Russland kan fortsatt finansiere krigen, men kostnaden øker: Militærutgiftene nådde 10,7 billioner rubler i første halvår, mens budsjettunderskuddet var 6,45 billioner rubler i juli. Likvide midler i Det nasjonale velferdsfondet er blitt langt mindre, noe som gjør innenlandsk låneopptak og finansiering via statsbank...
Publisert avRedigert med GPT-5.6 TerraBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: How is Russia’s war economy being squeezed in 2026 by military spending rising 30% to 10.7 trillion rubles in the first half—despite plans t. Article summary: Russia is being squeezed less by an immediate inability to fund the war than by a worsening trade-off: Moscow is protecting military production and the war effort while its most flexible fiscal buffers, energy revenues, . Topic tags: general, general web, user generated, news. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts w
Russlands krigsøkonomi er ikke i ferd med å miste evnen til å betale regningene over natten. Men finansieringen blir klart mindre fleksibel. Staten forsøker å opprettholde svært høye militærutgifter samtidig som inntektene ikke holder samme tempo, de lett tilgjengelige reservene er mindre, og ny gjeld er dyrere.
Kreml har fortsatt sterke virkemidler: statskontrollerte banker, et innenlandsk marked for statsobligasjoner og tett politisk kontroll over økonomien. Likevel betyr utviklingen at krigen i økende grad finansieres med lån og at presset flyttes til den sivile delen av økonomien.
Russland brukte 10,7 billioner rubler på militære formål i første halvår av 2026. Det var 30 prosent mer enn året før og tilsvarte 4,7 prosent av anslått BNP for hele året. Dersom tempoet holder seg, kan de krigsrelaterte utgiftene overstige 9 prosent av BNP i 2026. 4
8
Samtidig hadde det føderale budsjettet innen juli et underskudd på 6,45 billioner rubler, eller 2,8 prosent av BNP. Verdien av statlige kontrakter, inkludert forsvarsbestillinger, økte nesten 40 prosent fra året før i årets første sju måneder, til 8,44 billioner rubler. 14
Dette er selve budsjettklemmen: Forsvarsordre holder aktiviteten oppe i våpenproduksjon og tilknyttede næringer, men binder også opp penger raskere enn nye inntekter kommer inn. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye Russland vil bruke på krigen, men hvilke andre offentlige formål som må vike.
Russland har tidligere brukt Det nasjonale velferdsfondet til å dekke budsjettunderskudd. Nå er dette handlingsrommet mindre. Fondets likvide midler er anslått til rundt 1,6 prosent av BNP, noe som svekker fondets rolle som buffer ved langvarig inntektssvikt. 4
Når reservebufferen blir mindre, må staten i større grad bruke innenlandske lån, statskassens kontantbeholdning og institusjoner den har innflytelse over. I årets første sju måneder hentet Russland inn 2,3 billioner rubler ved å utstede OFZ-er, russiske statsobligasjoner, i hjemmemarkedet. 14
Låneopptak er fortsatt mulig, men ikke gratis. The Moscow Times rapporterte at høyere lånekostnader har gjort vanlige obligasjonsauksjoner vanskeligere, og at myndighetene derfor i større grad vender seg til statsbanker for å finansiere det voksende krigsunderskuddet. 11
Olje og gass er fortsatt avgjørende for Russlands føderale budsjett. Når disse inntektene faller, blir gapet mellom utgifter og inntekter større. Olje- og gassinntektene falt med 17 prosent i årets første sju måneder, samtidig som utgiftene steg raskere enn inntektene. 2
Ukrainske angrep mot oljeinfrastruktur har dessuten skapt en konkret driftsbelastning. Den 28. juni erkjente president Vladimir Putin problemer med drivstofforsyningen og mangel på drivstoff i russiske regioner. Han sa at en arbeidsgruppe arbeidet med å sikre forsyningene, og at Russland måtte begrense virkningene av droneangrep mot oljeanlegg. 18
Slike forstyrrelser avgjør ikke alene om Russland kan finansiere krigen. Men de forsterker et eksisterende problem: Skader på energiinfrastruktur kan kreve reparasjoner og ekstraordinære forsyningstiltak i en situasjon der statsinntektene allerede er under press.
Det tilgjengelige grunnlaget peker mot prioritering, ikke en snarlig reduksjon i krigsutgiftene. Forsvarsanskaffelser og militær produksjon er strategisk beskyttet. Det øker sannsynligheten for at mindre skjermede budsjettposter, større innenlandsk låneopptak og andre former for inntektsinnhenting må bære mer av belastningen.
