Russlands finansminister Anton Siluanov sier at det føderale budsjettunderskuddet for 2026 skal holdes innenfor 3 prosent av BNP. Det er nesten dobbelt så høyt som målet i budsjettloven på 1,6 prosent. Tallene for årets åtte første måneder viser hvor raskt den opprinnelige planen har blitt presset av høyere utgifter knyttet til krigen.
2
5
Underskuddet har allerede passert helårsmålet
Fra januar til august 2026 hadde Russland et føderalt budsjettunderskudd på 5,8 billioner rubler, tilsvarende 2,5 prosent av BNP. Det er mer enn det opprinnelige målet for hele året: 3,8 billioner rubler, eller 1,6 prosent av BNP. De føderale utgiftene økte med 14,7 prosent fra året før, mens inntektene steg med 9,2 prosent. Utgiftene vokser dermed raskere enn statens inntekter.
11
34
August ga riktignok et overskudd på 660 milliarder rubler, det største månedlige overskuddet på ett år. Det skyldtes først og fremst utbyttebetalinger fra store statlige banker og selskaper på fjorårets overskudd. Bloomberg oppga at slike utbytter ga staten 691 milliarder rubler i inntekter den måneden. Dette ga et midlertidig løft i kontantstrømmen, men fjernet ikke det samlede underskuddet.
29
Data fra regjeringens budsjettportal hadde tidligere pekt mot at utgiftene i 2026 kunne bli mer enn 1 billion rubler høyere enn planlagt, mens inntektsanslaget sto fast.
3
Krigsutgiftene legger beslag på budsjettet
En analyse av russiske finansdepartementstall fra Det tyske instituttet for internasjonal og sikkerhetspolitikk (SWP) anslår militærutgiftene til 10,7 billioner rubler i første halvår 2026. Det er 30 prosent mer enn i samme periode i 2025. Beløpet tilsvarer 4,7 prosent av anslått BNP for hele 2026 og 10,5 prosent av BNP i første halvår.
33
I 2026-budsjettet var det lagt opp til 14,9 billioner rubler i militærutgifter, eller 6,3 prosent av BNP. Utgiftene i første halvår tilsvarte dermed allerede rundt 72 prosent av denne helårsplanen.
40
33
Nivået ligger også langt over tiden før fullskalakrigen: Militærutgiftene i første halvår var ifølge rapportering basert på de samme budsjettdataene mer enn fem ganger høyere enn i 2021.
51
Dette fastslår ikke hva den endelige årsregningen blir, men det bidrar til å forklare hvorfor sivile utgifter blir skjøvet på. Når forsvar, sikkerhet og krigsrelaterte behov vokser raskere enn ventet, kan staten frigjøre penger på kort sikt ved å utsette skjønnsmessige eller ikke-essensielle utbetalinger. I august het det at offentlige etater var bedt om å vente med ikke-essensielle utgifter på grunn av finansieringsmangel og et større underskudd.
32
Slik vil Moskva finansiere gapet
Siluanov har sagt at nye finansieringsbehov oppsto under budsjettgjennomføringen, og at det skal skaffes flere finansieringskilder. Tiltakene som er omtalt, inkluderer bruk av oppsparte kontobeholdninger og lån i det innenlandske obligasjonsmarkedet.
19
Skattepolitikken er en annen del av svaret. Russland økte skattene i 2026 for å begrense underskuddet samtidig som krigføringen finansieres. Merverdiavgiften ble blant annet hevet til 22 prosent ved inngangen til året.
2
14
Finansdepartementet forbereder også endringer i skattelovgivningen som skal ta hensyn til bedriftenes kostnader ved å beskytte anlegg og reparere skader etter droneangrep. Det viser at de økonomiske følgene ikke bare ligger i de direkte bevilgningene til militæret: Sikring og gjenoppbygging av verdier på russisk territorium er også blitt et spørsmål for statsbudsjettet og skattesystemet.
31
Sivile programmer får mindre rom
Når sivile programmer utsettes, forsvinner ikke statens forpliktelser. Pengene betales bare senere. Men utsettelsene gjør det mulig å prioritere forsvar, sikkerhet og krigsrelaterte behov på kort sikt, mens staten forsøker å øke inntektene og hente kapital i hjemmemarkedet.
Belastningen går dessuten utover den ordinære budsjettprosessen. I slutten av august utstedte Vladimir Putin et dekret som åpner for at kritisk infrastruktur kan overføres til ekstern forvaltning dersom eierne ikke beskytter den godt nok, også mot droneangrep. Carnegie har pekt på at ordningen også kan åpne for omfordeling av eiendeler.
36
Utsatte sivile utbetalinger, høyere skatter, låneopptak, kostnader til beskyttelse av infrastruktur og foreslåtte skatteendringer for reparasjoner peker samlet mot et budsjett som må håndtere flere belastninger samtidig. Det gjelder ikke bare utgiftene ved fronten, men også sikring og reparasjon av anlegg inne i Russland.
Lavere mål for 2027 – men avhengig av flere forhold
Putin har sagt at det foreløpige underskuddet for 2027 er anslått til rundt 2 prosent av BNP. Anslaget bygger på det han beskrev som en svært konservativ oljeprisforutsetning på om lag 50 dollar fatet.
17
Det er lavere enn taket på 3 prosent som nå diskuteres for 2026, men det er en prognose – ikke en garanti. Om den kan nås, avhenger blant annet av statsinntekter, oljepris, vilkårene for innenlandsk lån og framfor alt utviklingen i militær- og sikkerhetsutgiftene.
Putin har offentlig sagt at det økende underskuddet ikke innebærer noen «kritisk» risiko og kan håndteres. Han ga den vurderingen da underskuddet fra januar til juli hadde nådd 2,8 prosent av BNP, allerede over det opprinnelige målet for hele året.
1
Hovedbildet er likevel klart: Overskuddet i august ga en kortvarig lettelse, men underskuddet fra januar til august og tempoet i forsvarsutgiftene forklarer hvorfor Russland har gått fra en plan på 1,6 prosent til en grense på 3 prosent av BNP – og hvorfor sivile utgifter i økende grad blir budsjettets justerbare post.
2
29
33