Iran-krigen kan føre 23,4 millioner barn ut i fattigdom – og bort fra skolen

Slik når et sjokk i skipsfarten skoleporten

Sammenhengen er indirekte, men virkningene kan hope seg opp:

1. Drivstoff blir dyrere. Høyere energipriser øker kostnadene ved jordbruk, vanning, elektrisitet, frakt, kollektivtransport og reiser.
2. Mat og gjødsel stiger i pris. Dyrere innsatsvarer og frakt kan gjøre basisvarer dyrere og redusere det familier får kjøpt for den samme inntekten.
3. Husholdningene kutter i forbruket. Familier under økonomisk press kan spise mindre, utsette helsehjelp eller trekke barn ut av skolen fordi de ikke lenger har råd til transport, uniformer, utstyr eller skolemåltider.
4. Offentlige budsjetter svekkes. Høyere importkostnader og svakere økonomisk aktivitet kan gi mindre handlingsrom til skolebevilgninger, lærerlønninger, måltider, ernæringsprogrammer og sosial beskyttelse.
5. Nødhjelp blir dyrere å levere. Humanitære organisasjoner møter høyere logistikkostnader og større finansieringsbehov. Det kan begrense kontantstøtte, matutdeling, behandling av underernæring og støtte til utdanning.

Dette er noe annet enn en formell skolestenging. Skolen kan fortsatt være åpen, samtidig som barn møter sjeldnere, kommer sultne til undervisningen eller slutter helt fordi det har blitt for dyrt å komme seg dit. Høyere drivstoffpriser kan også gjøre det dyrere å få lærere og skoleskyss i drift.

Hvorfor fattigdom raskt kan bli en utdanningskrise

Når en familie får mindre kjøpekraft, blir utdanning sårbar fordi kostnadene kommer her og nå, mens gevinsten ligger langt fram i tid. Et barn kan fortsatt stå som elev på papiret, men familien kan mangle penger til transport, skolemateriell, mat eller andre daglige utgifter. Dersom inntekten faller ytterligere, kan barn bli forventet å arbeide, passe yngre søsken eller ta mer ansvar hjemme.

Risikoen er ikke den samme for alle barn. Økonomisk nød kan øke faren for at barn ikke begynner på skolen, får uregelmessig oppmøte eller faller fra. Konsekvensene kan også være kjønnsdelte: Gutter kan møte større press om å skaffe inntekt, mens jenter kan bli trukket inn i ubetalt omsorgsarbeid eller møte økt press om å gifte seg tidlig. Dette er økt risiko under økonomisk press – ikke et uunngåelig utfall for alle familier.

Faren er at et midlertidig prissjokk kan føre til varige tap. Fravær fra skolen kan skape læringshull, mangel på mat kan skade helse og konsentrasjon, og barnearbeid eller tidlig ekteskap kan gjøre det vanskeligere å vende tilbake til utdanning. UNICEF beskriver den mulige utviklingen som en trussel mot mange års framgang i kampen mot barnefattigdom.

Afrika og Asia får den største beregnede belastningen

UNICEFs anslag er særlig konsentrert i områder der mange husholdninger allerede ligger like over fattigdomsgrensen. Der kan et moderat inntektsfall eller en prisøkning være nok til å sende familien under grensen for pengefattigdom.

Dette er spesielt viktig i Afrika og Asia, som UNICEF anslår vil stå for minst 80 prosent av de ekstra barna i det alvorlige scenarioet. Importert drivstoff, gjødsel og mat kan ramme både familiens økonomi og de offentlige tjenestene fattige husholdninger er avhengige av.

Bangladesh viser hvordan press på nasjonaløkonomien kan overlappe med presset i den enkelte familie. En UNICEF-analyse har anslått at langvarige økonomiske forstyrrelser kan føre ytterligere 1,2 millioner mennesker i Bangladesh inn i fattigdom, mens det globale anslaget i det alvorlige scenarioet omfatter 23,4 millioner barn.

I Nord-Nigeria kommer sjokket på toppen av eksisterende matmangel og sårbarhet. Helsearbeidere har rapportert om flere barn som får tilbakefall av underernæring, og knytter forverringen til indirekte økonomiske effekter av krigen i Midtøsten. Underernæring gjør det vanskeligere for barn å lære og møte på skolen, mens høyere mat- og drivstoffpriser ytterligere svekker familiens evne til å håndtere situasjonen.

Hva betyr anslaget på 23,4 millioner for familiene?

Tallet bør leses som et varsel om hvor mange som kan bli utsatt – ikke som en spådom om at alle berørte barn vil oppleve det samme. Det viser hvor mange barn som kan bli nyklassifisert som pengefattige dersom det alvorlige scenarioet slår til. Analysen viser også at mange av de berørte husholdningene ligger like over fattigdomsgrensen og derfor er svært følsomme for inflasjon og svakere inntektsvekst.

For familier kan konsekvensene blant annet bli:

• færre eller mindre næringsrike måltider;
• transport til skolen som blir for dyr;
• utsatt helsehjelp;
• barn som begynner å arbeide eller får mer ansvar for omsorg hjemme;
• uregelmessig skoleoppmøte eller at barnet slutter; og
• større avhengighet av gjeld eller andre skadelige mestringsstrategier.

For barna handler risikoen ikke bare om vanskeligheter her og nå. Langvarig matmangel, tapte undervisningstimer og dårligere tilgang til helse- og utdanningstjenester kan svekke framtidige inntektsmuligheter og gjøre det vanskeligere å komme seg ut av fattigdom. Jo lenger forstyrrelsene i skipsfarten, prisøkningene og finansieringspresset varer, desto større er faren for at kortsiktige valg får varige følger.

Den politiske testen er å beskytte grunnleggende tjenester

UNICEF ber myndigheter og institusjoner beskytte sosiale tjenester, styrke sosial beskyttelse og øke den økonomiske støtten for å hindre at barn synker dypere ned i fattigdom. Å sørge for at barn får mat, er innskrevet på skolen og har råd til å komme seg dit, er derfor ikke et sidehensyn i den økonomiske responsen. Det er en av de viktigste målestokkene på om responsen lykkes.

Den globale virkningen av Iran-krigen vil til syvende og sist avhenge av hvor lenge forstyrrelsene varer, og hvor effektivt myndigheter og humanitære organisasjoner skjermer utsatte husholdninger. Men UNICEFs beregning gjør innsatsen tydelig: En konflikt i Midtøsten kan sende kostnader gjennom energi- og fraktmarkedene, helt til barn tusenvis av kilometer unna må ofre mat, skolegang eller framtidsmuligheter.