Flere faktorer forklarer hvorfor noen forsendelser fortsatt går:

• Selektive skipavganger: Selv etter at blokaden ble strammet inn, rapporterte analytikere at et lite antall tankskip fortsatte å forlate iranske havner eller nærliggende farvann.
• Hull i sporingen: Noen skip som frakter iransk råolje, har slått av transponderne, noe som gjør det vanskeligere å måle eksakt eksportvolum.
• Flytende lagring: Ettersom lagrene på land fylles opp, har usolgt råolje hopet seg opp på tankskip til havs. Disse kan senere frakte lasten til kjøpere når rutene åpner seg.

I slutten av april hadde imidlertid antallet avgående skip falt kraftig. Shippinganalyseselskapet Vortexa rapporterte at bare et fåtall tankskip med iransk råolje forlot Omanbukta mellom 13. og 25. april – en nedgang på over 80 % sammenlignet med tilsvarende perioder i mars.

Eksportestimater: IEA vs. TankerTrackers

Fordi tankeraktiviteten delvis er skjult, varierer eksportestimatene avhengig av sporingsmetoden. Likevel peker de fleste estimatene i samme retning: eksporten falt bratt etter at blokaden ble intensivert.

Før blokaden ble strammet inn:

• Iransk eksport ble estimert til omtrent 1,1–1,5 millioner fat per dag, grovt sett i tråd med landets tidligere eksportnivåer.

Etter restriksjonene i midten av april:

• Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerte at iransk råoljeeksport i gjennomsnitt lå på omtrent 240.000 fat per dag mellom 13. og 27. april.
• Tankersporingsestimater antydet at rundt 4 millioner fat totalt forlot iranske farvann i denne perioden – tilsvarende omtrent 285.000 fat per dag.

Selv om estimatene varierer noe, indikerer begge at eksporten falt med omtrent 80 % eller mer sammenlignet med tidligere i konflikten.

Rekordrask tømming av globale oljelagre

Mens eksporten fra Iran fortsetter på reduserte nivåer, har den bredere forstyrrelsen av Gulf-produksjonen hatt en mye større innvirkning på det globale tilbudet.

Det internasjonale energibyrået rapporterte at:

• Globale oljelagre falt med omtrent 4 millioner fat per dag i mars og april, den raskeste tømmingen noensinne.
• Globale lagre ble redusert med 117 millioner fat i april, etter en nedgang på 129 millioner fat i mars, noe som understreker hvor raskt tilbudssjokket har vært.

Disse raske lagernedgangene reflekterer gapet mellom forstyrret tilbud og fortsatt etterspørsel, noe som tvinger markedet til å stole tungt på eksisterende lagre.

Hvor mye globalt tilbud har gått tapt

Ifølge IEA har den bredere forstyrrelsen i Midtøsten fjernet et enormt volum olje fra markedet.

Viktige estimater inkluderer:

• Mer enn 14 millioner fat per dag av Gulf-oljeproduksjon er for tiden stengt inne.
• Kumulative tilbudstap har oversteget 1 milliard fat siden slutten av februar.
• En prognose om at det globale oljetilbudet kan falle omtrent 3,9 millioner fat per dag i år, og dermed snu et forventet overskudd til et underskudd.

Sammen peker disse tallene mot en av de største tilbudsforstyrrelsene i det moderne oljemarkedet.

Markedsrisiko hvis forstyrrelsen fortsetter

Energianalytikere advarer om at langvarige restriksjoner i Hormuz-stredet kan forsterke de globale økonomiske effektene.

Oljepriser: Investeringsbanker advarer om at fortsatt forstyrrelse kan presse prisene betydelig høyere. Noen anslag tyder på at Brent-råolje kan stige mot $130–$150 per fat i et worst-case-scenario hvis stredet forblir blokkert.

Lagre: Med globale lagre som allerede faller i rekordfart, kan en langvarig forstyrrelse presse lagrene ned mot kritisk lave nivåer, spesielt for raffinerte produkter.

Finansmarkedene: Stigende oljepriser har allerede bidratt til økt markedssvingninger og styrket etterspørselen etter trygge havner som amerikanske dollar i perioder med økt geopolitisk spenning.

Oppsummering

Til tross for marineblokaden og strenge skipsfartsrestriksjoner har Iran klart å holde noe råolje i bevegelse gjennom begrenset tankertrafikk og uoversiktlige fraktmetoder. Volumene som når det globale markedet, ser imidlertid ut til å ha kollapset fra over én million fat per dag til bare noen få hundre tusen.

Den største virkningen er kanskje ikke Irans egen eksport, men den bredere forstyrrelsen i Gulfen. Med millioner av fat per dag i produksjon stengt inne og lagre som tømmes i rekordfart, opererer oljemarkedet med en krympende buffer – noe som gjør priser og global energisikkerhet svært følsomme for hvor lenge Hormuz-forstyrrelsen varer.

