Forsvarsindustrien kan holde amerikanske batteristartups i live – men kan ikke erstatte elbilmarkedet

Amerikanske batteristartups ser mot forsvarsindustrien som en alternativ vei videre i et mer uforutsigbart bilmarked. Militære systemer trenger pålitelige batterier og sikker tilgang på råvarer. Det skaper muligheter for selskaper som utvikler avanserte anoder, litiumprosesser, resirkulering og annen teknologi som ellers kunne hatt problemer med å nå kommersiell skala.

Men forsvar er en bro – ikke en erstatning for elbilmarkedet. Den amerikanske Defense Logistics Agency (DLA), forsvarsdepartementets innkjøpsorgan for blant annet batterier, kjøper batterier for rundt 200 millioner dollar årlig. Bilindustrien representerer fortsatt et langt større potensielt marked. 31

Derfor er forsvar interessant for batteriselskaper

Batterier brukes til langt mer enn elbiler. De inngår blant annet i droner, radiosystemer, fly og annet militært utstyr som må fungere under krevende forhold.

Energidepartementets nasjonale batteristrategi prioriterer både sikker tilgang på råvarer og innenlandsk bearbeiding for kommersielle og militære formål. 18

Det gir startups en viktig åpning. En militær kunde kan legge større vekt på ytelse, sikkerhet, pålitelighet og leveringssikkerhet enn på lavest mulig pris. Kontrakter, testing og statlig støttede prosjekter kan hjelpe selskaper med å dokumentere teknologien, opprettholde pilotproduksjon og bygge opp industriell kapasitet mens bilprodusenter utsetter eller reduserer kortsiktige bestillinger.

Mulighetene handler dessuten ikke bare om å selge ferdige batterier. De mest strategisk viktige prosjektene kan ligge tidligere i verdikjeden – i materialene og produksjonsinfrastrukturen som alle batterimarkeder er avhengige av.

Hva skal Energidepartementets 500 millioner dollar finansiere?

Energidepartementet har tildelt 500 millioner dollar til sju prosjekter som skal styrke innenlandsk behandling av kritiske mineraler, produksjon av batterimaterialer, batterifabrikker og resirkulering. 712

Flere av tildelingene viser hvor myndighetene mener flaskehalsene ligger:

• Coreshell: 50 millioner dollar til å utvide produksjonen av selskapets metallurgiske silisiumbaserte anodemateriale. 7
• Lilac Solutions: 100 millioner dollar til et planlagt anlegg for direkte litiumutvinning og raffinering ved Great Salt Lake i Utah. Anlegget ventes å åpne innen 2028 og skal etter planen produsere 5 000 tonn litiumkarbonat i året. 4
• Nth Cycle: 100 millioner dollar til behandling av såkalt «black mass», en blanding av materialer fra brukte batterier, for å hente ut blant annet litium- og nikkelforbindelser. 12

Dette er ikke først og fremst innkjøpsavtaler for ferdige militærbatterier. Pengene går til kapasitet tidligere i verdikjeden: utvinning og raffinering av litium, produksjon av avanserte anoder og gjenvinning av verdifulle råvarer fra brukte batterier.

Slike ressurser kan brukes både i forsvarsprogrammer og i sivil batteriproduksjon.

Den nasjonale sikkerhetsbegrunnelsen

Administrasjonens uttalte begrunnelse er mer robuste forsyningskjeder: mindre avhengighet av utenlandske leverandører, styrket nasjonal sikkerhet og mer innenlandsk produksjon av kritiske mineraler og batterimaterialer. 74

Sårbarheten er grunnleggende. Et land kan montere batteripakker på hjemmebane og likevel være avhengig av utenlandske leverandører for raffinert litium, spesialmaterialer, innsatsvarer til resirkulering eller andre komponenter. Energidepartementets batteriplan kobler derfor sikre råvarer og prosessering til innenlandsk produksjon av elektroder, celler og batteripakker. 18

For forsvarsplanleggere handler dette ikke bare om pris. Avhengighet av utenlandsk bearbeiding kan skape risiko for leveransesikkerhet, muligheten til å øke produksjonen raskt og tilgangen på spesialisert teknologi. Støtte til amerikanske batteriselskaper kan dermed begrunnes som et spørsmål om industriell beredskap – ikke bare som energi- eller klimapolitikk.

