Kinas AI-strømplan: Store reaktorer nå, SMR-er senere og fusjon på lengre sikt

Kina svarer på den ventede veksten i strømbehov fra kunstig intelligens med flere teknologier samtidig: storstilt bygging av konvensjonell kjernekraft for stabil produksjon, utvikling av små modulære reaktorer (SMR-er) for mulig fleksibilitet senere, og fusjon som en langt mer langsiktig mulighet.

Skillet er avgjørende. Wood Mackenzie anslår at kinesiske datasentre kan bruke 774 terawattimer (TWh) i 2030 – omtrent fire ganger dagens forbruk og rundt 6 % av landets totale strømforbruk. Det er en prognose, ikke et garantert utfall. Fusjon vil uansett ikke være en vesentlig strømkilde innen denne tidsrammen. 55

Den kortsiktige løsningen er store, etablerte reaktorer

Kina har 64 kjernekraftreaktorer i drift, med en samlet kapasitet på 63 985 MWe. Ytterligere 38 reaktorer, med 39 694 MWe samlet kapasitet, er under bygging. 17 Dette er den delen av kjernekraftsatsingen som faktisk kan bidra til å møte økende etterspørsel fra databehandling og andre sektorer i de kommende årene.

Store reaktorer gir regulerbar kraft med lave utslipp, men de løser ikke alene utfordringen med rask lastvekst fra datasentre. Nettutbygging, mer fornybar energi, lagring, energieffektivisering og andre produksjonskilder blir også viktige. Det internasjonale energibyrået IEA venter at fornybar energi vil dekke nær halvparten av den globale økningen i datasentrenes strømbehov fram til 2030. Kjernekraft får større betydning mot slutten av tiåret og videre framover. 57

Kina arbeider også med Hainan Changjiang Multi-Purpose SMR Technical Demonstration Project. 18 SMR-er kan på sikt være lettere å plassere og produsere standardisert enn store anlegg, men økonomien i kommersiell skala er fortsatt uavklart. IEA forventer at SMR-er først kommer inn i energimiksen for datasentre etter 2030 – ikke som hovedsvaret på den umiddelbare AI-etterspørselen. 57

Junhe Atomic: Tidlig fase og få offentlige detaljer

«Junhe Nuclear» ser ut til å vise til Junhe Atomic (JHATOM), et privateid kinesisk selskap innen kjernekraftteknologi, grunnlagt i 2025. Selskapet opplyser at det utvikler og vil kommersialisere SMR- og mikroreaktorsystemer. 19

Ifølge omtale i det tilgjengelige kildematerialet har det Shanghai-baserte selskapet hentet inn 300 millioner yuan i venturekapital. Det er fortsatt i designfasen og sikter mot et demonstrasjonsprosjekt rundt 2031. 5036 Dette er imidlertid tidlige planer, ikke dokumentasjon på en finansiert, lisensiert reaktor under bygging eller en avtale om strømleveranse til et datasenter.

For potensielle kunder og investorer er gjennomføring den største usikkerheten. Kildene fastslår ikke en konkret reaktortype, byggestart, dato for nettilknytning eller kommersiell kjøpsavtale for strøm. Junhe illustrerer dermed Kinas interesse for avansert fisjon, men kan foreløpig ikke regnes som en bekreftet, nært forestående leverandør av AI-strøm.

NovaFusionX: Mye kapital, men fusjon fortsatt før-kommersielt

Det Shanghai-baserte selskapet NovaFusionX ble grunnlagt i 2025 og utvikler kompakte, modulære fusjonssystemer basert på en såkalt field-reversed configuration (FRC). Selskapet framstiller teknologien som egnet for distribuerte anvendelser, blant annet datasentre. 3345

Kapitalinnhentingen har gått raskt. I april 2026 opplyste NovaFusionX at en Angel+-runde på 700 millioner yuan løftet samlet finansiering til 1,2 milliarder yuan – om lag 175,6 millioner dollar – i løpet av ett år. 42 I august meldte selskapet om ytterligere 1,2 milliarder yuan i pre-Series A-finansiering. Det brakte totalen til 2,4 milliarder yuan og verdsatte selskapet til mer enn 10 milliarder yuan etter kapitalinnhentingen, ifølge omtale av transaksjonen. 34

Den viktigste tidslinjen er likevel mer nøktern enn finansieringsoverskriftene: NovaFusionX sikter mot første plasma i Nova One-maskinen innen utgangen av 2026. 38 Første plasma viser at et eksperimentelt anlegg har nådd en tidlig operativ milepæl. Det er ikke bevis på netto strømproduksjon, en kommersiell reaktor, myndighetsgodkjenning eller pålitelig strømforsyning til datasentre.

