Kinas kjernekraftplan for KI: Reaktorer nå, fusjon senere

Kinas svar på et mulig kraftig hopp i datasentrenes strømforbruk er ikke én ny reaktortype, men tre teknologier med svært ulike tidshorisonter. Vanlige kjernekraftverk kan bidra til strømnettet nå og etter hvert som nye anlegg ferdigstilles. Små modulære reaktorer er fortsatt under utvikling, mens fusjon foreløpig handler om forsøk – ikke pålitelig strømforsyning.4719

Hvor stort kan strømbehovet bli?

Konsulentselskapet Wood Mackenzie anslår at alle datasentre i Kina kan bruke 774 terawattimer (TWh) strøm i 2030. Det er omtrent fire ganger dagens nivå og tilsvarer rundt 6 prosent av landets samlede strømforbruk. Kunstig intelligens (KI) er en viktig grunn til at kraftbehovet får oppmerksomhet, men prognosen gjelder ikke bare KI-tjenester. Den er et anslag, ikke et sikkert utfall.14 Mer kraftproduksjon med lave utslipp inngår også i Kinas uttalte mål om karbonnøytralitet innen 2060.1

Vanlige reaktorer kommer først

Kina skal ha 64 reaktorer i drift og 38 under bygging. Reaktorene som bygges, representerer til sammen nesten 40 gigawatt ny kapasitet.4 Det gjør den eksisterende utbyggingen av fisjon – teknologien dagens kjernekraftverk bruker – mer relevant for strømbehovet fram mot 2030 enn planlagte fusjonsanlegg. Kapasiteten er likevel ikke reservert for datasentre; de får strøm fra et større kraftsystem.414

Junhe Nuclear sikter mot 2031

Shanghai-baserte Junhe Nuclear har ifølge omtaler hentet inn 300 millioner yuan i risikokapital. Selskapet utformer et demonstrasjonsprosjekt for en liten modulær reaktor, ofte kalt SMR, og sikter mot drift rundt 2031. Det har også luftet muligheten for å bruke tomter og arbeidskraft fra tidligere kullkraftverk.717

En SMR er en fisjonsreaktor, ikke en fusjonsmaskin. Året 2031 er dessuten et utviklingsmål – ikke en bekreftelse på at anlegget er ferdig eller leverer strøm.717

NovaFusionX: Store investeringer, tidlige forsøk

Fusjonsselskapet NovaFusionX skal ha hentet inn totalt 2,4 milliarder yuan: først 500 millioner, deretter 700 millioner og så 1,2 milliarder yuan i finansieringsrunder før serie A.18 Selskapet utvikler en metode basert på en feltreversert plasmakonfigurasjon. Målet er å skape sitt første plasma innen utgangen av 2026 og oppnå eksperimentell netto energigevinst i 2029.1819 Grunnleggeren har uttrykt et ønske om å korte ned veien til kommersiell fusjon til fem til ti år.19

Første plasma betyr at maskinen har dannet plasma. Selv en eksperimentell netto energigevinst ville ikke i seg selv løse oppgaven med å produsere stabil, brukbar strøm. Selskapets planer for et demonstrasjonskraftverk ligger på 2030-tallet. Fusjon kan derfor ikke regnes som et sikkert bidrag til å dekke den anslåtte etterspørselen i 2030.1219

Kina og USA satser ulikt

Kina kan kombinere reaktorbygging, innenlandsk produksjon og koordinert offentlig støtte. I ett omtalt kinesisk kjernekraftprosjekt leverte nasjonale leverandører mer enn 90 prosent av utstyret.50 For fusjon anslår analysesenteret CSIS at Kina mobiliserte minst 6,5 milliarder dollar i offentlige midler fra 2023 til 2025. Det er et finansieringsanslag, ikke et tegn på at kommersiell fusjonskraft er nært forestående.33

USA har på sin side en betydelig privat fusjonssektor, blant annet med investeringer knyttet til teknologiselskaper, i tillegg til føderal forskning og støtte knyttet til oppnådde milepæler.2732 En amerikansk regjeringsplan sikter mot de første fusjonskraftverkene midt på 2030-tallet, men peker også på mangler innen materialer, infrastruktur, leverandørkjeder og kompetanse.28 Offentlige investeringsbeløp alene avgjør dermed ikke hvilket land som først lykkes kommersielt.

Det avgjørende skillet er når teknologien kan levere strøm: Konvensjonell fisjon bidrar allerede og kan vokse med nye anlegg. Junhe arbeider mot en demonstrasjon i 2031. NovaFusionX arbeider fortsatt mot eksperimentelle fusjonsmilepæler. Økende KI-bruk er en drivkraft for investeringene, men gjør ikke strømmen fra alle tre tilgjengelig samtidig.4719