Det finnes allerede tegn til denne rangordningen. Critical Threats Project, med henvisning til Bloomberg, opplyste at myndighetene i april 2026 innførte kutt i utgifter som ikke var knyttet til krigsinnsatsen, og ba føderale etater forberede reduksjoner i bemanningen. 31
Derfor kan overskrifter om økonomisk motstandskraft være misvisende. En krigsøkonomi kan holde fabrikker i gang og sikre sysselsetting i utvalgte sektorer, samtidig som statens økonomiske handlingsrom blir svakere. Det sentrale er ikke om staten kan styre ressurser til militære formål i dag, men den økende alternativkostnaden ved å gjøre det.
Kreml har offentlig forsøkt å framstille de økonomiske virkningene som håndterbare. Putin har sagt at ukrainske angrep mot infrastruktur har som mål å destabilisere det russiske samfunnet, samtidig som han har erkjent at gjensidige angrep har påført økonomisk skade. 19
20
Avgangen til Andrej Klepatsj, sjeføkonom i den statlige utviklingsbanken VEB, illustrerte også det begrensede rommet for tydelig offentlig kritikk fra sentrale personer. Klepatsj ble fjernet etter at det ble rapportert om advarslene hans om de økonomiske følgene av en langvarig krig. VEB bekreftet at han ikke lenger hadde stillingen, uten å oppgi noen offentlig begrunnelse. 17
25
Russlands utfordring handler først og fremst om dårligere kvalitet på finansieringen, ikke om en umiddelbar manglende betalingsevne. Viktige indikatorer blir:
Russlands sentraliserte finanssystem gjør at landet kan bære store underskudd lenger enn en typisk markedsbasert låntaker. Men retningen er tydelig: Krigen finansieres med mindre bruk av oppsparte reserver, mer låneopptak og et strammere press på den ikke-militære økonomien. 4
11
14
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Russland kan fortsatt finansiere krigen, men kostnaden øker: Militærutgiftene nådde 10,7 billioner rubler i første halvår, mens budsjettunderskuddet var 6,45 billioner rubler i juli.
Russland kan fortsatt finansiere krigen, men kostnaden øker: Militærutgiftene nådde 10,7 billioner rubler i første halvår, mens budsjettunderskuddet var 6,45 billioner rubler i juli. Likvide midler i Det nasjonale velferdsfondet er blitt langt mindre, noe som gjør innenlandsk låneopptak og finansiering via statsbanker viktigere.
Drivstoffproblemer knyttet til ukrainske angrep har lagt ytterligere press på økonomien.
Russland kan fortsatt finansiere krigen, men kostnaden øker: Militærutgiftene nådde 10,7 billioner rubler i første halvår, mens budsjettunderskuddet var 6,45 billioner rubler i juli. Likvide midler i Det nasjonale velferdsfondet er blitt langt mindre, noe som gjør innenlandsk låneopptak og finansiering via statsbank...
Publisert avRedigert med GPT-5.6 TerraBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: How is Russia’s war economy being squeezed in 2026 by military spending rising 30% to 10.7 trillion rubles in the first half—despite plans t. Article summary: Russia is being squeezed less by an immediate inability to fund the war than by a worsening trade-off: Moscow is protecting military production and the war effort while its most flexible fiscal buffers, energy revenues, . Topic tags: general, general web, user generated, news. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts w
Russlands krigsøkonomi er ikke i ferd med å miste evnen til å betale regningene over natten. Men finansieringen blir klart mindre fleksibel. Staten forsøker å opprettholde svært høye militærutgifter samtidig som inntektene ikke holder samme tempo, de lett tilgjengelige reservene er mindre, og ny gjeld er dyrere.
Kreml har fortsatt sterke virkemidler: statskontrollerte banker, et innenlandsk marked for statsobligasjoner og tett politisk kontroll over økonomien. Likevel betyr utviklingen at krigen i økende grad finansieres med lån og at presset flyttes til den sivile delen av økonomien.
Russland brukte 10,7 billioner rubler på militære formål i første halvår av 2026. Det var 30 prosent mer enn året før og tilsvarte 4,7 prosent av anslått BNP for hele året. Dersom tempoet holder seg, kan de krigsrelaterte utgiftene overstige 9 prosent av BNP i 2026. 4
8
Samtidig hadde det føderale budsjettet innen juli et underskudd på 6,45 billioner rubler, eller 2,8 prosent av BNP. Verdien av statlige kontrakter, inkludert forsvarsbestillinger, økte nesten 40 prosent fra året før i årets første sju måneder, til 8,44 billioner rubler. 14
Dette er selve budsjettklemmen: Forsvarsordre holder aktiviteten oppe i våpenproduksjon og tilknyttede næringer, men binder også opp penger raskere enn nye inntekter kommer inn. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye Russland vil bruke på krigen, men hvilke andre offentlige formål som må vike.
