrika trenger ny strøm raskt og billig.
• Kinesiske produsenter trenger eksportmarkeder for å absorbere overproduksjonen.

Den kombinasjonen forklarer den dramatiske økningen i forsendelser av solcellepaneler og komponenter til afrikanske markeder.

Hvilke afrikanske land kjøper mest

Fersk handelsdata viser at de største økningene i kinesisk solcelleimport kommer fra land som sliter med alvorlig strømmangel, spesielt:

• Sør-Afrika, som har slitt med rullerende strømbrudd og ustabilitet i nettet
• Den demokratiske republikken Kongo (DRC), der strømtilgangen fortsatt er begrenset i mange regioner

Disse markedene har blitt store destinasjoner for kinesisk solcelleutstyr ettersom myndigheter, bedrifter og husholdninger utvider installasjoner for å kompensere for upålitelig strømforsyning.

En solboom – men fra et lavt nivå

Til tross for den raske veksten i import og installasjoner, utgjør solkraft fortsatt en relativt liten andel av Afrikas strømforsyning.

På tvers av kontinentet står solkraft for en beskjeden andel av total strømproduksjon, delvis fordi store land med store kraftsystemer – som Sør-Afrika og Egypt – fortsatt er sterkt avhengige av andre energikilder.

Vekstraten er imidlertid slående. Flere afrikanske land får nå mer enn 10 prosent av strømmen sin fra solkraft, noe som viser hvor raskt utbredelsen kan skje når installasjonene først kommer i gang.

Det større bildet: En energiovergang i ferd med å ta av

Den nåværende økningen i kinesisk solcelleeksport til Afrika reflekterer en bredere global endring utløst av geopolitiske risikoer og energiregnestykkets realiteter.

• Konflikten rundt Hormuzstredet har gjort tilgangen på fossile brensler mer uforutsigbar.
• Afrikas strømbehov skaper akutt etterspørsel etter ny produksjonskapasitet.
• Kinas enorme produksjonskapasitet for solceller holder panelprisene relativt lave.

Sammen akselererer disse kreftene utbyggingen av solkraft over hele kontinentet. Selv om solkraft i dag bare utgjør en liten andel av Afrikas strømforsyning, tyder kombinasjonen av økende energiusikkerhet og fallende teknologikostnader på at solens rolle i regionens energisystem kan vokse raskt i årene som kommer.

Krigen som involverer Iran har gjentatte ganger forstyrret skipsfarten gjennom Hormuzstredet, et strategisk innsnevringspunkt der omtrent en femtedel av verdens olje normalt passerer. Når trafikken gjennom stredet trues eller stanses, strammes de globale olje- og gassmarkedene raskt inn.

For land som er sterkt avhengige av importerte fossile brensler, betyr dette høyere priser og større forsyningsrisiko. Det endrer regnestykkene for strømproduksjon. Solkraft – som tidligere først og fremst ble sett på som et klimatiltak – blir plutselig en energisikkerhetsstrategi, fordi den ikke krever kontinuerlig drivstoffimport.

Denne dynamikken har akselerert solcellekjøp over hele verden, ettersom myndigheter og bedrifter ser etter alternativer til volatile olje- og gassmarkeder.

Afrikas strømbehov gjør solkraft spesielt attraktivt

Afrika møter det globale oljesjokket med en helt spesiell strukturell utfordring: et enormt gap i strømtilgang.

• Omtrent 600 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara mangler fortsatt tilgang til strøm.
• Selv der strøm er tilgjengelig, er forsyningen ofte upålitelig og dyr.

Disse manglene har lenge hemmet økonomisk aktivitet, offentlige tjenester og industriell utvikling over hele regionen. Når drivstoffprisene stiger eller dieselgenerering blir kostbar, blir solcelleanlegg – spesielt på tak og distribuerte installasjoner – en av de raskeste måtene å tilføre ny strømkapasitet på.

Solkraft passer også godt med Afrikas geografi. Kontinentet har omtrent 60 prosent av verdens beste solressurser, men likevel utgjør solkraft bare omtrent 3 prosent av dets totale strømproduksjon, noe som gir et enormt vekstpotensial.

Hvorfor Kinas solcelleeksport til Afrika skyter i været

Etterspørselsøkningen i Afrika faller sammen med strukturelle press innad i Kinas solcelleindustri.

Kina dominerer global solcelleproduksjon og har bygget opp enorme produksjonskapasiteter. De siste årene har utvidelsen langt overgått global etterspørsel, noe som har ført til et overskudd og intens priskonkurranse blant produsentene.

Denne overkapasiteten har presset selskaper til å selge mer utstyr til utlandet, ofte til svært lave priser.

Resultatet er en perfekt matching i markedet:

• Afrika trenger ny strøm raskt og billig.
• Kinesiske produsenter trenger eksportmarkeder for å absorbere overproduksjonen.

Den kombinasjonen forklarer den dramatiske økningen i forsendelser av solcellepaneler og komponenter til afrikanske markeder.

Hvilke afrikanske land kjøper mest

Fersk handelsdata viser at de største økningene i kinesisk solcelleimport kommer fra land som sliter med alvorlig strømmangel, spesielt:

• Sør-Afrika, som har slitt med rullerende strømbrudd og ustabilitet i nettet
• Den demokratiske republikken Kongo (DRC), der strømtilgangen fortsatt er begrenset i mange regioner

Disse markedene har blitt store destinasjoner for kinesisk solcelleutstyr ettersom myndigheter, bedrifter og husholdninger utvider installasjoner for å kompensere for upålitelig strømforsyning.

En solboom – men fra et lavt nivå

Til tross for den raske veksten i import og installasjoner, utgjør solkraft fortsatt en relativt liten andel av Afrikas strømforsyning.

På tvers av kontinentet står solkraft for en beskjeden andel av total strømproduksjon, delvis fordi store land med store kraftsystemer – som Sør-Afrika og Egypt – fortsatt er sterkt avhengige av andre energikilder.

Vekstraten er imidlertid slående. Flere afrikanske land får nå mer enn 10 prosent av strømmen sin fra solkraft, noe som viser hvor raskt utbredelsen kan skje når installasjonene først kommer i gang.

Det større bildet: En energiovergang i ferd med å ta av

Den nåværende økningen i kinesisk solcelleeksport til Afrika reflekterer en bredere global endring utløst av geopolitiske risikoer og energiregnestykkets realiteter.

• Konflikten rundt Hormuzstredet har gjort tilgangen på fossile brensler mer uforutsigbar.
• Afrikas strømbehov skaper akutt etterspørsel etter ny produksjonskapasitet.
• Kinas enorme produksjonskapasitet for solceller holder panelprisene relativt lave.

Sammen akselererer disse kreftene utbyggingen av solkraft over hele kontinentet. Selv om solkraft i dag bare utgjør en liten andel av Afrikas strømforsyning, tyder kombinasjonen av økende energiusikkerhet og fallende teknologikostnader på at solens rolle i regionens energisystem kan vokse raskt i årene som kommer.