Hvorfor forsvar ikke kan erstatte elbilmarkedet

Forsvarsmarkedet er strategisk viktig, men relativt lite. DLA opplyser at etaten kjøper batterier for rundt 200 millioner dollar i året. 31 Etterspørselen kan støtte spesialiserte produkter og hjelpe lovende teknologier gjennom en vanskelig periode. Den er likevel ikke stor nok til alene å skape produksjonsvolumene, leverandørnettverket og kostnadskuttene som massemarkedet for biler kan gi.

Bilproduksjon er viktig fordi skala endrer batteriøkonomien. Store fabrikker kan fordele kostnader til utstyr og ingeniørarbeid på flere enheter. Kunder som kjøper i høye volumer, presser samtidig produsentene til å forbedre produksjonsutbytte, levetid og pris.

Forsvarsprogrammer kan hjelpe en startup frem til neste teknologiske milepæl. Det er imidlertid først og fremst bilmarkedet som avgjør om teknologien blir en bred plattform for masseproduksjon.

En dreining mot forsvar bør derfor ikke tolkes som et bevis på at batteriselskapene har gitt opp elbiler. Det er mer presist å se den som en diversifiseringsstrategi: Selskapene bruker nasjonal sikkerhet og offentlige midler til å bevare kapasitet frem til den sivile etterspørselen blir sterkere eller mer forutsigbar.

Et tydelig politisk paradoks

Tildelingene synliggjør også en spenning i amerikansk batteripolitikk. Den såkalte One Big Beautiful Bill ble i den aktuelle rapporteringen beskrevet som en lov som fjernet insentiver til batterier og elbiler. Samtidig fortsetter administrasjonen å finansiere innenlandske mineral- og batteriprosjekter med henvisning til nasjonal sikkerhet. 134

De to standpunktene er ikke helt identiske. En regjering kan være mot subsidier til forbrukere som kjøper elbil, samtidig som den støtter innenlandsk produksjon av materialer den anser som strategisk viktige.

Men industrigrunnlaget henger sammen. Gruver, raffinerier, resirkuleringsselskaper, leverandører av anode- og katodematerialer, celleprodusenter, ingeniører og produsenter av spesialutstyr kan levere til både sivile og militære kunder.

Det betyr at en svekkelse av elbiløkosystemet også kan gjøre det vanskeligere å bygge en robust batteriforsyning til forsvaret. Energidepartementets støtte kan dempe presset, men fjerner ikke behovet for varige private investeringer og stabil kommersiell etterspørsel.

Dette bør følges med på

Tilskuddene bør først og fremst ses som et sikkerhetsnett i industripolitikken, ikke som en full reversering av administrasjonens overordnede elbilpolitikk.

Effekten vil avhenge av om mottakerne klarer å gjennomføre prosjektene til rett tid, nå kommersiell kvalitet og produksjon, tiltrekke seg privat kapital og finne kunder utenfor offentlige programmer.

Hovedpoenget er enkelt: Forsvarsmarkedet kan gi amerikanske batteristartups en verdifull livline fordi nasjonal sikkerhet kan gjøre det mulig å betale for innenlandsk kapasitet før teknologien er fullt ut konkurransedyktig på pris. Den langsiktige testen er likevel sivil skala.

Hvis bilmarkedets etterspørsel og investeringer svekkes for lenge, kan forsvarsstøtte bevare strategisk viktige nisjer – uten å skape den store og kostnadseffektive batteriindustrien USA til slutt trenger.