Flere faktorer forklarer hvorfor noen forsendelser fortsatt går:

• Selektive skipavganger: Selv etter at blokaden ble strammet inn, rapporterte analytikere at et lite antall tankskip fortsatte å forlate iranske havner eller nærliggende farvann.
• Hull i sporingen: Noen skip som frakter iransk råolje, har slått av transponderne, noe som gjør det vanskeligere å måle eksakt eksportvolum.
• Flytende lagring: Ettersom lagrene på land fylles opp, har usolgt råolje hopet seg opp på tankskip til havs. Disse kan senere frakte lasten til kjøpere når rutene åpner seg.

I slutten av april hadde imidlertid antallet avgående skip falt kraftig. Shippinganalyseselskapet Vortexa rapporterte at bare et fåtall tankskip med iransk råolje forlot Omanbukta mellom 13. og 25. april – en nedgang på over 80 % sammenlignet med tilsvarende perioder i mars.

Eksportestimater: IEA vs. TankerTrackers

Fordi tankeraktiviteten delvis er skjult, varierer eksportestimatene avhengig av sporingsmetoden. Likevel peker de fleste estimatene i samme retning: eksporten falt bratt etter at blokaden ble intensivert.

Før blokaden ble strammet inn:

• Iransk eksport ble estimert til omtrent 1,1–1,5 millioner fat per dag, grovt sett i tråd med landets tidligere eksportnivåer.

Etter restriksjonene i midten av april:

• Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerte at iransk råoljeeksport i gjennomsnitt lå på omtrent 240.000 fat per dag mellom 13. og 27. april.
• Tankersporingsestimater antydet at rundt 4 millioner fat totalt forlot iranske farvann i denne perioden – tilsvarende omtrent 285.000 fat per dag.

Selv om estimatene varierer noe, indikerer begge at eksporten falt med omtrent 80 % eller mer sammenlignet med tidligere i konflikten.

Rekordrask tømming av globale oljelagre

Mens eksporten fra Iran fortsetter på reduserte nivåer, har den bredere forstyrrelsen av Gulf-produksjonen hatt en mye større innvirkning på det globale tilbudet.

Det internasjonale energibyrået rapporterte at:

• Globale oljelagre falt med omtrent 4 millioner fat per dag i mars og april, den raskeste tømmingen noensinne.
• Globale lagre ble redusert med 117 millioner fat i april, etter en nedgang på 129 millioner fat i mars, noe som understreker hvor raskt tilbudssjokket har vært.

Disse raske lagernedgangene reflekterer gapet mellom forstyrret tilbud og fortsatt etterspørsel, noe som tvinger markedet til å stole tungt på eksisterende lagre.

Hvor mye globalt tilbud har gått tapt

Ifølge IEA har den bredere forstyrrelsen i Midtøsten fjernet et enormt volum olje fra markedet.

Viktige estimater inkluderer:

• Mer enn 14 millioner fat per dag av Gulf-oljeproduksjon er for tiden stengt inne.
• Kumulative tilbudstap har oversteget 1 milliard fat siden slutten av februar.
• En prognose om at det globale oljetilbudet kan falle omtrent 3,9 millioner fat per dag i år, og dermed snu et forventet overskudd til et underskudd.

Sammen peker disse tallene mot en av de største tilbudsforstyrrelsene i det moderne oljemarkedet.

Markedsrisiko hvis forstyrrelsen fortsetter

Energianalytikere advarer om at langvarige restriksjoner i Hormuz-stredet kan forsterke de globale økonomiske effektene.

Oljepriser: Investeringsbanker advarer om at fortsatt forstyrrelse kan presse prisene betydelig høyere. Noen anslag tyder på at Brent-råolje kan stige mot $130–$150 per fat i et worst-case-scenario hvis stredet forblir blokkert.

Lagre: Med globale lagre som allerede faller i rekordfart, kan en langvarig forstyrrelse presse lagrene ned mot kritisk lave nivåer, spesielt for raffinerte produkter.

Finansmarkedene: Stigende oljepriser har allerede bidratt til økt markedssvingninger og styrket etterspørselen etter trygge havner som amerikanske dollar i perioder med økt geopolitisk spenning.

Oppsummering

Til tross for marineblokaden og strenge skipsfartsrestriksjoner har Iran klart å holde noe råolje i bevegelse gjennom begrenset tankertrafikk og uoversiktlige fraktmetoder. Volumene som når det globale markedet, ser imidlertid ut til å ha kollapset fra over én million fat per dag til bare noen få hundre tusen.

Den største virkningen er kanskje ikke Irans egen eksport, men den bredere forstyrrelsen i Gulfen. Med millioner av fat per dag i produksjon stengt inne og lagre som tømmes i rekordfart, opererer oljemarkedet med en krympende buffer – noe som gjør priser og global energisikkerhet svært følsomme for hvor lenge Hormuz-forstyrrelsen varer.