DIGITALEUROPEs plan for Europas energi- og teknologikonkurransekraft

DIGITALEUROPE mener Europas energisårbarhet og utfordringen med å få teknologiselskaper opp i stor skala må løses samlet. Forslaget kobler raskere elektrifisering og utbygging av strømnett med digital infrastruktur, bruk av kunstig intelligens (KI) og bedre finansiering av europeiske teknologibedrifter.

Et bindende mål for elektrifisering

DIGITALEUROPE anbefaler at EU innfører et obligatorisk mål om å elektrifisere minst 32 prosent av sluttenergibruken innen 2030. Målet bør omsettes til nasjonale mål og bindende mål for ulike sektorer. Organisasjonen vil også at EU-midler og Industrial Decarbonisation Bank skal prioritere kostnadseffektive elektrifiseringsteknologier. 3

Tanken er at en større andel ren elektrisitet kan redusere avhengigheten av fossile energikilder, samtidig som industrien styrker konkurransekraften. I et eget prioriteringsdokument beskriver organisasjonen et energisystem basert på egenprodusert, ren elektrisitet og peker på 32 prosent elektrifisering i hele økonomien som målsetting. 2

Kortere konsesjonstid for å fjerne flaskehalser i nettet

Elektrifisering krever infrastruktur som kan knytte sammen ny produksjon, forbruk, lagring og digitale styringsverktøy. DIGITALEUROPE foreslår derfor at den ettårige ordningen for raskere tillatelser i det reviderte fornybardirektivet også skal gjelde strømnett, nettforsterkende teknologi og innovative nett. 4

I praksis ber organisasjonen om en maksimal saksbehandlingstid på tolv måneder for strømnett og den digitale infrastrukturen som trengs for rask elektrifisering. Raskere tillatelser bygger ikke nettet i seg selv, men DIGITALEUROPE mener langvarige prosesser bremser både utbygging og nye nettilknytninger. 4

Strømnettet må bli et digitalt og fleksibelt system

Organisasjonen vil at EUs Grids Package og den varslede veikartet for digitalisering og KI i energisektoren skal gjøre digital infrastruktur til en sentral del av energipolitikken. I posisjonspapiret beskrives digitalisering og KI som virkemidler for konkurransekraft, klimalederskap og industriell robusthet. 4

Dette omfatter blant annet digitaliserte tillatelsesprosesser og støtte til teknologi som øker kapasiteten i eksisterende nett. Målet er å ruste kraftsystemene til å håndtere en mer sammensatt kombinasjon av produksjon, forbruk, lagring og nettressurser – ikke bare se nettinvesteringer som et spørsmål om fysisk utbygging. 4

Mer av EU-budsjettet til digital kapasitet

DIGITALEUROPE mener at 25 prosent av EUs neste langtidsbudsjett bør gå til digitale investeringer. I sitt innspill om budsjettet oppgir organisasjonen at dagens andel er 7 prosent, og anslår at Europa i gjennomsnitt trenger ytterligere 157–227 milliarder euro i digitale investeringer hvert år for å tette investeringsgapet. 6

Gruppen støtter også en bevilgning på 51,5 milliarder euro til «Digital Leadership», men mener at også dette vil være for lite til å gjøre ledende forskning om til konkurransedyktige kommersielle produkter og digitale kapasiteter i stor skala. Områdene som nevnes, omfatter blant annet KI, høyytelsesberegning, kvanteteknologi, halvledere, fotonikk og robotikk. 7

Fra forskning til marked

Finansieringsprinsippene fra DIGITALEUROPE vektlegger raskere vedtak, løpende søknadsrunder, enklere tilgang til støtteordninger og større vekt på kommersialisering. 6 Hensikten er å forbedre veien fra forskning og pilotprosjekter til produkter som kan tas i bruk, og til selskaper som kan vokse.

For energi- og industriteknologi innebærer det å samordne infrastrukturinvesteringer og offentlig etterspørsel med selskapene som leverer relevante løsninger – fra KI og programvare for strømnett til lagring, halvledere, robotikk og andre strategiske teknologier. DIGITALEUROPEs poeng er ikke at ett enkelt tiltak løser Europas konkurransekraftutfordring, men at finansiering, markedsadgang, digital kapasitet og energiinfrastruktur må trekke i samme retning. 47

Kort fortalt

DIGITALEUROPE argumenterer for en samlet strategi for energi og teknologi: bindende elektrifiseringsmål, raskere konsesjoner for strømnett, digitale og KI-støttede energisystemer og EU-finansiering som hjelper teknologi fra idé og forskning til kommersiell skala. Dette er organisasjonens politiske anbefalinger, ikke vedtatte EU-krav. Virkningen avhenger derfor av om EU-institusjonene og medlemslandene følger dem opp. 3467