Selskapets grunnlegger har sagt at AI-drevet etterspørsel tvinger fusjonsutviklere til å korte ned kommersialiseringsløpet til fem til ti år, fra 30 til 50 år. 37 Det er en ambisjon, ikke en uavhengig bekreftet utbyggingsplan. Ingen steder i verden produserer fusjon kommersiell elektrisitet i dag.

Kina og USA finansierer fusjon på ulike måter

Anslagene for kinesisk fusjonsstøtte varierer, blant annet fordi offentlig og offentlig-nær finansiering er vanskelig å kartlegge. En amerikansk tverrpolitisk kommisjon anslår at Kina siden 2023 har investert minst 6,5 milliarder dollar – nesten tre ganger mer enn USAs energidepartement har brukt på Fusion Energy Sciences i samme periode. Andre vurderinger legger øvre ende av intervallet nær 13 milliarder dollar. 49 Tallene bør leses som anslag, ikke som reviderte totaler.

USA ligger fortsatt foran på private fusjonsinvesteringer. En bransjeoversikt oppga om lag 8,05 milliarder dollar fordelt på 42 amerikanske selskaper, mot rundt 5,14 milliarder dollar i åtte kinesiske selskaper. 8 Modellene er ulike:

• Kina: koordinert deltakelse fra sentrale og provinsielle myndigheter, universiteter, industriaktører og privat kapital, kombinert med en stor innenlandsk kjernekraftindustri. 67
• USA: et dypere marked for venturefinansierte selskaper, støttet av føderale forskningsprogrammer og stadig mer kommersialiseringsrettet støtte. 8

Også den føderale støtten i USA øker. Energidepartementets program Fusion Energy Sciences fikk 790 millioner dollar i budsjettåret 2025, mens ARPA-E i 2026 forpliktet 135 millioner dollar over 18 måneder til fusjonsprosjekter med kommersialiseringsmål. 53

Ingen av finansieringsmodellene fjerner fusjonens grunnleggende tekniske og kommersielle risiko. Høye investeringer dokumenterer ikke at en bestemt teknologi vil levere pålitelig og lønnsom kraft først.

Hvorfor Kinas kjernekraftindustri kan få et fortrinn

Kinas mulige styrke er ikke et bevis på at landet har løst fusjonsutfordringen. Den ligger snarere i evnen til å koble forskning, produksjon og gjentatt utbygging mot et stort hjemmemarked.

Gjentatte byggeprosjekter gir industriell læring

Med 38 reaktorer under bygging ved siden av 64 i drift har Kina en vedvarende prosjektportefølje for reaktorleverandører, komponentprodusenter, entreprenører, operatører og tilsynsmyndigheter. 17 Gjentakelse kan gi mer standardisering, bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft og større innkjøpsvolumer – forhold som kan redusere gjennomføringsrisikoen fra prosjekt til prosjekt.

Koordinert kapital og institusjoner kan få fart på prototyper

Analytikere beskriver Kinas fusjonssatsing som et samspill mellom sentrale og lokale myndigheter, universiteter og store industriaktører. 67 Det kan gjøre overgangen fra laboratorieutstyr til prototyper og produksjonskapasitet lettere, men det garanterer verken bedre reaktorytelse eller lavere kostnader.

Hjemmemarkedet kan gi grunnlag for eksport – på visse vilkår

En moden innenlandsk utbyggingsbase kan hjelpe kinesiske leverandører internasjonalt dersom de kan tilby standardisert teknologi, troverdige leveringstider og finansiering. Eksport vil likevel begrenses av krav til atomsikkerhet, ikke-spredningsregler, geopolitikk, finansieringsvilkår, ordninger for brenselssyklus og økonomien i hvert enkelt prosjekt.

Kort fortalt

Prognosen på 774 TWh gjør tilgang på strøm til et strategisk spørsmål for Kinas AI-ekspansjon. 55 I 2030-perspektivet er den sentrale kjernekrafthistorien fortsatt utbyggingen av konvensjonelle reaktorer, med SMR-er som et mulig supplement senere.

Junhe Atomic er et selskap i tidlig fase med et rapportert mål om demonstrasjon rundt 2031. NovaFusionX har hentet betydelig kapital og sikter mot første plasma i 2026. Men ingen av dem har demonstrert en finansierbar og dokumentert vei til strømleveranser for datasentre. 193638

Fusjon er strategisk viktig i teknologikonkurransen mellom USA og Kina, men er fortsatt en langsiktig satsing. Kinas sterkeste potensielle fordel ligger i å gjøre velprøvd kjernekraft til gjentakbare industriprosjekter, samtidig som landet finansierer avansert fisjon og fusjon parallelt.