Hovedårsaken er derfor ikke at selve GPU-en plutselig er dyrere å produsere. Det er minnebrikkene rundt prosessoren som skaper presset. AI-datasentre legger beslag på stadig mer produksjonskapasitet til HBM og høy-tetthets-LPDRAM, samtidig som det blir mindre kapasitet igjen til vanlig DRAM og GDDR-minne for PC-er og spillutstyr .
Samsung skal ha økt DRAM-prisene med rundt 20 prosent i inneværende kvartal, noe som har lagt ytterligere press på Nvidia og selskapets partnere . Utviklingen kommer etter en allerede kraftig prisoppgang:
På avanserte grafikkort utgjør minnebrikkene nå mer enn 80 prosent av materialkostnaden, også kalt «bill of materials». Det gjør kortprisene svært følsomme for selv moderate svingninger i minnemarkedet .
Den mest konkrete illustrasjonen på minnekrisen finner vi i GDDR7-brikkene som brukes som videominne i grafikkort:
Det er omtrent tre ganger så mye. Prisen skal ha bidratt til at Nvidia har utsatt RTX 50-serien Super. Disse modellene skulle få mer videominne ved å bruke 3 GB-moduler i stedet for 2 GB-moduler.
En RTX 5070 Ti Super ville for eksempel kunne gå fra 16 til 24 GB minne. Åtte moduler til 60–70 dollar stykket ville alene gitt en minnekostnad på 480–560 dollar . Før andre komponenter, produksjon, frakt og marginer regnes med, blir det vanskelig å selge kortet til en pris som markedet forventer.
RTX 5070 Ti ble lansert med en anbefalt pris på 749 dollar og 16 GB GDDR7. I praksis har kortet blitt langt dyrere:
| Målepunkt | Pris |
|---|---|
| Anbefalt lanseringspris | 749 dollar |
| Registrert prisintervall i juli 2026 | 900–1 300 dollar |
| Typisk butikkpris | Omtrent 1 050 dollar |
| Nylige priser i Kina | Omtrent 1 151–1 402 dollar, avhengig av modell |
TrendForce har registrert prisøkninger på 15–20 prosent for RTX 50-kort med minst 16 GB videominne, og enkelte modeller har steget betydelig mer . RTX 5090 skal samtidig ha nådd butikkpriser på 4 300–5 000 dollar – rundt 50 prosent over lanseringsprisen .
Prisene i norske butikker følger ikke nødvendigvis de amerikanske tallene direkte. Valutakurser, merverdiavgift, frakt, lagerbeholdning og butikkmarginer kommer i tillegg. Men mekanismen er den samme: Når produsentene må betale mer for minnet, blir det dyrere kort når varene etter hvert fyller på butikkhyllene.
Presset stopper ikke ved gaming. Nvidias kommende Vera Rubin-plattform, som er utviklet for AI-datasentre, skal også ha blitt justert for å håndtere minnemangel og høye kostnader.
Vera Rubin NVL72 bruker SOCAMM – «Small Outline Compression Attached Memory Module» – på CPU-siden. Ifølge rapportene kan minnekapasiteten per rack bli redusert fra rundt 55 TB til omtrent 28 TB. De fleste systemene skal i så fall bruke 96 GB SOCAMM-moduler i stedet for de tidligere ventede 192 GB-modulene .
Endringen skal kunne redusere den anslåtte rackkostnaden fra rundt 7,6 til 6,8 millioner dollar, altså en besparelse på omtrent 800 000 dollar per rack . Minnekostnadene var på vei mot å utgjøre nær 29 prosent av materialkostnaden for VR200-racket .
Det er viktig å skille mellom minne per rack og Nvidias totale minneinnkjøp. Rapporter fra Morgan Stanley, TrendForce og SemiAnalysis beskriver ikke endringen som et tegn på svakere AI-etterspørsel. Den skal i stedet skyldes mangel på tilgjengelig LPDRAM-kapasitet hos leverandørene . Nvidia kan dermed bestille flere moduler eller flere rack for å kompensere for den lavere kapasiteten i hvert system .
GPU-siden av Rubin-plattformen, som bruker HBM4, skal ikke være berørt og etterspørselen etter dette minnet beskrives fortsatt som sterk .
Utsiktene for resten av 2026 og 2027 er krevende. Jefferies Equity Research anslår at DRAM- og minneprisene kan stige ytterligere 40–50 prosent i tredje kvartal 2026 og 30–40 prosent i fjerde kvartal. For hele 2027 ventes en økning på 40–45 prosent fra året før .
Andre anslag er også pessimistiske. Gartner har ifølge Newegg anslått at minnekostnadene kan øke med rundt 130 prosent, med et press som strekker seg inn i 2027 .
Den underliggende årsaken er strukturell: Produsentene prioriterer HBM og høy-tetthetsminne til AI-akseleratorer. En HBM3E-stakk krever omtrent tre ganger så stort waferareal som en vanlig DDR5-brikke, samtidig som etterspørselen etter AI-servere fortsetter å øke .
Betydelig ny produksjonskapasitet kommer heller ikke umiddelbart. Microns nye fabrikk ventes ikke å levere store volumer før tidligst midten av 2027 . Analytikere forventer derfor ikke vesentlig lettelse før tidligst 2028, mens enkelte prognoser fra Kearney peker mot at en full normalisering kan ligge så langt frem som 2030 .
Nvidias tredje prisøkning i 2026 handler først og fremst om minne, ikke om at grafikkprosessorene har blitt tilsvarende kraftigere eller dyrere. AI-datasentre kjøper opp kapasitet til HBM og annet høyytelsesminne, og det gjør GDDR- og DRAM-brikkene som brukes i forbrukerprodukter knappere og dyrere.
Resultatet merkes allerede på grafikkort som RTX 5070 Ti, mens kostnadene også tvinger Nvidia til å endre minnekonfigurasjonen i Vera Rubin-plattformen. AMD og resten av PC-markedet møter det samme presset. For kjøpere som håper på et raskt prisfall, er signalet derfor lite oppløftende: Det kan ta flere år før minnemarkedet igjen får god nok kapasitet til å gi lavere priser.