Russland har tidligere brukt Det nasjonale velferdsfondet til å dekke budsjettunderskudd. Nå er dette handlingsrommet mindre. Fondets likvide midler er anslått til rundt 1,6 prosent av BNP, noe som svekker fondets rolle som buffer ved langvarig inntektssvikt. 4
Når reservebufferen blir mindre, må staten i større grad bruke innenlandske lån, statskassens kontantbeholdning og institusjoner den har innflytelse over. I årets første sju måneder hentet Russland inn 2,3 billioner rubler ved å utstede OFZ-er, russiske statsobligasjoner, i hjemmemarkedet. 14
Låneopptak er fortsatt mulig, men ikke gratis. The Moscow Times rapporterte at høyere lånekostnader har gjort vanlige obligasjonsauksjoner vanskeligere, og at myndighetene derfor i større grad vender seg til statsbanker for å finansiere det voksende krigsunderskuddet. 11
Olje og gass er fortsatt avgjørende for Russlands føderale budsjett. Når disse inntektene faller, blir gapet mellom utgifter og inntekter større. Olje- og gassinntektene falt med 17 prosent i årets første sju måneder, samtidig som utgiftene steg raskere enn inntektene. 2
Ukrainske angrep mot oljeinfrastruktur har dessuten skapt en konkret driftsbelastning. Den 28. juni erkjente president Vladimir Putin problemer med drivstofforsyningen og mangel på drivstoff i russiske regioner. Han sa at en arbeidsgruppe arbeidet med å sikre forsyningene, og at Russland måtte begrense virkningene av droneangrep mot oljeanlegg. 18
Slike forstyrrelser avgjør ikke alene om Russland kan finansiere krigen. Men de forsterker et eksisterende problem: Skader på energiinfrastruktur kan kreve reparasjoner og ekstraordinære forsyningstiltak i en situasjon der statsinntektene allerede er under press.
Det tilgjengelige grunnlaget peker mot prioritering, ikke en snarlig reduksjon i krigsutgiftene. Forsvarsanskaffelser og militær produksjon er strategisk beskyttet. Det øker sannsynligheten for at mindre skjermede budsjettposter, større innenlandsk låneopptak og andre former for inntektsinnhenting må bære mer av belastningen.
Det finnes allerede tegn til denne rangordningen. Critical Threats Project, med henvisning til Bloomberg, opplyste at myndighetene i april 2026 innførte kutt i utgifter som ikke var knyttet til krigsinnsatsen, og ba føderale etater forberede reduksjoner i bemanningen. 31
Derfor kan overskrifter om økonomisk motstandskraft være misvisende. En krigsøkonomi kan holde fabrikker i gang og sikre sysselsetting i utvalgte sektorer, samtidig som statens økonomiske handlingsrom blir svakere. Det sentrale er ikke om staten kan styre ressurser til militære formål i dag, men den økende alternativkostnaden ved å gjøre det.
Kreml har offentlig forsøkt å framstille de økonomiske virkningene som håndterbare. Putin har sagt at ukrainske angrep mot infrastruktur har som mål å destabilisere det russiske samfunnet, samtidig som han har erkjent at gjensidige angrep har påført økonomisk skade. 19
20
Avgangen til Andrej Klepatsj, sjeføkonom i den statlige utviklingsbanken VEB, illustrerte også det begrensede rommet for tydelig offentlig kritikk fra sentrale personer. Klepatsj ble fjernet etter at det ble rapportert om advarslene hans om de økonomiske følgene av en langvarig krig. VEB bekreftet at han ikke lenger hadde stillingen, uten å oppgi noen offentlig begrunnelse. 17
25
Russlands utfordring handler først og fremst om dårligere kvalitet på finansieringen, ikke om en umiddelbar manglende betalingsevne. Viktige indikatorer blir:
Russlands sentraliserte finanssystem gjør at landet kan bære store underskudd lenger enn en typisk markedsbasert låntaker. Men retningen er tydelig: Krigen finansieres med mindre bruk av oppsparte reserver, mer låneopptak og et strammere press på den ikke-militære økonomien. 4
11
14
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Russland kan fortsatt finansiere krigen, men kostnaden øker: Militærutgiftene nådde 10,7 billioner rubler i første halvår, mens budsjettunderskuddet var 6,45 billioner rubler i juli.
Russland kan fortsatt finansiere krigen, men kostnaden øker: Militærutgiftene nådde 10,7 billioner rubler i første halvår, mens budsjettunderskuddet var 6,45 billioner rubler i juli. Likvide midler i Det nasjonale velferdsfondet er blitt langt mindre, noe som gjør innenlandsk låneopptak og finansiering via statsbanker viktigere.
Drivstoffproblemer knyttet til ukrainske angrep har lagt ytterligere press på økonomien.